Hva skal til for å motvirke "hvit flukt" og en stadig sterkere etnisk segregering i Oslo og Norge? (Fra en nettdebatt)

Sylo Taraku: Som denne forskeren skriver har Oslo fremdeles ikke områder med så ghettoaktig preg som du finner i andre land. Likevel valgte hun å flytte ut av Grorud. Hva skal til for å motvirke "hvit flukt" og en stadig sterkere etnisk segregering i Oslo og Norge?

Gülay Kutal Løsningen er å utjevne levekårene i Oslo og sørge for en sosialt og etnisk mindre delt by,

Christian Aastorp Hvordan?

Thom Hansen Gülay Kutal, det du beskriver er et mål og ikke et middel. Problemet er jo hvordan hindrer man kulturell og etnisk segregering i Oslo. Jeg mener dette er en uunngåelig konsekvens som følge av høy ikke-vestlig innvandring til et liberalt demokrati. Dersom noen har systematisk empiri som motbeviser denne antagelsen, kjør på!

Sylo Taraku Gülay Kutal: Du har fått to spørsmål her i tråden. Dersom du fortsatt er politiker og leder for SVs etnisk likestillingsutvalg, så regner jeg med at dere har noen konkrete tanker om hvordan realisere deres politiske målsettinger i praksis?

Gülay Kutal Jeg tror mange ting må gjøres paralelt og det må satses stort hvis man skal lykkes med en godt integrert by der de fleste lykkes. 

Svaret på spørsmålet "Hva skal til for å motvirke "hvit flukt" og en stadig sterkere etnisk segregering i Oslo og Norge?" for meg fortsatt er "å utjevne levekårene i Oslo". Svaret på spørsmålet "hvordan å utjevne levekårene i Oslo" er å satse på gode felleskaps- og velferdsløsninger: 


- gode kommunale boliger fordelt i hele byen; 
- billige og på sikt gratis barnehager og AKS (aktivitetsskole) og gratis kjernetid i barnehager i alle bydeler; 
- flere lærlingeplasser til ungdommen; mer midler til bydelene for bedre ungdomstilbud og kulturtilbud til alle; 
- forebygge og forhindre frafall fra skolen (kun 54% av yrkesfaglige elever fullfører utdanningen sin og gutter med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i denne gruppen); 
- høyere status for yrkesfagene i skolen; 
- bevisst og intenst satsing for å forhindre rasisme og diskriminering på vei til og underveis i arbeid; 
- kvalifiseringsarbeid rettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn; 
- økt innsats på voksenopplæringen; 
- bevare basisplan i voksenopplæringen; 
- norsk opplæring til alle som er kommet til landet for å bli; 
- et folkebibliotek og stryket lokale bibliotek for mer kunnskap til alle; 
- tiltak for økt politisk deltagelse og engasjement fra minoritetene; 
- kamp mot forenklende stereotypisering fra både majoritet og minoriteter; 
- innsats for økt selvtillit og identitetsfølelse hos ungdom med minoritetsbakgrunn; 
- rom, forståelse og prissetting av flerkulturell identitet som gjør at det føles ok å for eksempel være norsk og muslim samtidig; 
- bygge parker og lekeområder, gode fellesarenaer for å få folk med minoritets- og majoritetsbefolkningen til å treffes - gjerne i en produktiv kontekst som f.eks. i parsellhager –
- gratis tannhelse til alle
- utbygging av kollektivtransporten, osv. osv.…. 

Alt henger sammen med alt og det å drømme om raske løsninger på omfattende utfordringer blir forgjeves. Et samfunn med store forskjeller er ingen god samfunn. Vi må jobbe bevisst og langsiktig for et inkludert samfunn uten store forskjeller mellom folk.

Tove Stenersen Gülay Kutal: Hvordan helt konkret skal dere få innvandrere til å delta mer politisk?

Tove Stenersen og "kamp mot stereotypisering" ? ganske mye av det du skriver der er mål, ikke tiltak. 
Her er et eksempel på tiltak: "Obligatorisk barselsgruppe på helsestasjonen med helsesøster til stede"
Mål: At nybakte mødre skal bli kjent med hverandre.

