Barnevern og minoriteter

SV sin etniske likestillingsutvalg sin uttalelse om ”Barnevern og minoriteter” 

Vold og overgrep mot barn forekommer i alle samfunnslag og på tvers av etnisk / kulturell og religiøs tilhørighet. For å sikre gode oppvekstforhold for de mest utsatte og sårbare barna, samt å forebygge og avhjelpe omsorgssvikt, har to statsråder fra SV bidratt til det såkalte Barnevernsløftet, en fireårig satsing på barnevernet. Det har ført til at det har blitt opprettet 1 000 nye stillinger i barnevernet siden 2010 i tillegg til at det har blitt bevilget betydelige summer til kompetansehevende tiltak for ansatte.

På vegne av den rød-grønne regjeringen la barneminister fra SV, Inga Marte Thorkildsen, frem strategiplanen “Barndommen kommer ikke i reprise”, en overordnet strategi som beskriver problemområder og en rekke tiltak som kan bidra til å forebygge og avhjelpe vold og overgrep. I erkjennelse av at Norge er et flerkulturelt samfunn omhandler strategiplanen også områder som er spesifikke for etniske minoritetsgrupper.

Det er en kjensgjerning at mange familier med etnisk minoritetsbakgrunn har liten tillit til barnevernet, og det oppstår konflikter i møtet mellom familiene og barnevernet. Dels skyldes dette at barnevernet er et ukjent fenomen for mange med innvandrerbakgrunn, men også at ansatte i barnevernet har for liten kompetanse, og dermed mangelfull forståelse, for kulturelle forhold som påvirker foreldrerollen.Med en allmenn kulturforståelse ser en at det kan være flere forståelser av hva ”den gode barndommen” er uten at det finnes én riktig norm. Noen ser for eksempel foreldrene som en slags store søsken, mens andre understreker at foreldrene er voksne autoritetspersoner.

Kultur kan aldri forsvare bruk av vold eller overgrep mot barn, verken som ledd i oppdragelsen eller som videreføring av tradisjoner fra hjemlandet. Med utgangspunkt i troen på at foreldre vil sine barns beste, vil tiltakene for å forhindre omsorgssvikt og vold / overgrep være generell informasjon i tillegg til tilpasset veiledning for å endre foreldreatferd som er til skade for barnet.

I familier hvor foreldrene har alvorlige psykiske vansker / er traumatiserte vil det viktigste virkemidlet for å forhindre vold eller overgrep være å gi foreldrene et adekvat behandlings- tilbud. I de situasjonene hvor det fattes vedtak om omsorgsovertakelse er det mange eksempler på at barnevernet har lagt for liten vekt på kulturelle faktorer som kan være av vesentlig betydning både for barnet og den øvrige familien ved plassering. Det bekrefter at kompetanse hos ansatte er viktig for å ivareta barnets beste og for å bygge tillit hos foreldrene.

Undersøkelser viser at dårlige sosioøkonomiske forhold for familien øker risikoen for omsorgssvikt. Mange innvandrerfamilier tilhører denne gruppen, noe som tilsier at barn i disse familiene kan være ekstra utsatte for omsorgssvikt. Den viktigste løsningen på dette er å legge til rette for at foreldrene får språkopplæring og arbeid slik at familieøkonomien og levekårene for øvrig styrkes.

Ved omsorgsovertagelse må kulturelle faktorer hensyntas. Barn må være forberedt til å ”komme tilbake” til sin opprinnelseskultur. Barn er sosiale vesener. De må ha de viktige kontaktene som kan hjelpe dem i krisesituasjoner som kan oppstå rundt identitet og tilhørighet. Disse kontaktene, nettverkene må disse barn få lov til å opprettholde.

SV vil:

•

Videreføre strategien “Barndommen kommer ikke i reprise”

•

Styrke kompetansen hos de ansatte som skal jobbe med familier med minoritetsbakgrunn

•

Gi god informasjon til foreldre på deres morsmål om barnevernet som hjelpeinstans

•

Gi informasjon og tilpasset veiledning til foreldre i oppdragerspørsmål

•

Avskaffe fattigdom i minoritetsfamilier og øke familienes muligheter og styrker

•

Jobbe for at ved omsorgsovertagelse, deltar sakkyndige med kjennskap til barnets kulturbakgrunn

•

Jobbe for å få barn være forberedt til å komme tilbake sin kulturell opprinnelse ved å få hjelp til å opprettholde sine kulturelle kontakter, nettverk, morsmål og religionen sin

•

Rekruttere flere fosterhjem blant minoriteter fra ulike kulturer