Korona testi yaptırmakta çekinilecek veya utanılacak bir şey yok!

Norveç’teki Türkler, Suriye ve Romanyalılar ile birlikte en az test yaptıran ve en çok korona görülen gruplar arasında... Geçtiğimiz Cuma günü Sağlık Bakanı Norveç hükümetinin aşı planını açıkladı... Oslo’da haftalardır ilk kez korona düşüşe geçti. Demek ki sıkı önlemler işe yarıyor... Norveç’e girişte korona testi yaptırmanın zorunlu olup olmaması parlementoda tartışılıyor... Koronanın rekor hızla bulaşmaya devam ettiği Amerika’da dakikada 2’den fazla kişi ölüyor...

Koronayla ilgili yeni önlemler ve haberlerle bu akşam, 6 Aralık, Norveç saatiyle saat 22, Türkiye saatiyle 24’de yine Radio inter fm 105.8 de beraberiz.

Radyoyu internet üzerinden, http://interfm.no/nettradio/nettradio/ adresinden dinleyebilirsiniz. Programdan sonra konuşmanın metnini aşağıda bulabilirsiniz.

https://gulay-kutal.blogspot.com/2020/12/korona-testi-yaptrmakta-cekinilecek.html

 (En oppsummering på siste ukens hendelser knyttet til korona, helse- og økonomikrisen i Norge og i Oslo - på mitt morsmål, tyrkisk.)

Dünya Kadın Hakları Günü

Bu akşamki programımıza dinleyicilerimizin 5 Aralık Dünya Kadın Hakları gününü kutlayarak başlayalım. Bilindiği gibi 5 Aralık 1934'de Türkiye Cumhuriyetinde kadınlara seçme ve seçilme hakkı tanınmıştır. O dönemde Avrupa'daki bazı gelişmiş ülkelerde bile kadınların bu hakkı bulunmuyordu. Seçme ve seçilme hakkına Fransa'da kadınlar 1944, İtalya'da 1945, Yunanistan'da 1952, Belçika'da 1960 ve İsviçre'de 1971 yılında kavuştular. Norveç’te ise kalınlar bu hakkı 1913’te elde ettiler.

Kadınlar olarak bu demokratik hakkımıza sahip çıkalım. Seçimlerde oy kullanalım ve seçilme hakkımız ışığında, benim gibi bir çok politikacı kadın gibi, seçilmeye, halkı temsil etmeye talip olalım.!

Sayılar ve vakalar

Dün itibari ile Norveç’te 131 hasta vardı korona yüzünden hastanede yatan; bunların 118’i Oslo civarındaki hastanelerde yatıyor, 19 kişi de respiratöre bağlı olarak tedavi görüyor.

Norveç’te Cuma günü itibarıyla bir günde 379 yeni vaka tespit edildi.

Norveç’te geçtiğimiz hafta tam 204 belediyede hiçbir korona vakası görülmedi. Korona görülen 152 belediyeden 87 belediyede ise beşten az vaka görüldü. Dolayısıyla 48. hafta itibari ile haftada beşten fazla yeni vaka görülen 65 belediye var. Ve tabii ki Oslo da bunlardan biri,

Bu haftadaki yeni vaka sayısı düşüyor. Buda çok iyi bir haber. Oslo’da da bir önceki haftaya göre son haftada yeni vaka sayısı %27 düştü. Buna ek olarak hastaneye yatırılan hasta sayısı da düştü. 49. haftada 87 yeni hasta yattı hastanelere. Bu da önceki haftaya göre % 21 azalış anlamına geliyor. 49. haftada yoğun bakıma yatan hasta sayısı 10 oldu; bu da bir önceki haftanin yarısı anlamına geliyor.

Bu arada gençler arasındaki yayılma da kaygı uyandırıyordu. Bu da geçtiğimiz hafta büyük ölçüde düştü. Geçtiğimiz hafta Oslo’da 231 çocuk ve gençte korona görüldü. Korona görülenlerin %26’sı yuvada ya da okulda. Bu düşüşler Oslo’da alınan önlemlerin etkili olduğunu gösteriyor . Bu pozitif gelişmelerin yanı sıra, test ettirenlerin sayısının düşmesi ise kaygı uyandırıyor.

Norveç’te koronadan ölme riski ortalama olarak % 0,12 yani binde 1,2; ancak 80 yaşın üstünde % 4.

Oslo

Ekim’den bu yana Oslo’da en az 20 hasta bakımevinde (sykehjem) korona görüldü.

Oslo’daki yaşlı bakım evlerindeki korona vakalarının yükselmesinde, maskenin yanlış kullanılmasının da etkisi olduğunu düşünüyor. Örneğin çalışanlar kendilerinde semptom olduğu halde, maske takarlarsa bunun bulaşmayı önleyeceği şeklinde düşünmüş olabilirler deniliyor. Halk Sağlığı Enstitüsü, FHI ise bakım evlerindeki korona yayılmasının önnleyebilmek için şunları öneriyor:

• Oslo gibi koronanın yüksek olduğu yerlerde, tüm çalışanlar haftada bir kere test edilmeli

• Bakım evlerinde tüm çalışanlara en temel korona önlemleri konusunda eğitim verilmeli

• Çalışanlar tek bir yerde çalışmalı ve sürekli aynı gruplarda çalışmalılar

• Yardımcı personel (vikar) ve öğrenciler de dahil olmak üzere kendilerinde semptom hisseden tüm çalışanlar evde kalmalı

• Çalışanlar bir metrelik mesafe kuralına molalarda, soyunma odalarında, toplantı odalarında ve boş zamanlarında da özen göstermeli.

Kurallar

Norveç’i çeşitli bölgelere bölmek ve bu bölgelerde değişik korona önlemleri almak söz konusu.