Thom Hansen Så enorme økonomiske investeringer fra staten, det vil si norske skattebetalere. Har SV noen tall på hvor mye dette koster og hva den konkrete effekten vil være? Eller er dette kun subjektiv synsing uten hold i virkeligheten?

Gülay Kutal Det er hyggelig med flere spørsmål. Og en utfordring å svare godt på dem all den tid jeg sliter veldig med å få tiden til å strekke. Jeg prøver å svare på de to siste spørsmålene og beklager hvis jeg ikke får tid til å debattere mer her etterpå. 
Tove Stenersen: Tiltak for å få innvandrere til å delta mer politisk, bl.a.:
- Introduksjonsprogrammene bør igi kunskap om det politiske systemet, lokaldemokratiet og frivillige organsiasjonenes rolle i samfunnet 
- Økt innsats for å øke minoritetsandelen blant tillitsvalgte i fagbevegelsen
- Rekruttere flere personer med minoritetsbakgrunn til politiske organer
- Øke støtten til oppstart og drift av organisasjoner som arbeider for etnisk likestilling, rettigheter og politisk skolering av personer med minoritetsbakgrunn

Enig med deg ellers, kamp mot stereotypisering handler bl.a. om barselgrupper, hjemmebesøk, sosiale møteplasser i arbeidsplassen, fadderordninger, økt mediabevissthet rundt stereotypisering,mm.

Thom Hansen: For bare ti år siden, da vi ønsket oss fullbarnehagedekning for alle våre barn, mente mange at dette var en god ide, men en fantasi som ikke gikk an å realisere. Slik er det med barnehager nå også. Når vi sier barnehager bør være gratis på sikt, som skoler, så mener mange at dette ikke er realistisk. 

Men vi vet at det er realistisk. En mer rettferdig fordelingspolitikk vil gi både staten og kommunen mer penger. SV i Oslo vil f.eks. innføre eiendomsskatt for boliger med markedsverdi over 5 millioner og for næringseiendom. som vil gi kommunen en inntekt på ca 400 millioner kroner - og som vi kan bruke til å flere ressurser til bydelene, barnehager, sykehjem, bibliotek, skoler og gode kutlurelle møteplasser for hele Oslos befolkning

Geir Hongrø Godt at Gülay Kutal klarer å bringe litt mer konstruktive ideer inn her, og ikke bare alle de vanlige dystopiene og skrik om å stenge grensene og krav om assimilering.

Tilbud om fremmedspråk fra 5. trinn

På ”spørretimen” under kultur- og utdanningskomiteens møte den 8. oktober, spurte jeg byråden om valg av fremmedspråk fra 5. klasse. Jeg spurte hvorfor det kun var arabisk og urdu som var valgt, og om bystyrevedtaket ikke  tilsa at en skole kunne tilby også andre språk som fremmedspråk, for eksempel tyrkisk, så lenge når man hadde ressurser i skolen som kunne lære bort språket?

Jeg opplever at jeg fikk to forskjellige svar fra byråden og etaten. Byråden sa at man ville tilby språk som næringslivet etterspurte og ga tysk, polsk, spansk og russisk som eksempel. Etaten svarte at det var også andre vurderinger etaten gjorde, som for eksempel hvilke språk samfunnet hadde behov for og om man hadde faglige muligheter til å lære språket, og man listet opp timetall, lærerkompetanse, eksamensformer, nok mange elever, mulighet til kontinuitet i videregående skole osv. som kriterier. "Det er ikke bare å finne 5-6 elever , så skal man gå i gang!", "Elever står ikke i kø for å ta tyrkisk." og  "Dette er et ordinært fagtilbud,” ble det også sagt. 

Jeg er glad i intensjonen i bystyrevedtaket fra 12.8.2013 som lyder: ”Byrådet bes tas initiativ til en forsøksordning med 2. fremmedspråk fra 5. klasse i Oslo, og det bør rettes til rette for et stort språkmangfold.”, men svarene jeg fikk får meg til å tenke at dette mangfoldet kanskje ikke kan bli så stort allikevel. Derfor lurer jeg på:

