Viser innlegg med etiketten Terror. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Terror. Vis alle innlegg

søndag 11. august 2019

Regjeringen må stoppe Islamofobi og rasisme!


Først en liten oppsummering av innlegget på tyrkisk:

Halk kahramanca durdurmasaydı, ırkçı terörist dün Bærum'daki camide pek çok can almış olacaktı. Erna Solberg rasizmle beraber mücadele edeceğiz diyor ama önce kendi hükümeti içindeki islam karşıtı tutumları önlemesi lazım. Sonra da hiç vakit geçirmeden islamofobiyi ve rasizmi durdurma planı hazırlayıp uygulamaya geçirmek zorunda! SV'nin bu konudaki önerilerini aşağıda görebilirsiniz.



Politiet bekrefter at mannen i 20-årene avfyrte flere skudd inne i moskeen i Bærum, og at saken etterforskes som et forsøk på terrorhandling.

– Kartleggingen har vist at gjerningspersonen har høyreekstreme holdninger. Har uttrykt holdninger til støtte for Quisling, og har innvandringskritiske holdninger, sier fungerende enhetsleder ved Oslo politidistrikt Rune Skjold.

Hadde det ikke vært til modige folk i moskeen, hadde høyrekstremistisk terror tatt mange menneskeliv.

Erna Solberg sier at vi skal bekjempe rasisme sammen.  Men, ord er ikke nok. Hun må først begynne med sin egen regjering og jobbe med islamfiendtlige holdningene til egne folk!

Stortinget har vedtatt SVs forslag og bedt Solberg-regjeringen utarbeide og iverksette en ny, nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering. Dette arbeidet må hun ta på alvor. Som den siste skytingen viser, handler det dessverre intet mindre enn menneskeliv nå!

Her er SVs forslag:

Handlingsplanen mot antisemittisme bør være en modell og inspirasjon for en handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak. Planen og dens virkemidler må følges opp med finansering. Den bør inkludere tiltak som kan deles opp i tre kategorier: kartlegging, forebygging og adressering.
Kartlegging bør minst inkludere
  • en regelmessig befolkningsundersøkelse for å undersøke problemet og gi oss muligheten til å sette inn mer målrettede tiltak
  • en undersøkelse av om det er kompetanse, ressurser og gode nok rutiner i politiet til å registrere hatkriminalitet i alle politidistrikter
  • mer forskning på islamofobi og muslimfiendtlighet
Forebyggingen bør minst inkludere å
  • utvikle læringsressurser til lærerutdanningene og lærere i skolen
  • finansiere initiativer som bidrar til økt kontakt mellom muslimer og ikke-muslimer i samfunnet
  • etablere pilotprosjekt sammen med muslimske trossamfunn hvor unge muslimer reiser til skoler for å fortelle om hvordan det er å være muslim i Norge
  • bidra til lokale handlingsplaner i kommunene fordi utfordringene vil være ulike fra kommune til kommune
Adresseringen bør minst inkludere
  • å opprette et lavterskeltilbud for muslimer som opplever hat (f.eks. en telefontjeneste)
  • å bidra til økt sikkerhet rundt moskeer i forbindelse med arrangementer med mange mennesker
Videre må regjeringen med underliggende etater sammen med fageksperter og aktører i sivilsamfunnet utarbeide en egnet plan.
Nå er tiden inne for at samfunnet anerkjenner norske muslimers alvorlige utfordringer og står opp for deres rett til frihet fra diskriminering og hat.


------

lørdag 11. mai 2019

Antirasistisk samling på Utøya



Det var veldig spesielt å være på Utøya i dag, den 11. mai 2019! Jeg kjenner at jeg er fortsatt veldig, veldig lei meg for de flotte menneskene som har mistet sitt liv på skjebnedagen den 22. juli 2011. Det som skjedde var en av tidenes verst tenkelige rasistisk-politisk terrorhandling!