Sarpsborg ve Fredrikstad da yeni ceza uygulamaları getiriliyor.

Kuralları tekrar edelim. Oslo’da geçerli olan kurallar şunlar:

• Dışarıda içki satışı yasak. Restoranlar ve benzeri yerler, alkol servisi yapmadıkları sürece açık.

• Tiyatro, sinema, konser, müze gibi, kültür ve boş zaman faaliyetleri sunan mekanlar kapalı.

• Kapalı mekanlardaki tüm aranjmanlar yasak.

• Yetişkinler için tüm boş zaman faaliyetleri iptal 

• Çocuklar ve gençler için boş zaman faaliyetlerine devam ediliyor ancak müsabakalar, yarışmalar, kupa karşılaşmaları ve turnuvalar yapılmıyor.

• Takside maske takmak zorunlu.

• Dükkanlar ve alışveriş merkezleri, müşteriler arasında 2 metre mesafeyi korumak ve gözcü (“vakthold”) bulundurmak zorunda.

Bunlara ek olarak, daha önceden koyulmuş olan şu önlemler devam ediyor:

• Evden çalışabilenler evden çalışmak zorunda.

• İş ve okul dışında, yakın olarak görüştüğün kişilerin sayısı bir hafta içinde 10’u geçmemek zorunda.

• Özel toplantılarda veya ziyaretlerde 10 kişiden çok kişi bir arada olmayacak. Bu kural hem kapalı hem açık mekanlar, hem çocuklar hem yetişkinler için geçerli.

Osloda yeni yılda yılbaşı gecesi havai fişek atışı yasak!

Aşı ve sağlıkla ilgili diğer konular

Pfizer ve BioNTech’in geliştirdiği aşı İngiltere’de kabul edildi. Bu, mRNA tarzı bir aşı.

Geçtiğimiz Cuma günü Norveç Sağlık Bakanı Høie, hükümetin aşı planını açıkladı. Önümüzdeki yazın daha normal geçebileceğini söyledi, 1.200.000 Norveçli ilk etapta aşı olacak. Bu sayı, risk grubunda olanların %70 ini ve koronaya en çok maruz gruplarla ilgili olarak çalışan personeli kapsayacak. Toplumun geri kalanı aşıya bahar aylarında ulaşabilecek. Ancak eğer koronanın bulaşma oranı artarsa, ya da aşıyla ilgili verilen bilgilerde bir değişiklik olursa, bu planda da değişiklik olabileceğinin altını çiziyor hükümet.

Bu grubun içinde:

• 65 yaşın üstündekiler

• Omsorgsboliger ve hasta bakım evlerinde (sykehjem) yaşayanlar

• 18 ila 64 yaş arasında olup belli bazı hastalıkları olanlar, var.

Hastalarla yakın irtibatta olan 340.000 sağlık personeli bulunuyor Norveç’te.

Yılbaşından sonra aşı programı başladığında, aşı üreticileri programlarına devam ediyor olacak, dolayısıyla bu geçici bir onay, diyor Legemiddelverket’nin (Norveç ilaç ajansı) müdürü Audun Håga. Aşının yaşlılar üzerinde nasıl bir etkisi olduğunu, aşı olanın mikrobu kaparsa daha az mı hasta olacağı ve aşının az rastlanan yan etkilerinin olup olmadığını bilmek istediklerini belirtiyor. (Utrop, 5. desember 2020)

Aşı planında hiçbir belediyeye öncelik verilmeyeceği görülüyor, ama bu da bizi Oslo yöneticileri olarak şaşırtıyor çünkü bilindiği gibi Oslo’da hastalığın geldiği nokta çok kritik. Buna da sağlık Bakanı, Oslo’daki durumun, Halk Sağlığı Enstitüsü‘nun önerdiği aşılama programını değiştirecek seviyede olmadığı şeklinde cevap veriyor. Ardından ekliyor: eğer bazı bölgelerde korona çok çok artarsa, o zaman bu programda değişiklik yapılabilir. Ancak o zaman da bu bölgedeki sağlık personeline öncelik verilmesi söz konusu olabilir, diyor. Çünkü sağlık personeli sağlıklı olmazsa hastalara bakacak kimse de olmaz.

Sağlık bakanına, “Stovner, Alna ve Bjerke gibi Oslo’da koronanın yüksek olduğu semtlerde başlamamasının sebebi ne?” Diye sorulunca o da: “çünkü hala bu aşının insanı koronaya karşı koruyup korumayacağını bilmiyoruz. İlk etapta bildiğimiz şey, bu aşının kişiyi fazla hasta olmaktan koruyacağı,” Diye cevap veriyor. Şu an itibari ile aşının tüm belediyelere, orada yaşayan kişi sayısı ile orantılı olarak eşit şekilde dağıtılacağı bildiriliyor. Ancak halk sağlığı enstitüsü, hastalığın çok yaygın olduğu bölgelere öncelik verilebileceğini belirtiyor.

Yabancı kökenliler arasında korona

Norveç’te kendisini en çok test yaptıran grup, İsveçliler. Hatta Norveç’teki İsveçliler, İsveç’teki İsveçlilerden daha çok test ettiriyorlar kendilerini. Bunun nedeni olarak ta, Norveç’teki pek çok İsveçlinin, sağlık sektöründe çalışıyor olması gösteriliyor. İsveçlilerden sonra da Danimarkalılar, Almanlar, Sırplar, Iraklılar, Amerikalılar ve Pakistanlılar geliyor. Bu gruplar etnik Norveçliler kadar çok test yaptırıyorlar kendilerini. Gazetede çıkan bir haberde Pakistan kökenli bir vatandaş, Pakistanlar arasında test yaptırmanın bir tür tabu olduğunu söylüyor. Olumlu olan yan ise, yazdan bu yana Norveç’te yaşayan Pakistanların %23’ünün test yaptırmış olması. Test yaptıranlarınsa %11’i pozitif olduğu için, bu grupda daha çok test yaptırmak gerektiği ortada.