1. I notatet fra byråden fra 24.9.2014, står det kun urdu og arabisk som språk planlegges å tilbys som fremmedspråk fra 5. trinn, mens det var kinesisk og en del andre språk som ble nevnt muntlig i komitemøtet. Hvilke språk vil tilbys som fremmedspråk fra 5. trinn og i hvilke skoler?
2. Hvilke kriterier ligger til grunn for utvalg av fremmedspråk  som kan tilbys fra 5. trinn?
3. Hva er de konkrete fakta bak påstanden om at næringslivet etterspør tysk, polsk, spansk og russisk? 
4. Hvilke språk mener byråden at ”samfunnet har behov for”? Hva er kriterier for at et språk vurderes som et språk som samfunnet har behov for?
5. Er en av kriteriene for å tilby et språk  som fremmedspråk i barneskolen, antall elever som etterlyser det språket? Hva er antallet elever som tilsvarer en ”kø” i så fall?
6.  I Oslo har så mange som 40 % av alle barn har minoritetsbakgrunn og et annet morsmål enn norsk, og språkene er mange. I den globaliserte og dynamiske verden som vi lever, jo flere som mestrer flere av disse språkene, jo flere sosioøkonomiske gevinster vil byen vår høste i fremtiden. Har byråden et ønske om å kunne tilby så mange som mulig av disse språkene som fremmedspråk i Osloskolen?

"Det er mulig å snakke om to typer ekstremisme: islamistisk ekstremisme og islamfiendtlig høyreekstremisme. Disse gruppene påvirker hverandre negativt og vi må nok forvente mer polarisering," skriver jeg i flyktningbloggen i dag.

http://sverigemotrasism.se/opinion/flyktingbloggen/2014/10/06/forebygge-ekstremisme/

Forebygge ekstremisme

Ekstremisme i dag er fortsatt fra marginale grupper og enkelte individer. Det er mulig å snakke om to typer ekstremisme: islamistisk ekstremisme og islamfiendtlig høyreekstremisme. Disse gruppene påvirker hverandre negativt  og vi må nok forvente mer polarisering. Forskjellen mellom disse og tidligere ekstreme bevegelser, som for eksempel nynazisme, er at mens nynazisme og lignende ideologier fikk tydelig motstand fra folket, er det nå mer aksept i samfunnet for både islamistisk ekstremisme og islamfiendtlig høyreekstremisme, og disse kan få religiøs eller kulturell støtte.

Når unge mennesker som er vokst opp i Norge blir inspirert eller tiltrukket  av islamistisk ekstremisme, skyldes dette nok først og fremst en religiøs og ideologisk overbevisning, men den vil også kunne skyldes den svake tilknytningen til det norske samfunnet og søken etter anerkjennelse, status og identitet.

For å sikre tilhørighet og forhindre å falle utenfor, vil flere ting kunne hjelpe: utdanning, jobb eller kompetansegivende tiltak til alle under 25 år; bekjempe systematisk eller institusjonell rasisme, og bevisst eller ubevisst rasisme hos det enkelte mennesket; dyrke en samfunnsideal med flerkulturellhet som hovedforutsetning; gi barn muligheten til å bygge opp en sterk, flerkulturell identitet hvor den kan føle seg norsk og afrikansk, norsk og muslim, norsk og somalisk, gi barn og unge muligheten til å lære seg sitt morsmål på skolen; gi tydelige tegn på at det er en flerkulturell virkelighet som er velkommen i Norge; ikke gi kollektiv skyld og ansvar til innvandrere eller muslimer; et utdanningssystem som også gir kunnskap om opprinnelseslandets kultur, historie og språk, samt promoterer en identitetsforståelse som kan fint bestå av flere tilhørigheter, styrker minoritetsungdommens ståsted i storsamfunnet.

Med et slikt ståsted kan de både være glad i den norske og i den ”andre” virkeligheten.  I et slikt ståsted kan jenter og gutter være sterke nok til å vite om og forsvare sine rettigheter uten å ”brenne alle sine broer” med sine foreldre. I et slikt ståsted kan de være kritiske til og utstyrte mot ideologier og holdninger som både rasisme og ekstrem islamisme. De muslimske trosamfunnene har også uten tvil en viktig rolle i å vise hva  islam som religion står for og ta tydelig avstand fra all ekstremisme som kjøres i islams navn.