Det er viktig å ta være på Utøyas fortid, men også finne en balanse mellom fortiden og fremtiden. Konferansen og antirasistisk samlingen som ble holdt i dag* er et godt eksempel på arrangement som kan og bør finne sted på Utøya. Jeg var stolt over de flotte innlederne og engasjementet da vi satt og diskuterte rasisme og jobbet med ”Fiendebilder og strategier” som var samlingens hovedtema.

Antirasistisk kamp må fortsette. Som Ali Esbati sa i dag, vi må forstå hvorfor en slik hendelse skjedde i Norge både for å kunne hindre at det samme skjer igjen, men også fordi rasismen påvirker oss alle sammen i alle dager. Ytringsansvar er like viktig som ytringsfrihet. Og alle debatter må være på et ”historisk opparbeidet sosialt anstendighetsnivå”!


* Arrangører: Antirasistisk Senter, Minotenk, Skeiv Verden og Landsforeningen mot rasisme (LMR)


torsdag 12. november 2015

Arbeid med høyreekstremisme må tas på alvor

Vi kondolerer Sverige og alle som ble rammet i terroraksjonen i Kronans skole. Det som nå skjer i Sverige, er en påminnelse om at hat og rasisme kan føre til ekstreme forhold som terror og mord. Vi ser at det har vært en klar økning i antall voldelige uttalelser, så kom ildspåsettelsene og så skoledrap. Når dette skjer i Sverige, kan det fort skje liknende hendelser i Norge.

Mange blir redde nå. Ekstremisme kan være både politisk og religiøs motivert. Det er nå det er viktig at vi holder sammen, at vi klarer å inkludere de som er i risikosonen på begge sider.  Akkurat nå er det igjen høyreekstremisme som har slått til. 22. juli 2011 opplevde Norge også et massivt terrorangrep der rasisme og hat var motivene. I etterkant av dette er det kommet en rapport fra 22. juli-kommisjonen og en stortingsmelding for 2012-2013, men det ser ikke ut til å ha ført til en økt nasjonal satsing for å forebygge høyreekstremisme og hatkriminalitet.

Vi mener derfor at det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter til å arbeide mot alle former for ekstremisme og sivilsamfunnet må styrkes med flere stilinger, og det bør også lages en nasjonal plan for å jobbe med høyreekstremisme. PSTs arbeid med høyreekstremisme må intensiveres, og ikke minst det bør lages en nasjonal definisjon på hva hatkriminalitet er, og standarder og rutiner for hvordan slike saker skal håndteres, bør utarbeides. Hatkriminalitet bør også defineres som et arbeids- og satsningsområde i Politiet. Det er nå på høy tid at arbeidet med høyreekstremisme intensiveres!


Gülay Kutal

Leder for SVs etniske likestillingsutvalg

onsdag 22. juli 2015

Kabusla yüzleşmek


Norveç’te Anders Breivik’in nefret dolu katliamının ardından 4 yıl geçti ve Norveç bu 22 Temmuz günü yeniden Utøya katliamıyla yüzleşiyor. Katliamın dördüncü yılında Türkiye Suruç'ta ölen gençler de anıldı.

Hükümet binalarına bombanın ilk atıldığı yerde açılan 22 Temmuz Merkezi'nde, Breivik’in bombayı içinde bırakıp kaçtığı minibüsün parçaları gibi tüm çıplak gerçekler ve bunların yanısıra katliamın dakika dakika gelişimi bir zaman cetveli içinde sergileniyor. Bilginin nefret, şiddet og ekstremizmle mücadelenin tek yolu olduğunun ayrımında olarak, 22 Temmuz Merkezi’nin ana amacı da halkı olanlar hakkında bilgilendirmek.

Işçi Partisi Gençlik Kolu’nun (AUF) o gün toplandığı Utøya adası da bugün halka açıldı. Bugün adada yapılan anma töreninden önce ölen gençlerden birinin babasıyla yapılan röportajda acılı baba, burada acıların paylaşılmasının kendisi için ne kadar önemli olduğunu söyledi. Ada, bugün terörün ve acımasızlığın içinden çekilip bir anlamda yeniden halka dönüyor.