Öte yandan Vietnam, Litvanya, Latviya, Tayland, Eritrea, Romanya, Türkiye ve Suriye’den gelenlerin ise, kendilerini en az sayıda test ettiren grup olduğu belirtiliyor. Ve bu gruplar içinde de en çok korona görülen gruplar Romanya, Türkiye ve Suriyeliler. Bu tabii çok endişe verici bir durum. Dolayısıyla buradan tüm vatandaşlarımızın bir kez daha kendilerinde korona belirtileri görüyorlarsa mutlaka gidip kendilerini test ettirmelerini, bunda çekinecek veya utanılacak bir şey olmadığını tekrar edelim. Bugüne kadar Norveç’te yaşayanların yarısı kendisini test ettirdi mesela; toplam 2.100.000 test yapıldı. Zaten belki de sağlık sektöründe çalışanların kendisini haftada bir kez test edilmesi mecburi olacak. Lütfen bundan çekinmeyelim. Norveç’te kendisini en az test ettiren ve test edilenler arasında da en çok korona görülen grup olmak özelliğinden kurtulalım!

Temmuz ayından bu yana, Norveçlilerin %23’ü test ettirdi kendini ve test edilenlerin %1,2 pozitif test sonucu aldı. Test edilenler arasında Pakistan doğumluların ise %11’i pozitif çıktı Somalililerin %10, Eritrea doğumluların %9’u ve Irak ve Türkiyelilerin %8’inde korona çıktı. Daha önce de değinmiştik; bu durumun nedenleri arasında göçmen kökenlilerin genellikle geniş aileler olarak çok sayıda kişi olarak bir arada yaşaması, dolayısıyla daha küçük mekanlarda yaşaması, risk barındıran işlerde çalışmaları, genç nüfus olması ve sağlık durumlarının genelde belki daha kötü olması geliyor. Buna ek olarak da dil sorunları, kültür farkları ve sağlık sistemi ile olan daha yetersiz ilişkileri geliyor.

23 Kasım itibari ile Norveç’te toplam 1755 Polonyalı, 139 Somalili, 734 pakistanlı ve 250 Türk asıllı yurttaş yurttaş korona olmuş durumda.

Norveç’te “Semt Anneleri“ (Bydelsmødre) diye bir grup var. Bunlar yabancı kökenli aileleri bilgilendirmek üzere, her semtte çalışmalar yapan gönüllü kadınlar. Hatta bu kadınlardan bir tanesi de radyomuzun iletişimde olduğu Hayat Gülücü Boncuk hanım. Özellikle korona döneminde yaptıkları bilgilendirme çalışmaları ve dağıttıkları maskeler vs gibi halka yönelik somut yardımlarından ötürü dikkat çekiyorlar. Ve bu nedenle de gönüllü kurumlara verilen ödülün bu seneki sahibi oldular. Hayat hanımı ve Semt Anneleri’ni kutluyoruz. Gönüllü olarak bu çalışmalara katılmak isteyen bayanlar, internette “Bydelsmødre” diye ararlarsa bydelsmor.no’dan bu organizasyonla iletişime geçebilir, onların çalışmalarına katılabilirler. Burada tam 24 farklı dilde çalışan kadınlar var. Bu sayfaya girdiklerinde “Siz de Semt annesi olmak istiyor musunuz?”(‘Vil du bli bydels mor’?) linkine tıklarlarsa, kendileri de bu çalışmalara katılabilirler bulundukları semtte.

Okul

Okulların kapalı olduğu süre boyunca 15.000’den daha çok yabancı kökenli öğrenci daha az oranda Norveç eğitimi alabildi. Bunun da elbette bu öğrencilerin geleceği üzerinde oldukça olumsuz bir etkisi olacaktır. Oslo Met Üniversitesi’ndeki Çok Kültürlü Eğitim Merkezi yardımcı başkanı Marit Lunde, okulların zor durumda olduğunu bildiği için bundan şaşkınlık duymadığını, ancak bu öğrencilere pandemi durumu dışında da genellikle daha az öncelik tanındığını söyledi. Bunun ise “gizli” bir sorun olduğunu, pandemi ile sorunun daha da büyüdüğünü söylüyor.

Norveç’te diğer konular

Norveç’e girişte korona testi yaptırmanın zorunlu olup olmayacağı parlementoda tartışıldı. Zorunlu yapılırsa ve test negatif çıkarsa karantinaya girilmemesinden korkuluyor; çünkü negatif bir korona testi illa korona olunmadığı anlamına gelmiyor. Testin tekrar edilmesi lazım tamamen emin olabilmek için.

Bislet stadyumunda pek çok artistin katılacağı açık hava konserleri düzenlenecek Aralık‘ta; 11 ila 20 Aralık arasında Cuma, Cumartesi ve Pazar günleri. Katilanlar arasnda Norveç’i Eurovision’da temsil etmiş olan Diddrik Solli de var.

Noel kutlamalarına bir evde en fazla on kişi katılabilecek. Geçtiğimiz çarşamba günü hükümetin açıkladığı Noel’de geçerli olacak korona tedbirleri şunlar:

-Noel süresince yakın kontakta olduğun kişilerin sayısını sınırla

-çok sayıda kişinin olduğu yerlerde bulunmaktan kaçın

-bir arada yaşamadığın kişilerle aranda en az 1 metre mesafe tut

-koronanın çok görüldüğü yerlerde risk grubundakilerle en az 2 metre uzaklık gözet

-Norveç içinde ve dışında seyahatlerden kaçın. Ve bu ülkelerden ziyaretçi kabul etmekten kaçın.

