Ordfører,
I Norge snakket folk ulike dialekter, men de hadde ikke et skriftspråk som passet til dialektene. Det betydde at det var vanskeligere for dem å lære å lese og skrive. Da bestemte språkforskeren Ivar Aasen seg for å forsøke å lage et skriftspråk som lå nærmere dialektene enn det danske skriftspråket.
Knud Knudsen på den andre siden, arbeidet med å utvikle et moderne bokmål. Han betydde mye for å fornorske det danske skriftspråket slik at blant annet skrivemåten av ord passet bedre med den uttalen nordmenn med utdanning, hadde.
Dette er litt av Norges språkhistorie. I Tyrkia, landet som jeg kommer fra, har man hatt noe tilsvarende utvikling: Det såkalte ottomanske språket som var en blanding av arabisk, persisk og tyrkisk, var det offisielle skriftspråket i det osmanske riket. Man forsøkte å skrive tyrkisk i dette språket, men det var vanskelig. Atatürk reformerte skriftspråket, og tyrkisk begynte man å skrive med latinske bokstaver som passet til lydene på tyrkisk. Da ble det lettere for vanlig folk å lære å lese og skrive.
Men i denne prosessen valgte man tyrkisk som var snakket i Istanbul som det ”korrekte språket”. Dialekter satset man ikke på – verken muntlig eller skriftlig. I dag lever andre dialekter enn standard tyrkisk i en viss grad, men de blir sett ned på. Språket til folk i landsbygder over hele landet blir latterliggjort.
Man har lagd en utrolig flott balanse mellom bokmål og nynorsk i Norge, ordfører. Vi bør passe oss for ethvert forsøk som kan svekke dialektenes og nynorskens velfortjente legitimitet.
Jeg er også veldig lei, ordfører, av at de som ikke gidder å lære nynorsk skriftlig bruker innvandrere som argument. ”De har det vanskelig nok med å lære norsk, hvorfor skal stakkars dem lære nynorsk i tillegg?” Realiteten er at ingen voksne innvandrere pålegges å lære nynorsk; det er unge med minoritets bakgrunn som skal lære nynorsk. Og disse ungdommene har, i kraft av å være flerspråklige, tvert i mot allerede det beste utgangspunktet til å lære flere språk.
I 2008 ba byråden om å fortsette med forsøk med fritak fra skriftlig sidemålsundervisning, men bystyreflertallet ba heller byrådet om ”iverksette tiltak for å styrke norskopplæringen i videregående skole med særlig vekt på utvikling og fornyelse av undervisningen i sidemål”. Vi har ikke registrert noe sidemålstiltak i regi av Utdanningsetaten i perioden 2008-2011, ordfører, annet enn et kurs som ble gjennomført i høsten 2008 som handlet om særskilte utfordringer i nynorskopplæringen. Vi ser derfor ikke noe grunn til å sette i gang nytt forsøk. I stedet håper vi at byrådet følger opp tidligere vedtak i bystyret.
Oslo er en mangfoldig by, og vi setter pris på dette mangfoldet. SV ønsker en debatt om å styrke bruk av nynorsken og språkmangfoldet velkommen, ordfører. Men vi støtter ikke forslaget fra byråden for det bidrar ikke til styrking av nynorsk.
For ein del år sidan var eg med på å lage ei korpusbasert og talemålsbasert ordbok for shona, fleirtalsspråket l Zimbabwe. Vi tok inn ordtilfang frå heile landet, og det vart ein del oppstuss mellom hovudstadsfolk. Men til gjengjeld blir ordboka brukt over heile landet, også i shona-området i Mosambik. Eit nasjonalspråk blir ikkje nasjonalt eige om ikkje alle landsdelar får bidra med sitt!
SvarSlett