Hvorfor skal barn lære sitt morsmål bedre?

Mitt innlegg i Oslo bystyre om hvorfor barn skal lære sitt morsmål bedre

(Nyheten i Aftenposten Oslo By: http://www.osloby.no/nyheter/Morsmal-blir-valgfag-fra-5-trinn-7379871.html)

Ordfører,

Flerspråklighet er en ressurs. 1/3 av denne byens barn og unge har denne ressursen på en innebygget måte. Det bør vi være fryktelig glad for! Elever med annet morsmål enn norsk må få mulighet til å utvikle god flerspråklig kompetanse. Det er INGEN motsetning mellom å kunne sitt morsmål og norsk. Tvert i mot. Å kunne sitt morsmål har mye positivt for innlæring av nye språk ved at man blant annet utvikler god begrepsforståelse. I tillegg å beherske sitt morsmål godt er i seg selv en verdi, som en kilde til identitet.

Ordfører,
Bystyret må tro meg for jeg vet hva jeg snakker om.

Læreplanen M87 hevdet følgende:
”Utviklingen av morsmålet danner også grunnlaget for utviklingen av norsk som andrespråk, og dermed for funksjonell tospråklighet. Dette er en forutsetning for aktiv deltakelse både i majoritetssamfunnet og i minoritetsgruppen.»

Men fra læreplanen M87 til LK06 og videre, ble det dessverre et skifte. Språkforskeren Kamil Øzerk konkluderer med at dette skiftet viste seg i form av ”En systematisk motstand fra beslutningstakere mot opplæring i morsmål for elever fra språklige minoriteter. OG En systematisk motstand mot å gjøre tospråklig opplæring for språklige minoriteter til en del av den ordinære skolepolitikken i landet.”

Ordfører,
I en globalisert verden, er det en styrke at vårt land, vår by er flerspråklig. Barn og unges språklige ressurser bør utnyttes bedre. Vi støtter derfor forslagene som foreligger, og vi fremmer forslag om å ta en forsøksordning med 2. fremmedspråk fra 5. klasse og at det legges til rette for språkmangfold i denne ordningen. Vi gleder oss for at barn kan velge 2. fremmedspråk fra 5. klasse og det språket kan bli deres morsmål.

Ordfører,
”Jeg hører til mange steder,” sier den fransk-libanesiske forfatteren Amin Maalouf. Han har vært i Norge flere ganger og innledet blant annet om identitet. Han er født i Libanon, men har bodd 30 år i Frankrike. Morsmålet er arabisk, men han skriver på fransk og snakker engelsk flytende. Han er kristen, og i familien finnes både katolikker og protestanter. Som barn og ungdom hadde han nær kontakt med andre religioner, særlig islam. ”Jeg er tilhenger av at mennesker kan ha en blandet identitet. Men folk er ikke klare til å godta det ennå,” sier han.
”La meg understreke at jeg ikke har spesifikk kunnskap om norske forhold, men at jeg uttaler meg generelt,” sier han. ”Da vil jeg si at innvandrere har en plikt til fullt ut å bli en del av det nye landet sitt, for eksempel ved at de lærer språket. Til gjengjeld må kulturen til innvandrerne få respekt. Nå om dagen snakker vi nesten bare om respekt for innvandrernes religiøse tradisjoner. For meg er det viktigere at de lærer språket sitt,” sier Maalouf.

Ordfører,
Barn må kunne utvikle morsmålet sitt for å styrke sin identitet, for å lære norsk bedre og for å bli tospråklig. Maalouf er også svært opptatt av ordets makt. Han mener at alle burde beherske tre språk:
1. Det første er morsmålet, som det er en menneskerettighet å kunne uttrykke seg på, både muntlig og skriftlig.
2. Det andre er hva Maalouf kaller "hjertets språk" og skal kunne velges fritt.
3. Det tredje er engelsk, et språk som alle bør kunne.

Ordfører,
Oslo må bli en by med morsmål som mors språk for flere og norsk som hjertespråk for alle!

Hvorfor skille mellom aktivitetsskole og "vanlig" skole?