Işçi Partisi Gençlik Kolun’nun yeni başkanı Mani Hüseyni nin müslüman kökenli oluşu da sembolik olarak son derece önemli. Bilindiği gibi Breivik gerçek bir İslam düşmanı olarak, işçi Partisi’nin Norvec’e müslüman girişine göz yumduğu, Norveç’i müslümanlara teslim ettiği ”gerekcesiyle”bu katliamı gerçekleştirmişti. Acaba Brevik su an hücresindeki televizyondan anma törenini naklen izlerken neler düşünüyor?

Bu arada Breivik’in Siyaset Bilimi okumak üzere Oslo Üniversitesi’ne basvurdugunu da eklemek gerek. Başvurusu kabul edilmekle beraber, derse devamın pratik koşullarını yerine getiremeyeceği için ”egitimi” mümkün olmayacağa benziyor. Kendisine play station verilmezse açlık grevine gideceğini söyleyen Breivik, tüm Norvec’i şaşkına çevirmeye, nerfretleri yeniden üzerine çekmeye devam ediyor.

Bugünkü törende Suriye kökenli genç AUF başkanı Mani Hüseyni konuşmasında şunları söyledi: ”22 Temmuz’da Norveç fakirleşti. Arkadaşlarımız su an hayatta olsalardı Norveç kuşkusuz biraz daha ilerde olurdu. Onları düşünmeye, özlemeye devam etmeliyiz. Bu şekilde onlar da bizimle olup, geleceği biçimlendirebilirler.”

22 Temmuz’da hayatlarını kaybedenler için adada yapılan daire şeklindeki anıtta, aralarında Gizem Dogan’in da olduğu öldürülen gençlerin adları yazılı. Anıt sonsuzluk ve beraberliği temsil ediyor.

Mani Hüseyni konuşmasını ”Yoldaşlarimizi hatırlamak ve anmak için buraya gelebiliriz,” diye sürdürüyor. ”Birarada durmaya, birbirimizi sevmeye devam etmeliyiz,” diyor. ilginç olan Hüseyni’nin bu kısa ve anlamlı konuşmasında Suruç’daki katliama da yer vermesi. Gençlerin terör kurbanı oluşu açısından birbirine benzeyen bu iki olay arasında paralellik kuruyor. ”30 Kürt ve Türk sosyalist genç, Kobani’ye giderken terörün şidetiyle karşılaştılar. Biz  de yaşadık onların yakınlarının duydukları acıyı,” diye ekliyor.

Hüseyni’nin konuşmasındaki son sözleri söylenebilecek en anlamlı sözler:

”Ekstremizme karşı birlikte mücadele etmeliyiz. Norvec’te bizler sağ ekstremist terörün kurbanı olduk. Nefret ve yabancı düşmanlığı, rasizm… tehlikeli akımlar. Bizler bunlara karşı insan onurunu koruyacağız. Herşeyi yapacağız böyle bir kabusu bir daha yaşamamak için. Asla unutmayacağız!"

mandag 6. oktober 2014

Forebygge ekstremisme

"Det er mulig å snakke om to typer ekstremisme: islamistisk ekstremisme og islamfiendtlig høyreekstremisme. Disse gruppene påvirker hverandre negativt og vi må nok forvente mer polarisering," skriver jeg i flyktningbloggen i dag.

http://sverigemotrasism.se/opinion/flyktingbloggen/2014/10/06/forebygge-ekstremisme/