-Anne ve babası ayrı olan çocuklar, Noel’de hem anneleri ve hem babalarıyla olabilecekler

Evde kalmanın, internet yoluyla daha çok kumar oynamak sonucunu yaratması endişelendiriyor.

Dünya

Şu an itibarıyla dünyada 216 ülkede 63.702.960 kişide korona görüldü. 1.476.632 kişi öldü ve 44.112.780 kişi sağlığına kavuştu. Dünyada en çok korona görülen ülke Amerika Birleşik Devletleri 13.920.000 kişi ile.Ondan sonra 9.463.000 kişi ile Hindistan, daha sonra 6.336.000 kişiyle Brezilya ve daha sonra da sırasıyla Rusya, Fransa, İspanya, İngiltere, İtalya, Arjantin ve Kolombiya geliyor.

Çin’deki Wuhan kentinde bundan tam bir yıl önce ilk korona hastası ortaya çıkmış, kısa sürede koronadan ölenlerin sayısı 4000’i bulmuştu. 11 milyon kişi tam 76 gün boyunca evinden çıkmamıştı. Şu an Wuhan’da durum hemen hemen normal. Dükkanlar açık, restoranlar dolu, kolektif taşımacılık ta normal gidiyor. Ama hala çok kişi dışarda maske kullanıyor. Mesafeye hala dikkat ediliyor. Virüsün ortaya çıktığı Huanan Çarşısı da kapalı.. 1.4 milyar kişi yaşayan Çin’de, son bir ay içerisinde günde 25’ten az vaka kaydedildi.

Çin’deki bu başarının sebeplerinden biri QR kodu denen uygulama. Bu app sayesinde, kişinin rengi, yanında bulunduğu kişilerin korona olup olmadığına bağlı olarak değişiyor. Elindeki QR-kodu kırmızı olmuşsa, dikkatli olman gerekiyor; evden çıkmaman gerekiyor.

Amerika’da korona, rekor hızla bulaşmaya devam ediyor. Dakikada 2’den fazla kişi ölüyor. Aralık,  Ocak ve Şubat aylarının çok zor geçeceğini düşünüyor Amerikalı uzmanlar. New York‘ta geçici morglar oluşturuldu. New York’ta yaşayan her 350 kişiden biri ölmüş durumda! Umut ise aşıda. Şubat sonuna kadar 100 milyon kişinin aşı olmasını umut ediyorlar. Son 24 saatte 3157 kişi öldü. Bu, pandeminin en üst düzeyde olduğu Nisan ayından bile çok çok fazla. Toplam 282.800 kişi öldü Amerika’da. Aşıya karşı şüpheci olanları ikna edebilmek için Barack Obama, George W Bush ve Bill Clinton, örnek olmak için herkesden önce aşı olacaklarını söylediler.

İsveç’te son bir gün içinde 35 kişi öldü. Şu ana kadar 7007 kişi hayatını kaybetti. Norveç’te ise 327 kişi! Dolayısıyla İsveç’te her 100.000 kişiden 69’u korona nedeniyle hayatını kaybetmişken, Norveç’te bu sayı 6. Danimarka’da ise bu sayı 15.

Yunanlı pastacı satışlarını korona gerçeğine göre gerçekleştiriyor:

Belçika’da bir aydır dükkanlar kapalıydı; Salı gününden itibaren Belçikalılar yine alışverişe başlayabilecekler. Alışverişe tek başına gitmek gerekiyor ve dükkanda yarım saatten daha fazla kalınamıyor, maske ve 1,5 metrelik mesafe zorunlu.

Avrupa’da Stokholm, Madrid’den sonra ikinci sırada geliyor.

Kaynakça: 

• Aftenposten, 30 Kasım - 6 Aralık
• Utrop.no
• Fhi.no

Jobb er den enkleste oppskriften mot ungdomskriminalitet

(Også utgitt i Utrop den 6.12.2020)

Æresvold og ungdomskriminalitet handler IKKE om religion eller kultur, men om patriarkalsk ukultur. Kampen mot æresvold er kvinnekamp og kampen mot kriminalitet er likestillingskamp!

Vold og kriminalitet finnes ikke som innebyggede egenskaper hos noen kultur, derfor må vi slutte å omtale noen antatte årsaker som kulturelle årsaker.  Hvor mye plass skal vi gi til kultur som årsak til kriminalitet og vold all den tid når "kulturelle årsaker"  ikke er noe enkelt å bevise eller påvise?

Vi vet derimot at dette er årsak til kriminalitet slik blant annet OMOD, Organisasjonen mot offentlig diskriminering påpeker:

• Rasisme
• Diskriminering
• Utestengning
• Mistenkeliggjøring
• Økende ulikhet 
• Dårlig kår

Det er disse årsakene vi må forstå ligger i grunn for ungdomskriminalitet og bekjempe den deretter. Det er mange tiltak man må diskutere og gjennomføre for å bekjempe ungdomskriminalitet, men for meg er det en enkel tiltak som er aller, aller mest effektivt og det er jobb. 

La oss gi alle ungdommer som ønsker det mulighet til jobb, deltids eller sommerjobber, så skal vi se hvordan ungdomslriminaliteten faller!

SV m. fl. fremmer forslag om å redde Ullevål sykehus

 

Nå har SV, Sp, Rødt og MDG fremmet forslaget om å redde Ullevål sykehus.

 

 

Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å utvikle Ullevål sykehus og sikre innbyggere i Oslo gode sykehustilbud med nok kapasitet.