Ordfører,

Vi har ikke heldagsskole i Norge, men vi har aktivitetsskole (SFO) i tillegg til vanlig skole. Aktivitetsskole er i dag et tilbud til alle barn på 1.-4. trinn, og for barn med særskilte behov på 1.7. trinn. 

I dag er et kunstig skille mellom aktivitetsskole og ”vanlig” skole. Hvorfor en slik skille? Hvor skal den ene slutte og den andre starte? Det er ingen tvil om at en helhetlig skole der skille mellom skole og aktivitetsskole er opphevd, der det er flere timer, leksehjelp, mer fysisk aktivitet og frukt og grønt-ordning vil øke læringsutbyttet i skolen. På den måten vil det ikke være foreldrenes lommebok som avgjør elevenes tilgang til kulturelle og fysiske aktiviteter.

Siden 2008 er antall timer på barnetrinnet økt med seks i matte, norsk og engelsk. Det er innført leksehjelp på 1.-4. trinn som gjør at at mer av skolearbeidet kan nå gjøres ferdig på dagtid.

Siden 2009 er det innført to timer fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøvingstimene for 5.-7. trinn, for å øke fysisk aktivitet i skolen. Det er innført gratis frukt og grønt-ordning i alle skoler med ungdomstrinn fra høsten 2007, samt forsøk med gratis skolemat.

Den rød-grønne regjeringen har siden 2010 også gitt tilskudd til samarbeid mellom kulturskolen og skole/aktivitetsskole og det er igangsatt forsøk på flere skoler med en utvidet og helhetlig skoledag med leksehjelp, skolemat og fysisk aktivitet, for å få erfaringer til videreutvikling av dette.

I februar 2013 satt regjeringen i gang med et forsøk med gratis kjernetid i Aktivitetsskolen på Mortensrud skole.  Formålet med forsøket er å se om gratis aktivitetsskole kan legge til rette for at elever får bedre forutsetninger for å lykkes i skolen, og om det kan føre til at skolekretsen blir mer attraktiv.

”Det bør holde,” mener byrådet i Oslo, ”vi trenger IKKE flere forsøk! ” Men byrådet tar feil. En god og helhetlig skoledag kommer ikke av seg selv. Det må settes av midler til det.

Ordfører,

Støtt vårt forslag. La oss å få mer erfaring fra en mer helhetlig skoledag. der aktivitetsskolen og ”Vanlig” skole er bedre integrert. Dette betyr mye for byens barn, deres læring og resultater på skolen.

Trygge mottak for asylsøkere

Uttalelse vedtatt av SVs landsstyre etter initiativ fra etnisk likestillingsutvalg den 16. november 2013

Retten til å kunne søke asyl følger av grunnleggende menneskerettigheter. Vi må ta vår del av ansvaret for å gi mennesker som er på flukt beskyttelse i vårt land. Asylinstituttet beskyttes ikke ved å utvikle en streng, restriktiv og mindre human asyl- og flyktningpolitikk. Asylinstituttet beskyttes best ved å ha en rask og rettssikker behandling av asylsøknader, verdig og trygt opphold for asylsøkere i Norge, samt verdig og rask retur for de med endelig avslag. Bosetning av flyktninger fra mottak i kommuner må skje raskt, og ved behov må kommuner kunne pålegges å bosette flyktninger.

Mottakene er det første sted asylsøkerne møter i sitt opphold i Norge. Mottakene må ha en god og forsvarlig standard som i første rekke gir asylsøkerne trygghet, følelsen av å bli tatt vare på og en meningsfull hverdag. SV advarer mot uverdige forhold i mottak for å gi restriktive signaler som skal demme opp for såkalte «asyltilstrømninger». I denne sammenheng vil ideen om «lukkede mottak» for asylsøkere, herunder de med endelig avslag, være feilslått politikk. Retursentre der bare asylsøkere med endelig avslag bor vil heller ikke være en hensiktsmessig løsning. Det vil både være uforholdsmessig dyrt og lite egnet for godt returarbeid. Tidligere erfaringer med retursentre bekrefter dette. Lukkete mottak skaper hos flere desperasjon og psykiske problemer. Det er ingen forbrytelse å ha søkt om asyl, selv om søknaden er blitt avslått. Derfor er det grovt urimelig at mennesker skal settes i lukkete fengselspregete mottak og generell bruk av lukkede mottak vil kunne bryte med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (og EUs returdirektiv).

