Forslaget om endring på skolegrenser i Oslo kom som lyn fra himmel. Mange barn og foreldre fikk sjokkbeskjed om at de ikke skal få gå på den skolen storesøsken og naboer går på. FAU-er og driftstyrer i skolene fikk knappe tre uker til å si ja eller nei til de nye skolegrensene. De måtte finne alternative forslag hvis de sa nei – og det også i løpet av tre uker! Verken bydelsutvalgene, FAU-ene i barnehager eller foreldrene til barn som skal begynne på skole til høsten ble spurt om deres mening.
I den anledning og som medlem i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre har jeg bedt om en tilbakemelding fra byråden på følgende spørsmål:
1. Hvorfor er ikke bydelsutvalgene høringsinstans i spørsmålet om endrede skolegrenser?
2. Hvordan sikres det en overordnet demokratisk behandling av innspillene fra driftsstyrene ved de ulike skolene, når ikke de folkevalgte i bydelene blir involvert?
3. BU er en høringsinstans i behandlingen av skolebehovsplanene. Ville det ikke vært en fordel å se diskusjonen om skolegrenser i sammenheng med disse?
4. Hvorfor er det så kort høringsfrist, når det kjøres høringsrunder et år før de iverksettes?
5. Hva har byråden tenkt å foreta seg for å sikre mer demokratisk behandling av disse sakene i neste runde?
Avgjørelsen blir tatt senest 15. november. Nå må byråden kompensere for den mangelfulle demokratiske prosessen ved å høre på foreldrene, barnehager og skoler. De vet hvor skoen trykker. Derfor må byråden jobbe med dem og ikke mot dem!
Flott, takk for at du bryr deg.
SvarSlettFredrik Gløersen og Kristin Fjeld (berørte foreldre fra Hasle)