 

Til Stortinget

 

Bakgrunn

Sykehustjenester er en del av velferdsstatens tilbud og er et offentlig ansvar. Det er stort behov for å investere i offentlige sykehus i Oslo, og legge til rette for sykehusbygg og funksjoner i Oslo og Norge som sikrer innbyggerne et tilbud med nok kapasitet og god kvalitet. Ny sykehusutbygging må gi et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester til alle innbyggere som trenger det, når de trenger det, og motvirke utvikling av et todelt helsevesen. 

Helse- og omsorgsminister Bent Høie fastsatte i juni 2016 et «målbilde» for Oslo Universitetssykehus som innebærer en radikal omlegging av sykehusstrukturen i Oslo. Dette innebærer et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet. Ullevål sykehus skal nedlegges.

Statsrådens «målbilde» har ikke vært gjenstand for høring. «Målbilde» er definert som en «visjon for framtidig situasjon». Et fastsatt «målbilde» fra statsråden kan etter forslagsstillernes vurdering ikke overstyre regjeringens egen veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter. I følge denne skal eier, ved statsråden, komme med sitt vedtak i foretaksmøte ut fra resultatet i konseptvalgutredning. Denne prosessen har statsråden ikke fulgt gjennom sin beslutning i foretaksmøtet i 2016.  

Fastsetting av «målbilde» har ført til en dårlig planprosess, siden vedtak om struktur ble gjort før saken var nødvendig utredet. Oslo universitetssykehus har nå gjennomført en konseptfase basert på ministerens «målbilde». Ansattes organisasjoner har pekt på vesentlige mangler og svakheter i utredningen og beslutningsgrunnlaget, og har gått imot å gå videre til forprosjektfase nå. Styret i Oslo Universitetssykehus har likevel vedtatt oppstart av forprosjektfase – mot de ansattes stemmer. Forprosjektet som nå skal igangsettes innebærer at akuttmiljøene på Ullevål sykehus skal deles opp, og fordeles til nye bygg på Gaustad og Sinsen. Norges største og mest komplette akutt-sykehus, Ullevål sykehus, skal legges ned, og det i en periode med sterk behovsvekst for sykehustjenester. Oslos største sykehustomt skal selges til private eiendoms- interesser. 

Etter at ministeren fastsatte sitt «målbilde» i 2016 har det kommet fram at det ikke vil bli plass på Aker sykehus til somatiske pasienter fra bydelene Stovner og Grorud i utbyggingens første etappe. Det er også innvendt at det ikke er utarbeidet virksomhetsmodeller ved de planlagte sykehusene, at gevinstberegningene er usikre, og at de valgte tomtene er for trange. I en risikovurdering Plan- og bygningsetaten i Oslo utferdiget i november 2018 beskrev etaten «svært høy risiko» for hovedalternativet som var planlagt på Gaustad.

I juni 2020 valgte Helse Sør-Øst å trekke planforslaget sitt i forkant av offentlig ettersyn, etter at Plan og bygningsetaten i Oslo varslet at de ikke ville støtte forslaget. I den videre dialogen mellom Helse Sør-Øst og etaten fremkommer det at alternativene fra konseptfaseutredningen er forlatt, og det utredes andre bygg-løsninger som innebærer at deler av Domus Medica (Preklinisk institutt) rives. Forslaget vil gi betydelig økte kostnader. I skissene som ble lagt fram for styret i Helse Sør-Øst 26. november 2020 er det plassert høye bygg tett opp til muren rundt det gamle Gaustad-anlegget. Dette området er omfattet av fredningsbestemmelsene.

Mer enn fire år etter at statsråd Høie fastsatte sitt «målbilde» er vesentlige forhold stadig uavklart. Det er foreløpig ikke avklart når Aker sykehus kan bli lokalsykehus for hele Groruddalen, også for bydelene Stovner og Grorud. Ansattes organisasjoner har gått imot å starte forprosjekt grunnet svakheter og mangler i beslutningsgrunnlaget. Det er ikke lagt fram virksomhetsmodeller som gjør det mulig å verifisere gevinstanslagene. Dialogen med Plan- og bygningsetaten har ikke ført fram til et planforslag som etaten kan støtte. I styremøte i Helse Sør-Øst 26. november 2020 foreslås det å legge inntil 30 000 kvm av sykehusaktiviteten til et bygg i Gaustadbekkdalen. Det vil i så fall kunne øke kostnadene ved første etappe med flere milliarder. 

Oslo by og det sentrale østlandsområdet forventer en sterk vekst i årene som kommer og økt behov for sykehuskapasitet. I en slik situasjon, med stort behov for å øke sykehuskapasiteten, er forslagsstillerne bekymret for at det planlegges for å ta ned sykehuskapasiteten ut fra forventet behov, og selge ut offentlige sykehusareal. I Oslo Universitetssykehus` Utviklingsplan 2035, planlegges det med å redusere den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo med rundt 140 000 somatiske liggedøgn. Forslagstillerne frykter at et kutt på 140 000 liggedøgn i sykehusene i Oslo vil gå ut over sykehustilbudet til de pasientene som trenger det aller mest.

Statsråd Høies prosjekt med den foreslåtte nedleggelsen av Ullevål sykehus har vist at tomtearealene på Gaustad og Aker neppe vil kunne huse hele aktiviteten fra Ullevål nå. De offentlige sykehusene i Oslo vil, etter et salg av Ullevåltomten, da ikke ha noe tilgjengelige tomte-reserver for den framtidige utviklingen. Hvis reguleringsprosessen i Oslo ikke gir et resultat i tråd med statsrådens ønsker, vil Oslo universitetssykehus ikke ha noen plan for hvordan sykehusanleggene skal utvikles de nærmeste årene. Å avhende den 300 dekar store Ullevål- tomta som allerede er regulert til sykehusdrift, innebærer dessuten å rive 110 000 kvadratmeter sykehusbygg som enten er bygget nylig eller renovert til dagens standard. Disse byggene representerer verdier for nærmere 10 mrd. kroner. 