Samtidig er det helt nødvendig av hensyn til menneskersom flykter fra krig og konflikt og søker beskyttelse i Norge, at situasjonen med kriminalitet utført avasylsøkere tas på alvor. Men svaret på dette er ikke lukkede mottak. Svaret er at politiet må prioritere disse sakene og bruke de hjemlene som i dag finnes til rask  uttransportering av de som er utvist og som skulle vært fengslet, gjennom bruk av kapasitet på Trandum. Det er viktig av hensyn til legitimiteten av asylinstituttet.

SV vil:

• At alle personer som søker asyl i Norge får god informasjon om saksbehandlingen og forsikring om trygghet i Norge. 
• At det fasftslås behov for umiddelbar hjelp blant asylsøkere, enten det gjelder somatiske eller psykiske lidelser.  Helsemyndighetene må sørge for at hjelpen ytes så raskt som mulig. 
• Driften av asylmottakene skal enten være i regi av staten, kommunene eller ideelle organisasjoner. 
• De som drifter mottakene må ha systematisk samarbeid med frivillige organisasjoner. 
• Det skal legges til rette for at asylsøkere kan medvirke aktivt og organisert for å ivareta gode forhold i mottakene. 
• Asylsøkere må få rett til å arbeide mens søknaden om asyl blir behandlet. 
• Asylsøkere må ha rett til grunnskole- og videregående opplæring. 
• Det er særlig viktig at familier med barn og enslige kvinner ivaretas på en god måte i mottak.
• Levekårene i mottak, spesielt barnas levekår, skal kartlegges med jevne mellomrom.

Les mer om SVs asylpolitikk her: SVs asylpolitikk 

Forslag for å sikre kvalitet og innhold i de private barnehagene

Privat forslag fra Gülay Kutal, Ivar Johansen og Marianne Borgen på vegne av SV:

 

Sikre kvalitet og innhold i de private barnehagene i Oslo gjennom krav til bemanningsavtale, gode lønns- og pensjonsavtaler til de ansatte, samt stille andre kvalitetskrav på linje med de kommunale barnehagene.

Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:

”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”

På bakgrunn av dette fremmes et privat forslag som følger:

Visjonen for Oslobarnehagen er: «Oslobarnehagen – landets beste». Målet er å styrke kvaliteten i barnehagen. SV er glad for at det er en tverrpolitisk målsetning om å satse på de aller yngste barna. Det må være en likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager i Oslo, uavhengig av om de driftes av kommunen eller private. Foreldre og barn i Oslo skal være sikre på at alle barnehager i Oslo er en god arena for omsorg, lek, læring og utvikling. Alle barn i Oslo skal få delta aktivt i inkluderende felleskap i barnegrupper som er stabile og ikke for store. For å sikre en god kvalitet i barnehagen er det viktig å ha mange nok kvalifiserte ansatte og et stabilt personale.

Oslo kommune har ansvar for kvalitet og innhold i alle barnehagene, derfor mener SV at  både private og kommunale barnehager skal ha like krav til antall ansatte, at de som jobber i barnehagene sikres gode lønns- og arbeidsforhold og at alle barnehagene er innlemmet i kommunens kvalitetskrav til barnehagene.  

SV viser til avtale om Munchmuseet og utvikling av Tøyen, der ett av punktene i avtalen presiserer at det skal være en grunnbemanningsavtale i alle kommunale barnehager fra 1.januar 2014 ved avtale med de ansattes organisasjoner. Grunnbemanningsavtalen om Oslobarnehagene er i ferd med å bli underskrevet, og bydelene har fått beskjed om at grunnbemanningsavtalen i barnehagene skal gjelde fra 1.1. 2014.  SV mener at det er viktig at også private barnehager pålegges samme grunnbemanningsavtale.

