Nei til en forbudlinje for å "redde" jødenes og muslimenes guttebarn fra deres foreldre

Jeg er svært skuffet over at SVs landsstyre med knapt flertall har vedtatt et forbud – ovenfra og ned, og uten å tenke på forslagets konsekvenser. Kjenner ikke igjen mitt parti som aldri pleier å forhaste seg i viktige, kompliserte spørsmål. Kjenner ikke igjen mitt parti som nå har valgt å kjøre en forbudlinje for å "redde" jødenes og muslimenes guttebarn fra deres gurusomme foreldre!

"Å innføre en aldersgrense for omskjæring av gutter” er det samme som å ”forby omskjæring av gutter som er under den aldersgrensen”. Det er ikke sikkert at de som støtter forslaget ser eller innrømmer at forslaget ikke bare er å innføre en aldersgrense, men faktisk å forby omskjæring av gutter under den aldersgrensen. Et forbud vil neppe forhindre omskjæring av guttene, fordi ingen forbud hjelper mot en sterk religiøs overbevisning.

I tillegg når man foreslår et lovforbud, må man også tenke gjennom om:
a) hvordan man skal håndheve loven,
b) hva straffen for å ikke adlyde loven skal være.

For å håndheve en slik lov, må man for det første forhindre at inngrepet skjer og for det andre kontrollere at grepet ikke har skjedd. Skal man da kontrollere gutters tiss i helsestasjoner og senere ved legebesøk? Og straffe jødiske og muslimske foreldre dersom det har skjedd – enten ved farlige metoder her i landet eller i utlandet?

Og hva slags straff skal vi mene vil være riktig for disse foreldrene? Skal vi bruke pengestraff, i så fall hvor hard straffen skal være, vil vi mene? Hvis vi skal bruke fengselsstraff, hva vil vi mene at varigheten av straffen skal være? 14 dager, 1 år, 6 år…? Hva kan vi tenke oss at vil skje dersom foreldrene anker til menneskerettighetsdomstolen? Jeg tror nok at de kommer til å få medhold.
Dessuten, hvor sannsynlig er det ikke at barnet hvems foreldre er straffet for å ha omskjæret ham, når han blir voksen og hvis han også tenker som sine foreldre, saksøker staten for å ha straffet sine foreldre for å en gang ha hatt den samme overbevisningen som han nå selv har?

Det virker som om tilhengere av forslaget har bevisst styrt unna alle refleksjoner omkring hvordan en slik lov vil kunne arte seg i praksis. Det er rett og slett useriøst symbolpolitikk. Skuffet!

"Det er mulig å snakke om to typer ekstremisme: islamistisk ekstremisme og islamfiendtlig høyreekstremisme. Disse gruppene påvirker hverandre negativt og vi må nok forvente mer polarisering," skriver jeg i flyktningbloggen i dag.

http://sverigemotrasism.se/opinion/flyktingbloggen/2014/10/06/forebygge-ekstremisme/

Forebygge ekstremisme

Ekstremisme i dag er fortsatt fra marginale grupper og enkelte individer. Det er mulig å snakke om to typer ekstremisme: islamistisk ekstremisme og islamfiendtlig høyreekstremisme. Disse gruppene påvirker hverandre negativt  og vi må nok forvente mer polarisering. Forskjellen mellom disse og tidligere ekstreme bevegelser, som for eksempel nynazisme, er at mens nynazisme og lignende ideologier fikk tydelig motstand fra folket, er det nå mer aksept i samfunnet for både islamistisk ekstremisme og islamfiendtlig høyreekstremisme, og disse kan få religiøs eller kulturell støtte.

Når unge mennesker som er vokst opp i Norge blir inspirert eller tiltrukket  av islamistisk ekstremisme, skyldes dette nok først og fremst en religiøs og ideologisk overbevisning, men den vil også kunne skyldes den svake tilknytningen til det norske samfunnet og søken etter anerkjennelse, status og identitet.

For å sikre tilhørighet og forhindre å falle utenfor, vil flere ting kunne hjelpe: utdanning, jobb eller kompetansegivende tiltak til alle under 25 år; bekjempe systematisk eller institusjonell rasisme, og bevisst eller ubevisst rasisme hos det enkelte mennesket; dyrke en samfunnsideal med flerkulturellhet som hovedforutsetning; gi barn muligheten til å bygge opp en sterk, flerkulturell identitet hvor den kan føle seg norsk og afrikansk, norsk og muslim, norsk og somalisk, gi barn og unge muligheten til å lære seg sitt morsmål på skolen; gi tydelige tegn på at det er en flerkulturell virkelighet som er velkommen i Norge; ikke gi kollektiv skyld og ansvar til innvandrere eller muslimer; et utdanningssystem som også gir kunnskap om opprinnelseslandets kultur, historie og språk, samt promoterer en identitetsforståelse som kan fint bestå av flere tilhørigheter, styrker minoritetsungdommens ståsted i storsamfunnet.

