Gi folk tryggheten tilbake i ordningen med arbeidsavklaringspenger!

1. Fra 2018 innførte regjeringen en rekke innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). Innstrammingene har ført til at mennesker som er syke mister inntekt og blir gående uten økonomisk trygghet. 

Flere har fått det vanskeligere økonomisk. Vi må gi folk tryggheten tilbake!

Les SVs forslag i Stortinget om å gi folk tryggheten tilbake i ordningen med arbeidsavklaringspenger: 

https://ra.essens.no/queryservices-ng/redirect?udid=MA-S2-1602252855-UVAY89Q&cid=1885&qid=1602320235_26khbD&aid=510&rankd=1

Effektivitet og tillit i omsorgsarbeid

Kunsten i omsorgssektoren er å balansere mellom effektive arbeidsprosesser og innovasjon på den ene siden, og sette den omsorgstrengende i sentrum og gi individuell omsorg ved hjelp av et tillitsbasert samarbeid mellom omsorgsmedarbeidere, hjelpetrengende og pårørende på den andre. Byrådet i Oslo med byråd Inga Marte Thorkildsen i spissen forstår disse aspektene godt og reformerer helse-Oslo på en ikke-profitt- men tillitsbasert måte. 

Nærhet til pleietrengende og tillit er viktige stikkord i dette arbeidet. Det skal være pleietrengendes individuelle behov som skal styre tilbudet de får, ikke lønnsomhet i driften. Tillit skal ligge i bunn for samarbeidet mellom pasienten, dens pårørende og yterne av helsetjenestene, ikke overdreven bruk av rapportering og måling. 

Effektive arbeidsprosesser og velferdsteknologi er kjempe viktige verktøy i helsearbeidet. Teknologiske løsninger kan brukes som verktøy i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og for å hjelpe mennesker til bedre å mestre eget liv og helse. Omsorgstjenestene utgjør 1/3 av den kommunale virksomhet. Det som skjer i omsorgssektoren er derfor avgjørende for hele kommunen. 

Samtidig kan ingen prosesseffektivisering eller innovasjonsteknologi erstatte den menneskelige omsorgen. Det er kraften fra mennesket til mennesket som helbreder; det er de varme hendene som får den hjelpetrengenede til å mestre sin svakhet, sin hverdag. Derfor er det ytterst viktig at ansatte i omsorgssektoren får gode arbeids- og utviklingsvilkår selv. 

Ikke profitt- men tillitsbasert omsorgsarbeid er et godt stykke på vei til et varmt samfunn og en helt annen tilnærming enn den høyresiders byråder har hatt i Oslo de siste 18 årene!

Tøyenløftet begynner nå!

Høyre, Venstre, FrP, KrF og Arbeiderpartiet vil ikke opprette et velferdssenter for narkomaner og rusavhengige i Oslo

Bystyreflertallet vil ikke opprette et velferdssenter for narkomaner og rusavhengige

Jeg foreslår, sammen med Ivar Johansen og Kaveh Atei, å etablere et velferdssenter for narkomaner og rusavhengige fordi rusavhengige trenger et sted å bli tatt alvorlig som mennesker som også har ressurser og kan bidra selv om de ruser seg. Et velferdssenter som vi foreslår, vil kunne skape et langt bedre liv for den det gjelder. Det vi gjør nå, å jage dem bort fra ”synet”, er slitsomt og uhensiktsmessig for alle parter, enten det er hjelpeapparatet, politiet eller de rusavhengige.

Den verste tenkelige ”utviklingen” et menneske kan havne i, er å ødelegge seg selv. Sakte men sikkert. Og selvødeleggelsen, tenker jeg, blir bare forsterket av  å ikke bli behandlet som et menneske. Rusavhengige trenger først og fremst sosialfaglig og praktisk bistand, ikke politirazziaer. De trenger helsehjelp, råd, veiledning og forebygging, gitt av kyndige folk. 

Vi foreslår et velferdssenter for narkomaner som kan komme hit og føle seg å være en del av noe, en del av samfunnet. Her kan man få tilbud til lavterskelarbeid. Her kan man vaske tøy eller få seg litt mat. I et slikt senter kan de oppleve en mer human og meningsfylt hverdag.

Noen av argumentene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet mot å opprette et slikt velferdssenter er slående og har et likhetstegn med argumentene de kan bruke når de vil forby tigging. For de frykter at det vil bli flere tiggere, flere asylsøkere, ja, det vil bli flere rusavhengige hvis man gjør noe for disse utsatte gruppene.

”Det vil komme flere rusavhengige til hovedstaden, hvis vi får et velferdssenter for rusavhengige,” skriver de i merknadene. Er det ikke bra i så fall? Er det ikke bra at flere rusavhengige søker seg til en institusjon som fungerer? Er det ikke bra at flere kan føle seg som mennesker og flere kan få en kortere vei tilbake til et rusfritt liv? 

En rusavhengig har lagt inn en kommentar i min kollega og medforslagsstiller Ivar Johansen sin blogg. Der begynner setningen med en liten bokstav og et par ord mangler. Men hva han mener kommer helt tydelig frem: ”bra at noe sånt kommer på plass for oss som har problemer med rus ,- et hvor vi kan møtes på våre premisser og en mulighet og sjans til bedre livskvalitet og nye kontakter”.

Hvordan skal vi forklare ham at ”noe sånt ikke kommer på plass”? At Oslo bystyre vil ikke gi ham ”en mulighet og sjans til bedre livskvalitet og nye kontakter”?