En skuffende regjeringsavtale

Publisert 8. mars på Sverige mot rasisme, http://sverigemotrasism.se/opinion/flyktingbloggen/2014/03/08/en-skuffende-regjeringsavtale/

“Avtale og gjennomføringspunkter om utlendingsfeltet” eller den såkalte “asylavtalen” er nå   fremforhandlet av Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre. Avtalen har underpunkter for å regulere håndtering av saker og engangs amnesti for asylbarna, asylmottak, familieetablering/familiegjenforenng, arbeidsinnvandring og integering.

Barneamnestiet er et trist kappitel å lese. Det virker som det blir en brøkdel av lengeventende barn som vil bli påvirket. Fordi det er svært strenge krav på hvilke barn som kan få asyl, med blant annet krav om at det skal finnes returavtaler med land de kommer fra og at deres foreldre skal ha bidratt til å avklare sin identitet. NOAS regner med at det kan handle om så mange som rundt 170 barn som kan få amnesti, mens det antas å være minst 750 asylbarn i Norge. Mange av barna kjenner vi verken ansiktene eller historiene til. Dette skal være det strengeste og minst rettferdige barneamnestiet som man noen gang har hatt i Norge.

Avtalen foreslår en “varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon”. Det er imidlertid svært usikkert om de foreslåtte endringer vil gi et klarere regelverk for barna. Det fins begreper i avtalen som “barnefaglig forsvarlig” som ingen har hørt om og som gjør en usikker på om endringer vil mmedføre et klarere regelverk for barna.

Avtalen skisserer ny mottaksstruktur hvor man blant annet skiller mellom såkalt ”integreringsmottak” og ”retursentere”.  Man er redd dette kan føre til å måtte flytte flere ganger all den tid når asylsøkere, særlig familier med barn, egentlig trenger er mest mulig ro og stabilitet. Opprettelse av retursentere kan føre til kompleksitet og mindre fleksibilitet i mottaksstruktur.  Man har i tillegg negative erfaringer med ventemottakene, som til slutt førte til avviklingen av disse i 2010, som bl.a. at folk ble i større grad ”klientifisert og pasifisert i disse enn ordinære mottak” [1]

I avtalen legges det opp til bruk av flere lukkede mottak, men lukkede mottak er ikke løsningen, verken for asylsøkere som er syke, kriminelle eller med avslag. Det er også grunn til å være bekymret over at såkalt “mer effektiv saksbehandling og raskere retur av personer uten lovlig opphold og kriminelle” vil svekke rettsikkerheten til asylsøkerne.

Avtalen bringer innstramminger på muligheten for å få ektefeller og familiemedlemmer til Norge. Når inntektskravene blir forhøyet, og 24-års grensen for ekteskapsinngåelse økes, vil det føre til at mange nordmenn ikke får den de elsker til Norge.

Med avtalen vil Norge ”prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering”. Dette er et svært kritikkverdig punkt. Vi kan ikke tilby hjelp til mennesker på flukt ut fra hvilken utdanning eller arbeidserfaring de har. Vi har et humanitært og internasjonalt ansvar som går på å beskytte alle flyktninger.

Dette er en langt fra komplett gjennomgang av punktene som er kommet i avtalen mellom regjeringspartiene Høyre og FrP, og støttepartiene Venstre og KrF. Men som første inntrykk, ser dette til å være en avtale som forsøker å stramme inn, men som ikke vil endre mye i Norges asyl- og innvandringspolitikk. Den ser dessverre heller ikke ut til å bringe en mer humanitær løsning til barn på flykt – verken som en engangs amnesti eller som en varig ordning.

Gülay Kutal
Leder for SVs etniske likestillingsutvalg