Islamfiendtlig høyreekstremisme, på den andre siden, består av løse nettverk med ekstreme enkeltpersoner. Grupper eller ledere som kan være samlende, er foreløpig fraværende. Dette miljøet virker mindre handlingsorienterte, men voldelig aksjon fra islamistiske ekstremister kan få de til å organisere seg og slå tilbake. Så må man huske at her er det enkelt personer som har kapasitet til å gjennomføre terroraksjoner.

Briviks tanker med ”snikislamisering”, maktovertagelse fra muslimene, krig med forræderne… er kjente. Vold fra disse miljøene var forventet. 11.9 førte til kritikk av muslimske land og muslimer som kommer fra dem: ”war of civilizations”. For å overkomme islamofobi hos unge mennesker, må det satses på å få dem se ikke bare se de konservative dimensjonene av islamisme, men også de humane sidene ved islam.

Ungdommen må lære og forsvare religiøs toleranse.

Vi må fremme toleranse og bekjempe ekstremisme og rasisme på internet og sosiale medier. Forebyggende arbeid må realiseres i grunnplan i kommuner ved bevissthet og samarbeid mellom barnevern, NAV, skole, helsevesen, politiet, frivillige organisasjoner og ikke minst familiene. SVs konkrete forslag mot ekstremisme er:

1. Exit-tiltak for å få ungdom ut av miljøene.

2. Forebygging gjennom barnevern, skole, inkludering og psykiatri.

3. Strengere våpenkontroll.

4. PST-fokus på ekstreme islamistiske og islamfiendtlige miljøer.

5. Balansere sikkerhet med personvern.

6. Flomlys på ekstremistiske miljøer.

Utover det, bør essensen i det forebyggende arbeidet for venstresiden være å fortsette å jobbe for et godt integrert samfunn der vi alltid snakker om ”vi”, men ikke ”oss” og ”de andre”.

Hurra for en bydekkende, kveldsåpen barnehage i Oslo

Vi foreslår bydekkende, kveldsåpen barnehage og foreldrene jubler.

"Det blir ikke ekte likestilling for alenemødre som må jobbe i skift og turnus uten kveldsåpne barnehager," siteres jeg i Ditt Oslo.

Her er vårt forslag til Oslos bystyre.




Privat forslag fra Andreas Halse på vegne av Arbeiderpartiet, Gülay Kutal, på vegne av SV og Harald Nissen, på vegne av MDG:


Etabler en byomfattende kveldsåpen barnehage på Grünerløkka og  iverksette forsøk med nattåpen barnehage i Oslo.



Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:


”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”



På bakgrunn av dette fremmes et privat forslag som følger:



Arbeiderpartiet, SV, og MDG ønsker å prioritere og utvikle et barnehagetilbud av høy pedagogisk kvalitet og det er behov for ett byomfattende kveldsåpenttilbud i barnehage i Oslo. Samtidig som en bør gjennomføre ett prøveprosjekt med nattåpen barnehage i Oslo.

Rodeløkka barnehage i Bydel Grünerløkka har et kveldsåpent barnehagetilbud. Det har vært usikkerhet omkring driften av dette viktige tilbudet pga. økonomi i bydelen i lengre tid. Det kveldsåpne tilbudet koster bydelen ca. 1 million i året, slik som virksomheten er i dag. Om tilbudet hadde vært et fast og byomfattendetilbud, ville søkningen vært større. Usikkerheten rundt tilbudet har ført til at det er færre foreldre om benytter seg av tilbudet. Det er klart behov for en kveldsåpen barnehage i Oslo.

Bydel Grünerløkka vedtok i desember 2014 dette:

"Fram til 1. juli 2014 vil bydelsutvalget gjøre et nytt forsøk på å få byrådets/bystyrets tilslutning til at det kveldsåpne tilbudet blir byomfattende, slik at det ikke belaster bydelens budsjett…..»

  


Aleneforeldreforeningen opplever at foreldre mister jobbmuligheter med de tilleggsproblemer det medfører, fordi barnehagetilbudet ikke har kveldsåpne/ døgnåpent muligheter. Samtidig er man avhengig av å arbeide for å forsørge seg selv og barna.