Forebygge ekstremisme


Ekstremisme i dag er fortsatt fra marginale grupper og enkelte individer. Det er mulig å snakke om to typer ekstremisme: islamistisk ekstremisme og islamfiendtlig høyreekstremisme. Disse gruppene påvirker hverandre negativt  og vi må nok forvente mer polarisering. Forskjellen mellom disse og tidligere ekstreme bevegelser, som for eksempel nynazisme, er at mens nynazisme og lignende ideologier fikk tydelig motstand fra folket, er det nå mer aksept i samfunnet for både islamistisk ekstremisme og islamfiendtlig høyreekstremisme, og disse kan få religiøs eller kulturell støtte.
Når unge mennesker som er vokst opp i Norge blir inspirert eller tiltrukket  av islamistisk ekstremisme, skyldes dette nok først og fremst en religiøs og ideologisk overbevisning, men den vil også kunne skyldes den svake tilknytningen til det norske samfunnet og søken etter anerkjennelse, status og identitet.
For å sikre tilhørighet og forhindre å falle utenfor, vil flere ting kunne hjelpe: utdanning, jobb eller kompetansegivende tiltak til alle under 25 år; bekjempe systematisk eller institusjonell rasisme, og bevisst eller ubevisst rasisme hos det enkelte mennesket; dyrke en samfunnsideal med flerkulturellhet som hovedforutsetning; gi barn muligheten til å bygge opp en sterk, flerkulturell identitet hvor den kan føle seg norsk og afrikansk, norsk og muslim, norsk og somalisk, gi barn og unge muligheten til å lære seg sitt morsmål på skolen; gi tydelige tegn på at det er en flerkulturell virkelighet som er velkommen i Norge; ikke gi kollektiv skyld og ansvar til innvandrere eller muslimer; et utdanningssystem som også gir kunnskap om opprinnelseslandets kultur, historie og språk, samt promoterer en identitetsforståelse som kan fint bestå av flere tilhørigheter, styrker minoritetsungdommens ståsted i storsamfunnet.
Med et slikt ståsted kan de både være glad i den norske og i den ”andre” virkeligheten.  I et slikt ståsted kan jenter og gutter være sterke nok til å vite om og forsvare sine rettigheter uten å ”brenne alle sine broer” med sine foreldre. I et slikt ståsted kan de være kritiske til og utstyrte mot ideologier og holdninger som både rasisme og ekstrem islamisme. De muslimske trosamfunnene har også uten tvil en viktig rolle i å vise hva  islam som religion står for og ta tydelig avstand fra all ekstremisme som kjøres i islams navn.
Islamfiendtlig høyreekstremisme, på den andre siden, består av løse nettverk med ekstreme enkeltpersoner. Grupper eller ledere som kan være samlende, er foreløpig fraværende. Dette miljøet virker mindre handlingsorienterte, men voldelig aksjon fra islamistiske ekstremister kan få de til å organisere seg og slå tilbake. Så må man huske at her er det enkelt personer som har kapasitet til å gjennomføre terroraksjoner.
Briviks tanker med ”snikislamisering”, maktovertagelse fra muslimene, krig med forræderne… er kjente. Vold fra disse miljøene var forventet. 11.9 førte til kritikk av muslimske land og muslimer som kommer fra dem: ”war of civilizations”. For å overkomme islamofobi hos unge mennesker, må det satses på å få dem se ikke bare se de konservative dimensjonene av islamisme, men også de humane sidene ved islam.
Ungdommen må lære og forsvare religiøs toleranse.
Vi må fremme toleranse og bekjempe ekstremisme og rasisme på internet og sosiale medier. Forebyggende arbeid må realiseres i grunnplan i kommuner ved bevissthet og samarbeid mellom barnevern, NAV, skole, helsevesen, politiet, frivillige organisasjoner og ikke minst familiene. SVs konkrete forslag mot ekstremisme er:
1. Exit-tiltak for å få ungdom ut av miljøene.
2. Forebygging gjennom barnevern, skole, inkludering og psykiatri.
3. Strengere våpenkontroll.
4. PST-fokus på ekstreme islamistiske og islamfiendtlige miljøer.
5. Balansere sikkerhet med personvern.
6. Flomlys på ekstremistiske miljøer.
Utover det, bør essensen i det forebyggende arbeidet for venstresiden være å fortsette å jobbe for et godt integrert samfunn der vi alltid snakker om ”vi”, men ikke ”oss” og ”de andre”.

