Klimautslipp vs klimatilpassing

Afrika trenger miljøvennlige, solidariske investeringer. Land i Afrika har stort sett, bortsett fra Sør-Afrika, ikke mye klimautslipp, men de må jobbe med "klimatilpassing". Det må flere land også. Etiopia har gjort masse for bønder å håndtere tørket bedre. Kuba og Bangladesh forbereder seg til store sykloner. Kuba, Norge og Haiti samarbeider for å hjelpe Haiti.

Alt dette pluss mye mer fortalte Erik Solheim på SVs landsstyremøte i dag.

"Berit" hos oss og andre klimaendringer er alvorlige tegn. Kyoto-avtalen må viderføres. Jeg ønsker inderlig at vi lykkes med det i Durban!

Færre lærere fører til større ulikhet!

Jeg spurte til Høyre på bystyrets møte i dag

Ordfører,

”Oslo skolens mål er sosial mobilitet og utjevning av sosial ulikhet. Dette forutsetter tilpasset opplæring og økonomisk handlingsrom.” Dette har jeg ikke tatt fra SVs program, men notert ned nesten ordrett fra Utdanningsdirektør Astrid Søgnen i budsjettdeputasjonen. Med uspesifiserte rammeendringer og mangelfull kompensasjon for demografi øker avstanden mellom målsetninger og midler kraftig.

Grunnskolen får 1.150 flere elever neste år. Utdanningsforbundet påstår at med dette budsjettet mister grunnskolen 70 lærere. Videregående skole får 330 nye elever og mister 15 lærere. ”Bare tull,” sier skolebyråden til dette i Dagsavisen 29. september. ”Gjennom god organisering og ledelse kan kuttene gjøres uten at det rammer lærerne” legger han til. Hva slags organisering og ledelse gjør at opp imot 150 millioner mindre penger ikke betyr færre lærere i Oslo skolen? Det håper jeg Høyre kan svare på.

Mitt innlegg i Aftenposten Aften i dag: Lytt til foreldre og skole!

Forslaget om endring på skolegrenser i Oslo kom som lyn fra himmel. Mange barn og foreldre fikk sjokkbeskjed om at de ikke skal få gå på den skolen storesøsken og naboer går på. FAU-er og driftstyrer i skolene fikk knappe tre uker til å si ja eller nei til de nye skolegrensene. . De måtte finne alternative forslag hvis de sa nei – og det også i løpet av tre uker! Verken bydelsutvalgene, FAU-ene i barnehager eller foreldrene til barn som skal begynne på skole til høsten ble spurt om deres mening.

Vi er nødt til å ta hensyn til alle menneskelige forbindelser på en skole – de som jobber der, elevene, foreldrene, og til slutt til resten av samfunnet som vil dra nytte av elevenes utdanning. Deltagende demokrati betyr ikke bare å sende høringsbrev; det betyr å gi en reell sjanse for at det brevet kan bli håndtert! En reell høringsrunde hadde for det første involvert flere aktører med bydelsutvalg og barnehager. Den hadde også oppfordret og lagt til rette for samarbeid for nærliggende skoler til å finne optimale løsninger hver for seg og seg i mellom. Barn kan ikke plutselig bli barn – selv i hovedstaten der ting går i noe høyere tempo enn i resten av landet. Reelt demokrati hadde ikke minst betydd å gi involverte parter en lengre tidsfrist enn tre uker hvor den ene uken også var høstferie.

Mot alle odds har Utdanningsetaten i Oslo nå fått flere titalls høringssvar. Det er noen gjengangere i disse svarene: ungene kommer til få en lang og farlig skolevei i et ukjent område, søsken vil bli splittet og må gå på forskjellige skoler, ”de andre barna i bakgården” vil gå på en annen skole, unødvendig belastning for de berørte, splitting av et enhetlig bomiljø, samholdet i borettslaget undergraves, ekskludering av noen få barn fra deres naturlige sosiale fellesskap og lekeområder med mer. Og mot alle odds inneholder disse svarene gode, gjennomtenkte, konstruktive og alternative løsningsforslag. 

