Mitt innlegg i Aftenposten Aften i dag: Lytt til foreldre og skole!

Forslaget om endring på skolegrenser i Oslo kom som lyn fra himmel. Mange barn og foreldre fikk sjokkbeskjed om at de ikke skal få gå på den skolen storesøsken og naboer går på. FAU-er og driftstyrer i skolene fikk knappe tre uker til å si ja eller nei til de nye skolegrensene. . De måtte finne alternative forslag hvis de sa nei – og det også i løpet av tre uker! Verken bydelsutvalgene, FAU-ene i barnehager eller foreldrene til barn som skal begynne på skole til høsten ble spurt om deres mening.

Vi er nødt til å ta hensyn til alle menneskelige forbindelser på en skole – de som jobber der, elevene, foreldrene, og til slutt til resten av samfunnet som vil dra nytte av elevenes utdanning. Deltagende demokrati betyr ikke bare å sende høringsbrev; det betyr å gi en reell sjanse for at det brevet kan bli håndtert! En reell høringsrunde hadde for det første involvert flere aktører med bydelsutvalg og barnehager. Den hadde også oppfordret og lagt til rette for samarbeid for nærliggende skoler til å finne optimale løsninger hver for seg og seg i mellom. Barn kan ikke plutselig bli barn – selv i hovedstaten der ting går i noe høyere tempo enn i resten av landet. Reelt demokrati hadde ikke minst betydd å gi involverte parter en lengre tidsfrist enn tre uker hvor den ene uken også var høstferie.

Mot alle odds har Utdanningsetaten i Oslo nå fått flere titalls høringssvar. Det er noen gjengangere i disse svarene: ungene kommer til få en lang og farlig skolevei i et ukjent område, søsken vil bli splittet og må gå på forskjellige skoler, ”de andre barna i bakgården” vil gå på en annen skole, unødvendig belastning for de berørte, splitting av et enhetlig bomiljø, samholdet i borettslaget undergraves, ekskludering av noen få barn fra deres naturlige sosiale fellesskap og lekeområder med mer. Og mot alle odds inneholder disse svarene gode, gjennomtenkte, konstruktive og alternative løsningsforslag. 

Nå må byråden kompensere for den mangelfulle demokratiske prosessen ved å høre på foreldrene, barnehager og skoler. De vet hvor skoen trykker. Derfor må byråden jobbe med dem og ikke mot dem!