Reguleringssaken i Oslo vil ventelig ikke være avklart før om lag et år. Det finnes i dag ikke støtte til regjeringens sykehusplan for Oslo hos lokal planmyndighet. Bystyret i Oslo trakk i januar 2020 støtten til helse- og omsorgsministerens vedtatte «målbilde» og de gjeldende byggeplanene for Nye Oslo Universitetssykehus. Det var samtidig et klart flertall i Oslo bystyre for å sikre Groruddalen et samlet sykehustilbud på Aker.

Forslagsstillerne mener at planene for Nye OUS også bør vurderes i lys av den pågående koronapandemien. Det er vesentlig at man bygger sykehus som kan forebygge og håndtere sykehussmitte, og som kan tilpasses uforutsette hendelser og i vareta helseberedskapen i samfunnet ved kriser. Planene for Nye OUS må også vurderes i lys av evalueringsrapporten for Kalnes sykehus som ble offentliggjort juni 2020, for å hindre at man gjentar feilen fra Østfold og at det planlegges med for liten fremtidig sykehuskapasitet også i Oslo. 

Nye OUS blir en svært kostbar sykehusutbygging, der det er stor usikkerhet knyttet til både investeringskostnader og de driftsøkonomiske konsekvensene.  OUS planlegger med høye krav til effektivisering og innsparing i årene før et nybygg står ferdig, og at det skal oppnås stor driftsøkonomisk gevinst i etterkant.  Forslagsstillerne viser til rapporten Sykehusplaner for Oslo, økonomiske betraktninger for Nye Oslo Universitetssykehus (Holte, Jensen, Christiansen, Winsnes), der det konkluderes med at utbygging av Ullevål sykehus vil være et alternativ som vil være 20 mrd. kroner rimeligere, gi raskere og bedre løsning for pasientene, åpne for at Aker blir lokalsykehus for hele Groruddalen, sikre utnyttelse av funksjonelle sykehusbygg på Ullevål, gi god plass for fremtidens OUS på Ullevål og sikre bedre økonomi i Helse Sør Øst.

Med bakgrunn i dette mener forslagsstillerne at det bør iverksette utredning av alternative utviklingsmuligheter for Oslo universitetssykehus, i tråd med styrevedtak fattet i Helse Sør i sak 72-2017. I vedtaket påpekte styret at «det er knyttet gjennomføringsrisiko til lokaliseringsalternativene og (styret) ber om at det ikke utelukkes alternativ plassering innen Oslo HFs tomtearealer om risikobildet tilsier dette». Forslagsstillerne mener at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en utredning av lokaliseringsalternativene kan innrettes. Det forutsetter at det ikke igangsettes tiltak som kan hindre alternative løsninger mens utredningen pågår, og at det ikke igangsettes salg av Ullevål sykehus eller rivning av eksisterende funksjonell bygningsmasse før det er gjort endelige avklaringer i saken inklusive reguleringsspørsmålet. Forslagsstillerne mener at en investering i sykehustilbudet til Oslos innbyggere må sikre at Aker sykehus raskest mulig blir lokalsykehus for hele Groruddalen, og at det ikke planlegges for en reduksjon i fremskrevet sykehusbehov i Oslo.

 På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Forslag

 

1. Stortinget ber regjeringen om å ikke igangsette salg av Ullevål sykehus før det er gjort endelige avklaringer i saken, inklusivt reguleringsspørsmålet.
2. Stortinget ber regjeringen ikke tillate rivning av eksisterende funksjonell bygningsmasse ved OUS før det er gjort endelige avklaringer i saken, inklusivt reguleringsspørsmålet.
3. Stortinget ber regjeringen sikre at Aker Sykehus snarest blir fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen
4. Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke planlegges for en reduksjon i den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo
5. Stortinget ber regjeringen å iverksette utredning av alternative utviklingsmuligheter for Oslo Universitetssykehus og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en utredning av lokaliseringsalternativene kan innrettes.

 

Lav representasjon fra minoriteter i Oslo SVs stortingsliste er et problem

Av Gülay Kutal*

Varamedlem i Oslo bystyre, medlem av lokallagsstyre i St Hanshaugen SV og medlem av SVs kvinnepolitiske utvalg

 

 

 

Rettferdig representasjon fra minoriteter er et utrolig viktig prinsipp i vårt demokrati. Derfor har jeg jobbet lenge og dedikert i SV, for å sikre kvalitativt og kvantitativt representasjon fra minoritetene: At det skal være et fast, sentralt utvalg i SV som til enhver tid jobber med asyl-, flyktnings-, innvandrings og inkluderingspolitikk; at det skal være minimum to med minoritetsbakgrunn i SVs lands- og sentralstyre, og minimum to med minoritetsbakgrunn i Oslo SVs fylkesstyre; og partimedlemmer med annet morsmål enn norsk skal få 1 minutt ekstra taletid i interne møter dersom de ønsker det, er blant vedtekter som er vedtatt i SV siden 2005 og  som inneholder min underskrift som forslagsstiller.

 

Det er svært gledelig at nominasjonskomiteen innstiller en kandidat med minoritetsbakgrunn, Marian Hussein, til sikker plass, men utover det finner jeg det skuffende at minoritetsrepresentasjon har ”glippet” på to viktige plan i Oslo SVs nominasjonsprosess og nominasjonskomiteens innstilling: For det første, har det ikke vært god nok representasjon fra minoriteter i nominasjonskomiteen med kun 17%, da den ene kandidaten med minoritetsbakgrunn har trukket seg fra komiteen før innstillingen har vært klar! For det andre, er det heller ikke god nok representasjon fra minoriteter verken blant topp ti eller totalt i Oslo SVs kandidatliste med kun 20% på begge deler!