Med et slikt ståsted kan de både være glad i den norske og i den ”andre” virkeligheten.  I et slikt ståsted kan jenter og gutter være sterke nok til å vite om og forsvare sine rettigheter uten å ”brenne alle sine broer” med sine foreldre. I et slikt ståsted kan de være kritiske til og utstyrte mot ideologier og holdninger som både rasisme og ekstrem islamisme. De muslimske trosamfunnene har også uten tvil en viktig rolle i å vise hva  islam som religion står for og ta tydelig avstand fra all ekstremisme som kjøres i islams navn.

Islamfiendtlig høyreekstremisme, på den andre siden, består av løse nettverk med ekstreme enkeltpersoner. Grupper eller ledere som kan være samlende, er foreløpig fraværende. Dette miljøet virker mindre handlingsorienterte, men voldelig aksjon fra islamistiske ekstremister kan få de til å organisere seg og slå tilbake. Så må man huske at her er det enkelt personer som har kapasitet til å gjennomføre terroraksjoner.

Briviks tanker med ”snikislamisering”, maktovertagelse fra muslimene, krig med forræderne… er kjente. Vold fra disse miljøene var forventet. 11.9 førte til kritikk av muslimske land og muslimer som kommer fra dem: ”war of civilizations”. For å overkomme islamofobi hos unge mennesker, må det satses på å få dem se ikke bare se de konservative dimensjonene av islamisme, men også de humane sidene ved islam.

Ungdommen må lære og forsvare religiøs toleranse.

Vi må fremme toleranse og bekjempe ekstremisme og rasisme på internet og sosiale medier. Forebyggende arbeid må realiseres i grunnplan i kommuner ved bevissthet og samarbeid mellom barnevern, NAV, skole, helsevesen, politiet, frivillige organisasjoner og ikke minst familiene. SVs konkrete forslag mot ekstremisme er:

1. Exit-tiltak for å få ungdom ut av miljøene.

2. Forebygging gjennom barnevern, skole, inkludering og psykiatri.

3. Strengere våpenkontroll.

4. PST-fokus på ekstreme islamistiske og islamfiendtlige miljøer.

5. Balansere sikkerhet med personvern.

6. Flomlys på ekstremistiske miljøer.

Utover det, bør essensen i det forebyggende arbeidet for venstresiden være å fortsette å jobbe for et godt integrert samfunn der vi alltid snakker om ”vi”, men ikke ”oss” og ”de andre”.

Ingen dedikert bønnerom på skoler men rom for fleksibilitet

Skolen skal være et sted for læring og utvikling. Dette gjøres best med en sekulær fellesskole hvor alle barn, uavhengig av bakgrunn får samme gode mulighet til å utvikle seg faglig og personlig.

Religion og livssyn er akkurat som politikk, etikk, miljøengasjement, osv. en privat og personlig avgjørelse. Elevene skal lære om dem, men utøvelsen av de ovennevnte vil primært skje utenfor skolens fysiske plassering.

Samtidig er religionsfrihet er viktig, akkurat som frihet til å være ikke-troende. Det er ikke er mulig å forby bønn, uten å innskrenke religionsfriheten. Men skolens undervisningsbehov kommer alltid først.

Jeg synes det er merkelig at FrP foreslår å forby noe som ingen har bedt om! Hvem er disse ekstreme islamister som ber om bønnerom og som Fremskrittspartiet snakker om? Hvorfor oppdikter FrP problemstillinger som handler om muslimer? Hvem vil tjene på dette annet enn at majoriteten blir mer og mer skeptisk til muslimer og Islam?

Leder for Islamsk Råd, Mehtab Afsar, sa i en panelldebatt der blant annet Carl I Hagen og jeg satt i panellet, at de ikke hadde bedt om å få opprettet egne bønnerom på skolen. Det eneste de hadde bedt om at elevene skulle få lov til å be i skolens område for det var dette noen elever var nektet på en bestemt skole.

Lena Larsen, en praktiserende muslim, tidligere leder for Islamsk Råd i Norge og i dag prosjektleder ved Norsk menneskerettigheter sier: ”Det er en menneskerett å få be når man skal, men det er ingen menneskerettighet å ha et eget bønnerom på skolen.”

Og hun legger til: ”Vi trenger en mer positiv dialog. Jeg synes byråden har en steil holdning, samtidig synes jeg ikke at skolen skal ha et eget bønnerom for muslimer. Larsen legger til at ifølge islamsk tradisjon er hele verden en moské, og man kan be hvor som helst.

– Kanskje kan skoleelever få låne et klasserom hvor de kan be? Det er først og fremst i vinterhalvåret at dette er aktuelt. Nå er solen oppe lenger og da kan man også be etter skoletid, sier Larsen.

Derfor foreslår vi at Oslo-skolen kan fortsatt låne ut ledige rom til religiøs og livssynsbasert elevaktivitet. Det er selvfølgelig en forutsetning at aktiviteten er frivillig og initiert av elevene selv. Men det skal ikke etableres særskilte rom for religiøs og livssynsbasert aktivitet i den offentlige skolen i Oslo.