En økende andel barn vokser opp med bare en av foreldrene.  Det er i dag mange som sliter med å få til de aktivitetene barn er med på og dette gjør at det er viktig å kunne ha en stor grad av fleksibilitet.  Dette er noen av de krav aleneforsørgerforeningen har stilt til barnehagens åpningstider:

Før det finnes døgnåpne barnehager, vil aleneforeldre være å anse som uønsket fra politisk hold, i alle stillinger som innebærer skift- og turnusordninger.
Før det finnes døgnåpne barnehager vil aleneforeldre som ikke har annen mulighet enn å jobbe skift/turnus være henvist til å benytte tilfeldige barnevaktløsninger sydd sammen av familie, naboer og venner, som innebærer transportutfordringer, overnatting for barn på ulike steder, med skiftende omsorgspersoner og all den uro dette medfører.
Før det finnes døgnåpne barnehager tilbys barn av aleneforeldre kvalitets- og sikkerhetsmessig dårligere barnepass enn andre, basert på frivillighet, tilfeldighet og med omsorgspersoner uten pedagogisk kunnskap eller førstehjelpskunnskap.

I Sverige har heldøgns barnepass vært lovfestet i flere tiår. Det er lovpålagt å ha kveldsåpne og nattåpne tilbud. Svenske myndigheter mener det er viktig å legge til rette for at folk kan være i arbeid samtidig som barna har et trygt og tilrettelagt tilbud. Det er viktig at barna er på et trygt og godt sted når foreldrene/ foresatte ikke har mulighet til å være tilstede for dem. 

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kartla TNS Gallup (2008) foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet i november 2008. Over 2 000 personer med barn i barnehagealder ble intervjuet om 27 ulike forhold ved barnehagen. Dårligst vurdering får muligheten til fleksible oppholdstider. Åpningstidene i Oslobarnehagen har ikke endret seg i større grad siden den gang.

Utvida åpningstider i servicenæringen og mye skiftarbeid i omsorgsyrker, gjør at arbeidsmarkedet krever fleksible arbeidstakere. Dette medfører at også mange norske foreldre har behov for det tilbudet som kveldsåpne barnehager representerer. Tilbud om kveldsåpne barnehager betyr ikke at barna skal være i barnehagen mesteparten av døgnet, men ha muligheter til å være der til andre tidspunkt enn i dag. En av tre yrkesaktive i Norge har ubekvem arbeidstid. Derfor ønsker to av LOs største fagforbund krever flere kveldsåpne barnehager. I Oslo står vi nå i fare for å miste det ene tilbudet som bydelen Günerløkka har. 


Tiden er overmoden for å utvide åpningstidene i barnehagene så de blir tilpasset de moderne familiene og til barns beste. 




På denne bakgrunn fremmer A, SV og MDG følgende forslag:


1.       Det etableres byomfattende kveldsåpen barnehage i Rodeløkka barnehage i bydel Grünerløkka.

2.       Bystyret ber byrådet innføre et forsøksprosjekt med nattåpen barnehage i Oslo




Vennlig hilsen




Andreas Halse/s/                   Gûlay Kutal /s/                                   Harald Nissen /s/

Arbeiderpartiet                      Sosialistisk Venstreparti                      Miljøpartiet De Grønne

                                                                                                                                                                                                        

SV foreslår lik bemanningsnorm, like lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og likt kvalitetskrav for private barnehager som kommunale!

Les SVs forslag her 

Og her er mitt bystyreinnlegg i dag…

Ordfører,

Barn er det viktigste vi har. SV foreslår at uavhengig av om barn går på privat eller kommunal barnehage, skal det være like krav til antall ansatte, at de som jobber i barnehagene skal sikres gode lønns- og arbeidsforhold og at alle barnehagene følger kommunens kvalitetskrav til barnehagene. Og vi er meget fornøyde med at kommuneadvokaten mener at Oslo kommune kan stille disse kravene, og at de er rimelige og relevante krav! J

Ordfører,

Kommuneadvokatens og fylkesmannens uttalelser viser at det er faktisk mulig for Oslokommune å stille krav til private barnehager. Ja, det er faktisk mulig for Oslo kommune å stille krav til alle barnehager i byen vår. Det er mulig å stille krav til bemanning, det er mulig å stille krav til lønn- og arbeidsvilkår til flinke folk som jobber i private barnehager og det er mulig å stille krav til kvalitet i private barnehager, men byrådet vil ikke stille krav!

Ordfører,

Hvorfor vil ikke byrådet sørge for at de standardene, strategiene og prinsippene som er nedsatt i ”Prosjekt Oslo-barnehagen” skal også gjelde private barnehager? Er det konkurransen byrådet er bekymret for? Jeg mener at det er en feilslått strategi å prøve å basere konkurranseevnen på mindre personalkostnader. Dette gelder hvilken som helst virksomhet, ikke minst barnehager. Ved å stille krav derimot, kan kommunen sikre at alle barnehager følger disse kravene som et minimum, og at private driftere bygger deres konkurransefortrinn på toppen av disse minimumskravene – ikke istedenfor!

Ordfører,                                         

Skattebetalernes penger finansierer 98% av private barnehagers drift. Enkel  prosentkunnskap er nok til å forstå at dette ikke er noe del-finansiering, men hel-finansiering. Kommunen helfinansierer private barnehager. Det er skattebetalernes rett til å stille krav til private barnehager når det er skattebetalernes penger som finansierer disse barnehagene og når rettslige instanser som kommuneadvokaten og fylkesmannen sier at kommunen kan stille krav.

Ordfører,

En privat barnehageaktor, Espira, skriver i en høringsuttalelse til staten følgende:  ”Mange land har kvalitetskrav til barnehager som mottar offentlig støtte”[1]. Jeg tror derfor at selv private barnehager ikke ville være mot å bli stilt kvalitetskrav, men byrådet vil ikke stille krav, ordfører! For oss, er det helt uforståelig.

Ordfører,

Det er store forskjeller på personale kostander i kommunale og private barnehager. På nasjonalt nivå koster en kommunal barnehageansatt 80 000 kroner mer per år enn en privat barnehageansatt. Men private barnehager får det samme tilskuddet som kommunale. Hvor går da skattebetalernes penger, ordfører? Ja, hvor går de ekstra bevilgningene? FrP forklarer dette veldig tydelig, ordfører, i merknadene sine i finanskomiteen. Sitat: ”Likebehandling skal bety at man får kompensert de kostnadene man har, ikke at man skal bli kompensert for kostnader man ikke har. Da kan de private trekke ut ytterligere gevinster utover normal profitt, som etter vårt syn ikke er samfunnsmessig rimelig.” Sitatslutt.

Ja, ordfører, det er samfunnsmessig urimelig å ikke stille samme krav til alle som får like mye tilskudd.

Ordfører,

Dette er bare starten. Vi skal fortsette å jobbe for Oslo kommunes rett og plikt som skal sikre at offentlige kroner blir brukt på barna våre - i alle byens barnehager kommunale som private!

---

[1] http://www.regjeringen.no/pages/2567432/Espira.pdf

Oslo trenger sine kunstere! SV vil ta vare på Maridalsveien 3 som et kulturmiljø.

Selv om forslaget vårt på å innlemme bygget i kommunens portefølje av kultureiendommer ble nedstemt i bystyret i dag, bidro vi til en god debatt og et enstemmig bystyrevedtak som sier at kulturaktører som holder til i Maridalsveien 3 involveres aktivt i den videre reguleringsprosessen for kvartalet. 

Ingvild Reymert og Nora Krogh jobbet med forslaget, Ingvild holdte et knallbra innlegg og jeg et kort, men forhåpentligvis like "to the point" innlegg i bystyret. 

Her er innlegget mitt:

Det er ingen som vet hvor lang tid reguleringen av Maridalsveien 3 vil ta! Hvis man ikke opprettholder dagens husleie, hvis det blir for dyrt for kunstnere å betale for sitt produksjonssted og når dette drar ut i tid, så flytter de! Så forsvinner et spennende kulturmiljø! All den tid når byer som vi liker å sammenlikne oss med, jobber med å skape nye kunst- og kulturmiljøer, kan ikke vi drive å risikere å miste gode kreative miljøer som allerede eksisterer.

Det å opprettholde dagens husleie hadde vært en viktig signal til denne byens kunstere som viste at byens politikere ikke bare var opptatt av skjønnhet og estetikk i bybildet vårt, men også av dem som lager denne skjønnheten!

Her er SVs forslag