søndag 27. mai 2012

Kultur mot terror

Det var en stor ære og meget spesiell opplevelse å gi ærespris til tvillingbrødrene til en av de flotte Utøya-ungdommene, Gizem Dogan. Glad jeg fikk denne æren i forbindelse med en språkfestival. Vi må møte innvandringsskeptikerne ved å satse på kulturelt mangfold - vise hvor mye rikere den enkelte og samfunnet blir når forskjellige kulturer møter hverandre.



fredag 20. april 2012

Den politiske situasjonen - mitt innlegg i SVs landsstyremøte i dag

Takk til en flott åpningstale fra Audun. I disse dager hvor tidenes mest grusomme terrorhandling stilles til retten, trenger vi mer enn noen gang et visjonært parti som SV og en visjonær leder som Audun Lysbakken. Han har sagt tidligere:


"Jeg vil foreslå et tredje standpunkt som grunnlag for vår politikk. Et som verken er assimilering eller kulturrelativisme. Det tredje standpunkt handler om å insistere på at vi skal være én nasjon. Det som binder oss sammen er ikke hvor lang slektstavle vi har i Norge, men at vi bor her og er glad i dette landet. I den norske nasjonen er det derfor plass til mennesker med røtter og tilhørighet også andre steder i verden.

Det tredje standpunkt handler om å insistere på at vår nasjon skal ha noen felles, ufravikelige verdier. Det vil foregå politisk kamp om hva disse skal være, men jeg vil foreslå demokrati, likestilling og sosial likhet. Vi må være kompromissløse på de felles verdiene og spillereglene. De må gjelde alle, og vi må kreve at de respekteres av alle, og at alle tilpasser seg dem.
Det tredje standpunkt handler om å akseptere religiøst og kulturelt mangfold utover disse felles grunnverdiene. Om å se ulik bakgrunn og identitet som en styrke for Norge, ikke en trussel." 


Glad for Inga Martes fokus på asylbarn og forsikringen om at hensyn til barna skal komme foran hensynet til innvandring. Men nå må det skje noe snart; ellers mister vi troverdigheten!


Jeg er også glad for Auduns fortsatt fokus på frafall fra videregående opplæring. God eierstyringsprinsipper i virksomhet som kommunen eier og driver, må inneholde et prinsipp som går på å forplikte seg til å ansette lærlinger. Årsrapporter fra flere virksomheter som Oslo kommune styrer, viser at det er manglende resultater i å ha lærlinger. Vi må jobbe for at staten også forplikter seg og er mer konkret på å ta i  mot lærlinger.


Den største reformen i vår tid er barnehagereformen. Å sikre alle barn fra ett-årsalderen rett til barnehageplass og gratis kjernetid har betydd mye for barna og for foreldrene. Nå er det viktig å sikre kvaliteten i barnehagene, så som:
- førskolelærere og kompetent personale gjennom rekrutteringstiltak og etterutdanning
- ledelsesressurser og krav til minimumsbemanning
- plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslep
- strategi for gode språkmiljøer


Dette er noen av punktene i et privat forslag Marianne Borgen og jeg har sendt fram til bystyrebehandling. Jeg er glad for at Kristin kommer med lovforslag som går på å begrense utbytte og sikre grunnbemanning. Jeg håper vi klarer å lovfeste flest mulig tiltak for å sikre god kvalitet i barnehagene.

tirsdag 25. oktober 2011

Turkiye ve Norvec'te teröre nasil tepki veriliyor?

En sammenligning av reaksjoner mot terror i Tyrkia og Norge

Dessverre kun på tyrkisk. Venter å bli oversatt når jeg får tid.

Nefretle degil, sevgiyle...