Nå må byråden kompensere for den mangelfulle demokratiske prosessen ved å høre på foreldrene, barnehager og skoler. De vet hvor skoen trykker. Derfor må byråden jobbe med dem og ikke mot dem!

Forslag til nye skolegrenser - Byråden må lytte til foreldre og skoler!

Forslaget om endring på skolegrenser i Oslo kom som lyn fra himmel. Mange barn og foreldre fikk sjokkbeskjed om at de ikke skal få gå på den skolen storesøsken og naboer går på. FAU-er og driftstyrer i skolene fikk knappe tre uker til å si ja eller nei til de nye skolegrensene. De måtte finne alternative forslag hvis de sa nei – og det også i løpet av tre uker! Verken bydelsutvalgene, FAU-ene i barnehager eller foreldrene til barn som skal begynne på skole til høsten ble spurt om deres mening.

I den anledning og som medlem i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre har jeg bedt om en tilbakemelding fra byråden på følgende spørsmål:

1. Hvorfor er ikke bydelsutvalgene høringsinstans i spørsmålet om endrede skolegrenser?

2. Hvordan sikres det en overordnet demokratisk behandling av innspillene fra driftsstyrene ved de ulike skolene, når ikke de folkevalgte i bydelene blir involvert?

3. BU er en høringsinstans i behandlingen av skolebehovsplanene. Ville det ikke vært en fordel å se diskusjonen om skolegrenser i sammenheng med disse?

4. Hvorfor er det så kort høringsfrist, når det kjøres høringsrunder et år før de iverksettes?

5. Hva har byråden tenkt å foreta seg for å sikre mer demokratisk behandling av disse sakene i neste runde?

Avgjørelsen blir tatt senest 15. november. Nå må byråden kompensere for den mangelfulle demokratiske prosessen ved å høre på foreldrene, barnehager og skoler. De vet hvor skoen trykker. Derfor må byråden jobbe med dem og ikke mot dem!

Asylsøkere, overfallsvoldtekt og menneskerettigheter

Fabian Stang sier at han ikke vil sette folk i fengsel før de har gjort noe galt, står det i Aftenposten i dag. Men så står det også at han vil sette asylsøkere i lukket mottak for å forhindre overfallsvoldtekt. Å sette asylsøkere i lukket asylmottak er jo nettopp å sette folk i fengsel før de har gjort noe galt. Jeg mener dette er alvorlig. Å søke asyl er menneskerett; ethvert menneske (asylsøker eller ikke) er uskyldig inntil det motsatte er bevisst og kan derfor ikke fratas sin bevegelsesfrihet!

Les FNs verdenserklæring for menneskerettigheter, punkt 14.a) ”Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.” og punkt 11.a) ”Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det motsatte er bevist.”

Gjerningspersonene bak voldtektene er ikke bare asylsøkere og er svært sammensatte. "Med utgangspunkt i Oslo-politiets voldtekstrapport fra mai som er baserts på fjorårets anmeldelser var profilen på de 5 pågrepne gjerningspersonene for overfallsvoldtekter slik at 2 var svært unge (under 18) og to hadde psykiatriske diagnoser. Inkluderes overfallsvoldtektene der gjerningsperson ikke ble identifisert ble 8 beskrevet som afrikansk/mørkhudet, 5 vestlige/nordiske, og 4 asiatiske." skriver Patricia Kaatee i Facebook i dag slik Ivar Johansen påpeker i sin blogg.

Det er meget alvorlig at overfallsvoldektene øker i hovedstaten. Politiet må være mer synlig og tisltede, jenter bør få feministisk forsvarskurs, og som forebyggende arbeid bør ulike tiltak rettes til ulike grupper som er representert i voldtektene. Man kan ikke rette urett med urett, men med målrettede og seriøse tiltak!

Turkiye ve Norvec'te teröre nasil tepki veriliyor?

En sammenligning av reaksjoner mot terror i Tyrkia og Norge

Dessverre kun på tyrkisk. Venter å bli oversatt når jeg får tid.

Nefretle degil, sevgiyle...