 

Vi må ta innover oss at minimum 33% av Oslos befolkning og 40% av Oslos barn og unge har minoritetsbakgrunn. En rettferdig og god demokratisk representasjon tilsier derfor at det hver tredje kandidat i listen vår bør vare en med minoritetsbakgrunn, men i forslaget er det kun hver femte som har det! Hvorfor blir det slik når vi egentlig er svært opptatt av inkludering og demokratisk representasjon i SV. Hvorfor lykkes vi ikke med dette helt, da?

 

En ”forklaring” som jeg oftest har hørt i tilsvarende situasjoner tidligere, har vært: ”Vi hadde ikke nok kandidater med minoritetsbakgrunn”. En annen forklaring som jeg har opplevd at kan ha ligget mellom linjene uten å bli sagt noen gang, har vært: ”Vi hadde ikke gode nok kandidater med minoritetsbakgrunn”. Enda en ”forklaring” jeg har møtt fra tid til annen, har vært dette: ”Det var dessverre veldig mange andre  hensyn å ta!” 

 

For å forhindre at slike argumenter kunne brukes denne gangen også, kom jeg på en god ide og en god plan da nominasjonskomiteens innstilling ble sendt til lokallagene til høring: jeg skulle gå rundt og besøke lokallagene, fortelle dem om min sak og fortelle at jeg stilte meg selv, en partiveteran med minoritetsbakgrunn som vet hva å være folkevalgt betyr, til disposisjon blant topp 10 kandidater. Jeg ville dele det store ansvaret som ligger i å sikre god minoritetsrepresentasjon i et sosialistisk parti i den mest mangfoldige byen i Norge, med dem. De ville få muligheten til å tenke seg om og stemme meg inn til tross for at nominasjonskomiteen ikke hadde gitt meg en plass i listen, dersom de var enige med meg om at god minoritetsrepresentasjon er blant de viktigste parameterne når man skal velge partiets representanter til Stortinget.

 

Men jeg måtte først teste ut ideen blant noen av mine partikamerater. Jeg måtte spørre dem. Det var ingen vits i å sette i gang, dersom ingen overhodet delte min visjon!  Alle kamerater med minoritetsbakgrunn som jeg spurte, var enige med meg og anså dette som en demokratisk utfordring. Men herfra til hva som burde gjøres, hadde de ulike meninger: noen mente vi burde ha samarbeidet tidligere og enten de hadde ikke anledning til mobilisering nå eller man var for sent ute nå uansett;  noen sa denne saken og lojalitet mot minoritetsrepresentasjon var viktig, men en annen tilhørighet, lojaliteten til lokallaget var også viktig; noen mente argumentet var ok, men det var vanskelig å gå mot listeforslaget bortsett fra der det var dissens; noen fant nok utfordringen såpass vanskelig å forholde seg til, at de valgte å ikke svare i det hele tatt, men fleste ga sin ubetinget støtte til saken og min kandidatur.

 

Jeg opplevde god støtte og oppmuntring fra flere kamerater med etnisk norsk bakgrunn også, noen liknende tilbakemeldinger som over, samt enda flere type tilbakemeldinger: noen av de jeg spurte var ikke opptatt av nominasjonskampene, men kun politikk; noen mente det var en demokratisk svakhet som gjør stortingsgruppen til Oslo SV mindre representativ for folk i Oslo, hvis de sikre plassene reserveres de ledelsen helst vil ha, selv om disse mangler erfaring og kunnskap fra politisk arbeidet i Oslo, at det ville være mer motiverende å se at folk som lokalt har tjent partiet trofast i nærmiljøet i årevis prioriteres ved stortingsvalg framfor rikspolitikere; noen rådet meg å forhøre meg litt mer først for å se om jeg hadde nok støtte før jeg gikk ut i sosiale medier, for ellers ville jeg fremstå uten bakkekontakt! Noen mente jeg hadde fått nok muligheter i partiet og at det burde holde, mens andre advarte meg mot at dette ville lett kunne oppfattes som en personlig kamp enn en kamp for prinsipper når jeg samtidig ønsket å bli personlig valgt. Til slutt var det noen som var fornøyde med at en kvinnelig representant med somalisk bakgrunn hadde kommet høyt opp og dette burde kunne balansere mot en enkel matematisk prosentberegning på representasjon!

 

I mellomtiden gikk Petter Eide ut og fikk bra støtte til sin sak i medier, siden det var flere som syntes det var galt å vrake en som hadde sittet i Stortinget i en periode. Han presenterte sin sak som manglende representasjon fra ”erfarne folk over 50” og ba om støtte siden han både var erfaren og over 50! Jeg kjente da at det plutselig ble vanskeligere for ”minoritetssaken” å ”vinne”, når det nå var ikke bare én, men to saker og to kandidater som ville ”rokke ved” en enstemmig nominasjonsliste – begge med gode grunner. Har stor respekt for Petter, men han hadde jo klart flere fordeler enn meg når han skulle slåss for sin sak: han var mann, var stortingsrepresentant allerede, og når mitt prinsipielle argument kunne i utgangspunktet engasjere en liten brøkdel av medlemsmassen, da vi minoriteter stadig er underrepresenterte blant medlemmer i Oslo-partiet, ville hans argumentasjon om bedre representasjon fra ”erfarne folk over 50” engasjere flere medlemmer, da en god del medlemmer i partiet hører til denne kategorien.