Oslo kommune er i ferd å selge ti kommunale barnehager og sju barnehager skal konkurranseutsettes. I 2013 er det i Oslo kommune til nå opprettet 37 kommunale plasser og om lag 500 private barnehageplasser. I budsjettet for 2014 legger byrådet til grunn at de 1350 nye barnehageplassene som skal opprettes i 2014 i sin helhet skal driftes av private.

SV er opptatt av at en sikrer kvalitet og innhold for barna i alle barnehagene og mener at de pengene som kommune og stat bruker på barnehage skal sikres slik at de blir brukt på barna.

SV viser til at tilskudd til private barnehager i Norge er nå inne i en opptrappingsplan med målsetting om formell økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager.

Det er store forskjeller på personalkostnader i kommunale og private barnehager nasjonalt. I 2011 var registrerte personalkostnader pr. årsverk i kommunale barnehager 506 891 kroner, mens tilsvarende kostnader i ikke-kommunale barnehager var 426 706 kroner.

Driftsstøtten til private barnehager er 96 % av sammenliknbare driftskostnader i kommunale barnehager. Tilskuddet til de private barnehagene er etter SVs vurdering så høyt at det vil være naturlig å stille krav til en bemanningsnorm og lønn- og arbeidsforhold for de ansatte, samt andre kvalitetskrav som kommunen stiller til kommunale barnehager.

Den gjeldende "Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager" er fra 2013, mens den forrige er fra 2011. 2013-forskriften er tydelig på at "Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd," men har ikke på samme måte den eksemplifiseringsgrad som 2011-forskriften gir.

I "Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager" (2011) heter det i § 9:

"Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd." I Kunnskapsdepartementets veiledning heter det:

"Kommunen kan ikke stille vilkår om at tariffavtale skal opprettes. Et rimelig og relevant vilkår vil imidlertid være krav om tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager. Et annet rimelig og relevant vilkår vil være at barnehagen minst må følge de kommunale bestemmelsene om arealutnytting. Dette fører til økt kvalitet for barna, og resultatet vil være mindre arealforskjeller mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager.»

I forskriftens § 6 (2011)  understrekes dette ved at: "Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager." For å sikre at byens barnehagebarn får et likeverdig tilbud, uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat fremmer derfor følgende forslag som kan sikre dette.

Forslag til vedtak:

1.     Oslo kommune innfører følgende krav til private barnehager for å få kommunalt tilskudd:

a)    Den kommunale grunnbemanningsavtale skal følges

b)    De skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager.

c)     De kvalitetskrav som er nedfelt i prosjekt ”Oslo-barnehagen” skal følges

Med vennlig hilsen

Gülay Kutal /s/                                             Ivar Johansen /s/                

Sosialistisk Venstreparti                           Sosialistisk Venstreparti

Marianne Borgen /s/                                                                     

Sosialistisk Venstreparti

Hva gjør disse barna i dag? Biblioteker er nødvendig.

Barneavdelingen i Deichmanske Bibliotek.

Hva gjør disse barna i dag?
Er de blitt gode, reflekterte, kunnskapsrike, kunnskapssultne, solidariske mennesker?

For meg er det dette gode, offentlige biblioteker skal bidra til.

Deichmanske bibliotek, Bøler filial i gamle dager

Deichmanske bibliotek, Bøler filial. Mødre. Bøker. Kunsten å alltid lese.Skal ta vare på bibliotekene!

Språk og demokrati på arbeidsplassen

Deltok i demokratisk vorspiel. "Språk og demokrati på arbeidsplassen" på Rikshospitalet - arrangert av  Norsk Bibliotekforening.

En fantastisk paneldebatt med Hilde Havgar fra Oslo Voksenopplæring Rosenhof, Elyas Poorgholam. (forfatter og lærer), Andrea Z. Lie og debattleder Bernt Møst Lien fra Oslo universitetssykehus. Og et fargerikt og engasjert publikum.