Gi nytt skattekort eller det gamle tilbake

Det er flere tusen mennesker i Norge som er "papirløse", dvs. uten
lovlige oppholdspapirer. Det anslås at ca. to-tredeler av dem er
mennesker som har fått avslag på asylsøknaden sin. Her kan det være
mennesker som har mistet eller rotet bort med papirene sine; mennesker
som har hatt lov til arbeid mens de har hatt et arbeid, men som har
mistet jobben og dermed oppholdstillatelsen, og også kvinner som er
utsatt for menneskehandel.

Svært mange i denne sammensatte gruppen er det heller ikke mulig for
politiet å tvangsreturnere til hjemlandet. De fleste kommer fra
verdens mest urolige områder, hvor det er en svært ustabil
sikkerhetssituasjon; land som nylig har vært i krigslignende
tilstander/borgerkrig; og land hvor menneskerettighetene i svært liten
grad blir respektert. Personene som organisasjonene har kontakt med,
er blant annet fra følgende land: Iran, Etiopia, Eritrea, Irak, Sri
Lanka, Afghanistan, Somalia, DR Kongo og Tsjetsjenia, i tillegg til
palestinere fra ulike områder. Dette er de samme landene som Politiets
utlendingsenhet oppgir er vanskelige å tvangsreturnere til.

Papirløse har ikke lov til opphold eller arbeid. Allikevel i mange år
har flere tusen av disse mennesker uten lovlig opphold eller
arbeidstillatelse jobbet og betalt skatt i Norge. Årsaken er
atskattedirektoratet automatisk har sendt ut skattekort til personer
som tidligere har hatt arbeidstillatelse, også til dem som har fått
avslag på asylsøknaden. Fra begynnelsen av i år, har
skattedirektoratet sluttet med denne prakisen eller "tettet hullene"
kan noen si. Dermed har vi nå flere tusen mennesker i Norge, blant
annet mange etiopiere og eritreere, som plutelig har mistet jobben
sin, livsgrunnlaget sitt og dermed livet sitt! Å ikke gi disse
menneskene mulighet til å jobbe, betyr å isolere dem fra samfunnet,
fra det vanlige livet, tilbake til asylmottakene dermed tilbake til et
liv på vent!

SV har lenge jobbet for å bedre vilkårene for denne gruppen og fremmet
første gang forslag om en regulariseringsordning for papirløse
allerede i 2004. Nå har flere partier tatt til orde for å finne en
løsning. Også Arbeiderpartiet har i sitt nye integreringspolitiske
dokument understreket ”behovet for en grunnleggende diskusjon om
hvordan man skal forholde seg til disse personene”. Jo større og
breiere engasjementet er, jo mer øker muligheten for å få til de
nødvendige endringene. SV vil fortsette å arbeide for en
regulariseringsordning slik at personer som blir værende lenge i
landet, gis en mulighet til å få opphold så de kan forsørge seg selv.
Særlig viktig er det å få på plass sterkere rettigheter for barn som
har kommet som asylsøkere og har vært lenge i Norge.

Jeg mener at mennesker som ikke kan returneres må få et verdig liv her
i landet, få jobb, betale skatt, klare seg selv og bidra til
fellesskapet. Politikere fra ulike partier i flere byer tar nå også
virkeligheten på alvor gjennom å fremme forslag for å hjelpe
papirløse. I Trondheim gikk bystyret i forrige uke inn for at
papirløse asylsøkere skal få arbeidstillatelse i byen. Dette ser ut
til å spre seg til flere byer. Politikere i Stavanger virker å være
inspirert av Trondheim. Formannskapet i Stavanger skal behandle saken
om papirløse i dag 6. oktober. Denne uken, i Oslo ba SV bysyret be
regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan
arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.

Siden byene ikke kan gå mot nasjonale retningslinjer, forblir dette et
signal til nasjonale myndigheter om hva de mener er rett enn så lenge,
men jeg mener at dette er et meget viktig signal om bør få partiene
som er skeptiske til å finne en løsning, til å tenke seg om en gang
til. SV vil kunne dra godt nytte av disse signalene for å skape et
politisk flertall i stortinget. Det bør ikke være fryktelig vanskelig
heller, da det var tross alt en arbeiderpartipolitiker som fronta
forslaget i Trondheim!

(Se flere gode innlegg i Flyktningbloggen.)