 

Til slutt bestemte jeg meg for å ta kontakt med lokallagene, bedt om å bli invitert til deres nominasjonsmøter selv om jeg ikke var blant kandidater i listen og selv om jeg absolutt ikke var en Petter Eide som i tillegg hadde gått ut og lansert en enorm støtte bak seg! Jeg begynte å vente spent på reaksjoner. Så skjedde det noe svært bra: jeg ble ønsket velkommen av 9 av til sammen 16 SV lokallag! Jeg deltok i Grorud, Bjerke, Alna, Gamle Oslo, Norstrand, Østensjø, Søndre Norstrand, Sagene og St. Hanshaugen SV sine nominasjonsmøter.

 

I møtene presenterte jeg meg selv, min bakgrunn og erfaring, politiske saker som er viktige for meg og mitt politiske prosjekt noe som inkluderer alt fra kvinne-, utdanning-, kultur- og IKT-politikk til internasjonal-, asyl- og flyktnings-, innvandrings og etnisk likestillingspolitikk – og ikke minst hvorfor det var viktig og riktig med god minoritetsrepresentasjon.  Jeg fikk gode tilbakemeldinger fra lokallagene, men det hele endte opp med at jeg ikke ble foreslått av noen av de lokallagene jeg besøkte. Viste seg å være fire grunner til det: noen lokallag valgte å ikke stemme over kandidater som ikke stod i listen fra nominasjonskomiteen; i fire lokallag ble det reell avstemning og jeg tapte med svært liten margin til kandidatene jeg ble stilt mot; i ett lokallag valgte man å flytte en annen kandidat med minoritetsbakgrunn opp til topp 10,  og til slutt valgte noen lokallag å ikke gå mot en enstemmig nominasjonskomiteinnstilling i det hele tatt!

 

Hva har jeg da lært etter å ha besøkt 9 lokallag og brukt ca. til sammen et ukesverk for å prøve å engasjere dem om min sak, tilsynelatende forgjeves? For det første, virker ikke som om flertallet i Oslo partiet deler mitt syn om at minoritetsrepresentasjonen i stortingslisten vår er svært dårlig og at dette er et stort demokratisk problem. For det andre, virker det ikke som om å ha en aktiv kvinnelig politiker med minoritetsbakgrunn med alder og erfaring tilgjengelig, teller noe. Og til slutt, ikke overraskende nok, har nominasjonskomiteen en veldig stor makt til å avgjøre hvem som skal representere Oslo folk for SV i Stortinget. At vi er et åpent parti der alle medlemmer kan velge hvem som skal representere SV i Stortinget, er i realiteten ikke helt sant. Det er veldig mye som skal til for at lokallagene skal vurdere andre kandidater enn de som en enstemmig nominasjonskomite innstiller etter den første runden i nominasjonskomiteen, og selv hvis de velger å gjøre det, må man være Petter Eide med tilsvarende støtte bak seg, for å bli vurdert inn av nominasjonskomiteen i den andre runden.

 

Jeg er derfor overbevist om at vi trenger flere diskusjoner i Oslo SV med hensyn til nominasjonsprinsipper og -verktøy:

 

·      Er måten medlemmene i nominasjonskomiteen velges i Oslo SV demokratisk nok?

·      Er det optimalt, sett fra representasjonsproblemstilling, at all ”makt” skal være i hendene til syv medlemmer som utgjør nominasjonskomiteen eller bør det  vurderes andre alternativer som for eksempel å gå tilbake til modellen vi hadde noen år tilbake der det fantes en representant fra hvert lokallag i nominasjonskomiteen og dermed større forankring hos lokallagene før nominasjonskomiteen kom med sin første innstilling?

·      Hvilke hoved prinsipper bør være gjeldende ift representasjon? Hvilke kriterier må det alltid balanseres på for best mulig demokratisk representasjon i tillegg til kjønn, som for eksempel: personlige egenskaper som alder, etnisk minoritetsbakgrunn, annen bakgrunn som gjør at man er i minoritet som seksuell legning eller funksjonshemming, evnen til å motivere og engasjere og evnen til å levere resultater; partitilhørighet og –lojalitet, Oslotilknytning og erfaring fra partiarbeid og representasjonsarbeid; politiske saksfelt man har kunnskap om gjennom sin jobb og utdanning, og ikke minst politiske saksfelt man brenner for og har kunnskap og erfaring i?       

·      Er det greit at kun hvert femte medlem i representasjonslisten til Oslo SV har minoritetsbakgrunn der hvert tredje Oslofolk har minoritetsbakgrunn?  Er det greit at på et tidspunkt kan antall med minoritetsbakgrunn i en så viktig nominasjonskomite bli redusert til kun ett? Bør det være et minimum eller er det for eksempel bra nok at en av de to – tre første på sikker plass i listen har minoritetsbakgrunn? Ja, hvor mye skal man legge vekt på demokratisk representasjon fra minoriteter i det hele tatt og i Norges mest mangfoldige by?

·      Bør vi legge opp til en evaluering etter hver nominasjon – av både prosessen og resultatet – for åpenhet og for å stadig bli bedre på partidemokratiet og demokratisk representasjon?  

 

 

Når man taper i en sak, er det lett å bli sur. Men jeg er ikke sur, jeg sier det samme som Mandela, ”Jeg taper aldri. Enten vinner jeg, eller så lærer jeg.” J Samtidig, ønsker jeg at også SV lærer. Det er derfor jeg har brukt krefter til å drive en prinsippkamp i nominasjonsprosessen og ikke minst til å oppsummere fra den. Jeg ønsker at enhver prosess i partiet mitt som er det beste alternativet for en rettferdig og miljøvennlig Oslo, Norge og verden, og som jeg har lojalt og stolt betjent i nærmere tjue år, skal bidra til en nyere og bedre versjon av partidemokratiet. Også for minoriteter!

 

 * En kortere versjon av dette innlegget, kom ut i Klasseakampen den 30.11.2020: