Må være sikker på at spesialundervisning skjer i tråd med vedtakene i Osloskolen

Spesialundervisning er et meget viktig virkemiddel for å sikre et likeverdig opplærings-tilbud for de elevene som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

Spesialundervisning skal gis av fagutdannet personale.

Skolen skal til enhver tid vite hva og hvor mange spesialundervisningstimer den enkelte elev har krav på, og den skal ha oversikt over timer som er gjennomførte og tapte undervisningstimer.  Tapte timer skal eleven ta igjen.

Elevenes rettsikkerhet i spesialundervisningen skal maksimalt ivaretas.

   

Dersom PPTs råd til skolen er klart, dersom de mener at spesialundervisning skal gis i stor gruppe med økt voksentetthet, skal skolen gi spesialundervisning med økt voksentetthet. Da skal de ikke gjennomføre spesialundervisningen i vanlige klasser, da skal de ha flere voksne i klassen enn vanlig.

Jeg tviler ikke på at skolene etter beste evne søker å tilrettelegge undervisningen for elevene, men jeg er bekymret for at stramme skolebudsjetter og en ressurstildelingsmodell som ikke gir penger etter faktisk behov på spesialundervisning, men kun etter sosio-demografiske faktorer kan tvinge skolene til å spare penger og dermed avvike på spesialundervisningstiltakene. Kommunerevisjonen har avdekket urovekkende forhold i to av Oslos skoler og dette tror vi dessverre er representativt for situasjonen ved flere skoler i Oslo.

Flere i denne byen har krav på spesialundervisning. Per har krav på spesialundervisning. Dette er Per som Dysleksi Norge nevner i sine hjemmesider: ” Et vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak. Vedtaket gir en individuell rett til den vedtaket gjelder,” skriver Dysleksi Norge. ”Hvis Per har fått fem timer spesialundervisning, er disse timene Pers eiendom. Skolen kan ikke ta disse timene og gi dem til en annen elev,” skriver de.

Spesialundervisning handler om den enkelte elevs mulighet og ikke minst deres rett til å lære. Vi kan ikke tillate noe avvik på dette! Vi foreslår derfor at det gjøres en undersøkelse av kvalitet og innhold i spesialundervisningen. Vi foreslår også at byrådet kommer med en sak til bystyre om tiltak som bør iverksettes for å sikre at situasjoner som har oppstått i skolene og som kommunerevisjonen har avdekket, ikke oppstår i flere skoler.

Vi foreslår dette slik at vi kan bli helt sikre på at Per og andre flotte barn som han, får et likeverdig opplæringstilbud i samsvar med deres egne evner og forutsetninger. J

Barna og klima må betale regningen i høyresides Oslobudsjett 2015

Pressemelding fra Oslo SVs bystyregruppe

Oslo trenger nye løsninger 

I årets budsjett fortsetter byrådet å kutte i byens velferdstilbud, som skole, helse- og barnehager. De unnlater å satse tilstrekkelig på kollektivtilbud, og sykkelsatsningen går for sakte. For å skjerme de rikeste fra å betale mer til felleskapet, som for eksempel å la vær å innføre eiendomsskatt, velger byrådet heller å ta opp mer gjeld og skyver slik regninga over på fremtidige generasjoner.

-       Dette er et budsjett som går utover barn, unge og klima. 

Nå er det på høy tid med et skifte i byen slik at vi kan begynne å satse på skoler, barnehager og helse, og for alvor ta et kollektiv- og sykkelløft, - sier Marianne Borgen

 220 mill. i kutt på bydelene

Befolkningsveksten i Oslo for 2015 er beregnet til 10 700 og fører til økt behov for kommunale tjenester som skole, barnehage, helse og kollektivtilbud. Byrådets budsjett inneholder derimot store nedskjæringer i byens velferdstilbud.

Bydelene, som har ansvar for barnehage, barnevern, eldre og forebyggende tiltak kuttes i det foreslåtte budsjettet med om lag 220 millioner kroner. Dette til tross for at befolkningen øker med over 10 000 i 2015. Dette vil innebære dårligere kvalitet for unger i barnehagene og syke og eldre som trenger omsorg.  Oslo er den byen i Norge med de største levekårsforskjellene og der barnefattigdommen er størst.  

-Å utjevne de sosiale forskjellene i Oslo og skape en samlet by burde ha vært byrådets jobb nummer én. Men igjen legger de frem et budsjett som ikke tar dette på alvor, sier Marianne Borgen.

Manglende barnehage satsning

Oslo er den kommunen med lavest barnehagedekning i Norge, med 85 prosent.  I 2013 ble dekningsgraden for barn i aldersgruppen 1-5 år redusert fra 85,3 prosent til 85 prosent i Oslo, fordi det ikke ble bygget barnehageplasser. Byrådet legger i budsjettet opp til å bygge netto 350 nye barnehageplasser. Dette er 1000 plasser for lite og mange flere barn som trenger barnehageplass vil ikke få det, dette skjer samtidig som barnehagene får store kutt i budsjettet.  

-        For å sikre god kvalitet og mange nok kompetente voksne i barnehagen er det viktig at kommunen bruker penger på kvalitet og sikrer god grunnbemanning og tilstrekkelig vikarbudsjett, det gjør dessverre ikke dette byrådet. Sier Marianne Borgen

Nok et år med kutt i skolebudsjettene

Over mange år har det blitt flere elever og færre lærere i Osloskolen og klasserommene er fulle. Denne trenden forsetter i årets budsjettfremlegg. Det forventes omlag 1400 flere elever i 2015 i grunnskolen, samtidig som byrådet foreslår å kutte om lag 70 millioner i skolebudsjettet.

- Oslo må bruke mere penger på skole. Det er for mange elever som sitter i for fulle klasserom med for få lærere. Budsjettet må gi rom for mange flere lærere i Osloskolen, sier Marianne Borgen.

Byrådet styrer mot kø, kork og krise i kollektivtrafikken.

Oslo kommune har vedtatt at all vekst i trafikk skal tas på kollektiv, sykkel og gange. Allerede i dag er kapasiteten i rushtiden sprengt på buss, trikk og bane. Luftkvaliteten i Oslo er for dårlig. Det er helt nødvendig med et solid løft i kollektivtransporten om Oslos stadig økende befolkning skal kunne ta buss, bane og trikk til barnehage, skole og jobb. Byrådets budsjettforslag legger ikke opp til en satser ikke verken kollektiv eller sykkel og gange.  

 -  Oslo trenger et klimaløft, men byrådet styrer mot kø, kork og krise i kollektivtrafikken. Økt utbygging av sykkel- og gang veier er nødvendig. Byrådet legger ikke frem noen plan for en skikkelig klima satsning og det er skuffende, sier Marianne Borgen.

Det er en rekke smålige og unødvendige kutt i budsjettet til de frivillige organisasjoner, som rammer de mest utsatte i byen:

Støtten til FATTIGHUSET blir nesten halvert

Frelsesarmeens rusomsorg, region øst, JOBBEN kuttes med 1 590 000

Kirkens bymisjon, Oslo, LØNN SOM FORTJENT kuttes med 150 000

Jussbuss kuttes med 80 000

Kirkens Bymisjon, GATEJURISTEN kuttes med 170 000

Oslo Røde kors, FLYKTINGGUIDEN kuttes med 110 000

Fransiskushjelpen SYKEPLEIE PÅ JUL kuttes med 335 000

Fransiskushjelpens pleietjeneste kuttes med 860 000

For kommentarer:

Marianne Borgen. Tlf: 918 64 649, Ivar Johansen. Tlf: 906 61 520

Etter presidentvalget i Tyrkia

28. august inntok Erdogan presidentkontoret som landets første direktevalgte president, med økt makt. 

Han har hatt makten i landet i over ett tiår allerede, fra han vant statsministervalget i 2002 - og neste presidentvalg er først i 2019. Anklagene mot ham og det religiøst baserte «Rettferdighets- og utviklingspartiet» (Adalet ve Kalk?nma Partisi, AKP) er meget alvorlige. Og måten Erdogan håndterte klagene på, var kanskje enda mer alvorlig enn selve korrupsjonsanklagene. Hvis en brøkdel av kritikken var rettet mot en hvilken som helst annen politiker i nesten hvilket som helst annet land, hadde det blitt slutt på hans politiske karriere. Men slik ble det ikke i Tyrkia. 

Det største opposisjonspartiet CHP («Det republikanske folkepartiet»), et sekulært og sentrumnært sosialdemokratisk parti, og det nasjonalistiske partiet MHP hadde én felles kandidat i presidentvalget. 

Denne alliansen og deres felles kandidat, Ekmeledding Ihsanoglu, viste seg å ikke være en suksess (38 prosent mot Erdogans 52 prosent av stemmene). Det dårlige valget etter et felles kandidatur kan til og med ha ført til at de som ikke hadde tenkt å stemme på AKP, stemte på AKP likevel. Det ser også ut som CHP, medlem av Sosialistinternasjonalen, ikke trodde at de kunne vinne valget selv heller. endring. Tyrkia er faktisk inn i en strukturell transformasjon. Men hvordan skal moderniseringen skje? Moderniseringstilhengere i Tyrkia har alltid ment at de har de rette ideene, men i stedet for å overbevise folk om disse ideene, har de krevd av dem bare å etterleve disse. I republikk-Tyrkias historie har de som er kommet til makten sørget for å vinne selv; de har aldri jobbet for å få demokratiet vinne, som Murat Belge påpekte i en kommentar hos Al-Jazeera i mai. 

Så kommer det en karismatisk leder. Sier at han er demokratisk valgt og at han derfor kan diktere hvordan folk skal leve, hva de skal gjøre og ikke gjøre. 

M e n d e m o k r a t i handler mer enn om å velge og bli valgt av flertallet. 

Det handler om frihet og rettigheter også for mindretallet. Mindretall har også legitime interesser, som må komme fram og ivaretas. 

Demokrati handler også om å delta i politiske prosesser, og det angår ikke bare det endelige resultat av politikken (se Knut Kjelstadli « S a m m e n s a t t e samfunn - Innvandring og inkludering» (Pax), 2008). trakk seg. Men det virker som flertallet av folket i Tyrkia, mest fordi de aldri har vært oppmuntret til å bruke sine d e m o k r a t i s k e rettigheter og delta i demokratiske prosesser, synes det er greit med ledere som Erdogan, siden de har valgt ham som president. 

Erdogan ble 10. august Tyrkias president med 52 prosent av folkets stemmer, men AKP-regjeringen står på et grunnlag som ikke overholder loven: 17. desember 2013 ble 47 mennesker arrestert, inkludert folk fra flere departementer, med anklagelser om korrupsjon. Politiet konfiskerte 17,5 millioner dollar, penger brukt i bestikkelser, under etterforskningen. Aktoratet anklaget 14 personer inkludert sønnene til finansministeren, innenriksministeren og miljøvernministeren for bestikkelser, korrupsjon, bedrageri, hvitvasking av penger og smugling av gull. 

Den 21. desember beordret retten arrestasjonen av disse 14 personene. De aktuelle ministerne trakk seg noen dager senere. Det påstås at en ny runde med arrestasjoner, som muligens skulle også involvere Erdogans sønn, ble stoppet. 

Nå brukes anklagene om korrupsjon som en unnskyldning for å angripe Erdogans fiender. På den ene siden flyttes dommerne, aktorene og politiet til nye steder, altså til eksil. På den andre siden lar man være å etterforske påstandene om korrupsjon. Det tyrkiske samfunnet har hittil ikke visst om noe annen institusjon enn militæret som kan fungere som en ventil eller forsikring. Derfor blir man hjelpeløs når man møter en politisk makt som ikke følger reglene. 

Løsningen til dette er selvfølgelig ikke å gjenopprette militæret som forsikring igjen. At militæret har mistet sine privileger og er blitt normalisert, er et pluss for hele samfunnet. Men nå må samfunnet produsere egne sivile mekanismer for å beskytte seg selv. Denne perioden skal nok være en periode hvor samfunnet skal lære dette, skal oppdage nye og få eksisterende demokratiske mekanismer til å fungere. AKP kom til makta i det politiske islams navn. Det er mest av alle Erdogan som sørget for det. Derfor virker det som det er vanskelig å si nei til ham internt i partiet. 

Den nye partilederen etter Erdogan, utenriksminister Ahmet Davutoglu, er en god partifelle av Erdogan. Ved å lede partimøtet som valgte den nye partilederen, og ved personlig å erklære ham som ny partileder, viste Erdogan at han ikke er en nøytral president, men fortsatt den øverste makten i sitt parti. Men det ser ut som opposisjonen til Erdogan internt i partiet vil fortsette å vokse. polarisering. Det er en utbredt intoleranse og polarisering i det tyrkiske samfunnet i dag. Dette er et resultat av Erdogans holdninger mot mindretallet, der han overkjører og provoserer både den politiske og sivile opposisjonen, mens han åpenbart favoriserer sine velgere. Det første alvorlige tegnet på det siste var hans trussel om «ikke kunne holde majoriteten hjemme» da mindretallet demonstrerte på gata under Geziopprøret i Istanbul i fjor. 

Det at mennesker ikke viser toleranse mot hverandre, er langt verre enn statsterror. Denne polariseringen og den hatefulle atmosfæren er kanskje Tyrkias alvorligste problem i dag. Erdogan har utvilsomt hovedansvaret for å gjøre noe med det. 

Erdogan har i det siste markert seg som en av de skarpeste kritikerne av Israel. I en tale 24. juli sa Erdogan at «hvis Israel fortsetter sin dødelige aggresjon i Gaza, vil Tyrkia arbeide hardt for å få landet stilt for den internasjonale krigsforbryterdomstolen». Hvor lenge samarbeidet mellom de andre NATO-landene med USA i spissen og Tyrkia, med Erdogan som leder, varer gjenstår derfor å se. splittelsen. Det er en svak og splittet venstreside i Tyrkia. Venstresiden i Norge, med SV og fagbevegelsen i spissen, kan bidra til å styrke det sosialistiske politiske alternativet i landet ved å samarbeide med partier på venstresiden og med demokratiske bevegelser. 

Selv om det ikke er en sterk nok venstreside, eller et sterkt nok politisk alternativ til AKP per i dag, er det mange sivilsamfunnsorganisasjoner i dagens Tyrkia. 

Det er aktive kvinne-, ungdoms-, miljø-, LHBT- og etniske likestillingsbevegelser. Og politikere, arbeidere, advokater, kunstnere, journalister og ordinære mennesker som også jobber for et mer rettferdig og demokratisk Tyrkia. 

Dette er et sterkt alternativ. Dette flertallet har demokrati som sin felles verdi. De organiserer seg og gir ikke opp. 

Det er dette som er Tyrkias store, positive potensiale. 


NyTid: http://papermill.intermedium.com/papermill/getArticle.xsp?docId=2a0e5fa67eb45bb13d93f5d0a46537a4&sid=8550&pdf=true

Norge bør snu og ta i mot de 123 syke flyktningene fra Syria

”Syria som var for 3 år og 5 måneder siden et vakkert land, er nå bare helvete og i ruiner. Syria, som dere har lest om i Bibelen, og Damaskus - som er Verdens eldeste by i verden - er i fare for å bli borte.

Personlig har jeg mistet 3 familiemedlemmer: Min bror - som var far til fem barn, en fetter og en nevø. Fortsatt har jeg en del av familien min der, men dem mistet jeg kontakt med for noen måneder siden.

Selv jeg har reist til Syria i for å hjelpe min familie å komme ut fra Syria. Jeg var en uke der og det smakte bittert i kroppen min. Jeg har sett at mine folk lider. Barna har mistet skolegang. Folk blitt skadet etter bombing. De har ikke medisin, mat eller tak over hodet.” sa min gode partifelle Hiam Al-Chiorut i en appell forrige uke.

Det er millioner av mennesker på flukt fra Syria, mange av dem er barn. Vi mener Norge må delta i en internasjonal dugnad og stille opp i en av de verste krigene vi har sett i nyere tid.

Norge bør ta imot ikke 1000, men 5000  syriske flyktninger, når nabolandet Sverige har tatt i mot - til nå - 20.000 syriske flyktninger. Libanon alene tar i mot like mange syriske flyktninger per dag som det totale antallet flyktninger som kommer til Norge!

I juni reiste en norsk delegasjon til Tyrkia for å plukke ut de siste syriske overføringsflyktningene som får komme til Norge i år. De fleste som fikk avslag, fikk det fordi de enten var syke selv, eller hadde et familiemedlem som var sykt og trengte medisinsk hjelp.

Fysiske handikap, autisme, MS, cerebral parese og psykiske lidelser var blant tilstandene til syriske flyktninger som ikke får opphold i Norge.

Jeg er glad for at nyheten om at Norge ikke vil hjelpe 123 syriske flyktninger fordi de er for syke, har skapt sterke reaksjoner. Jeg er glad mange av oss synes det er i seg selv tvilsomt å vurdere hvilke mennesker Norge skal ta imot etter kriterier som sykelighet og hjelpebehov. Jeg er glad for at mange av oss reagerer fordi de vet få land har bedre forutsetninger enn Norge til å hjelpe syke mennesker med beskyttelsesbehov.

- Et iskaldt gufs, kalte norske funksjonshemmede regjeringens holdning til syke syriske flyktninger som ikke får komme til Norge. ”Uverdig at Norge sier nei til syke flyktninger!”, ”Norges avvisning av flyktninger er ubarmhjertig”, ”123 syriske flyktninger var for syke for Norge,” ble det sagt av flere. Hvis ikke Norge har råd til å gi syke syriske flyktninger opphold – hvem har det da?, spurte man. Landets største humanitære organisasjoner mente Norges nei til å ta inn skadde flyktninger fra Syria er en skam!

Det er aldri for sent for å snu. Ekte solidaritet er når det skjer med de aller svakeste!  

Regjeringen må ta i mot flere flyktninger fra Syria og omgjøre vedtaket på de 123 kvoteflyktningene som FNs høykommiser for flyktninger ønsket at Norge skulle ta i mot.

Oslo er prisgitt av private barnehageutbyggere som ikke vil bygge!

Oslos «midlertidige» barnehager blir stående i årevis. Disse barnehagene beslaglegger friområder eller grøntområder der mange spiller fotball eller driver med andre aktiviteter.

Høyre sammen med Venstre, KrF og FrP må ta ansvar. Dette er ikke å satse på barnehageutbygging. Det er helt uakseptabelt at kommunen ikke skal bygge flere barnehageplasser selv om Omsorgsbygg har hatt kapasitet til å bygge flere barnehager og selv om det har vært stort behov for nye barnehageplasser! 

Oslo trenger flere permanente barnehager. Det er tragisk at barnehageutbyggingen i byen vår er prisgitt av private barnehagebyggernes vilje til å investere.

Høyresidens ideologiske eksperiment fører til et stort underskudd med barnehageplasser som igjen fører til flere midlertidige barnehager som tar fra folk fri- og grøntområdene sine.

Nok er nok. Ingen midlertidig barnehage må stå mer enn 5 år i byens grønne arealer. Byråden må med en gang igangsette tiltak for å erstatte disse med permanente barnehagebygg.

En stor privat monopol er ikke bra for filmtilbudet i Oslo

Jeg var mot at kommunen solgte sin beste kino, Oslo Kino. Og nå er jeg meget kritisk til at en eneste stor privat aktør har kinomonopol i Oslo! Det er nødt til å skape negative virkninger for publikum. Jeg er bekymret for at vi ikke får sett filmer som ikke er populære og som ikke lønner seg økonomisk.

– Jeg tror ikke at kommunen kommer til å bruke sanksjoner mot Oslo Kino når publikum har gått glipp av sju store filmer.

Hovedproblemet er monopolet, og kommunen må sørge for at dette brytes ned, blant annet ved å støtte ikke-kommersielle initiativer.

Se mine kommentarer her: Konsesjonen til Oslo Kino kan stå i fare dersom kinopublikummet går glipp av flere filmer over tid

(Tegningen tilhører Firuz Kutal og er fra når vi har stått på for at kommunen ikke skulle selge Oslo Kino)

Türkiye dışardan nasıl görünüyor?

Türkiye’de pek çok kişi ”Türkiye dışardan nasıl görünüyor?” diye soruyor heyecanla. ”Biz bindik bir alamete gidiyoruz kıyamete de hakikaten öyle mi? Bu kaosa birisi (dışarısı) başka bir anlam verebiliyor mu?” gibi bir merak var sanki bu sorunun arkasında.

”Yargısız tutuklu tutulan Ergenekon sanıkları, gazeteci ve yazarlara yönelik baskılar ve takiye kaygılarına rağmen, Gezi olaylarına kadar Müslüman ama ilerlemekte ve demokratikleşmekte olan bir ülke görünümü veriyordu Türkiye,” diyorum. ”Ama Gezi’den, Cemaatin ortaya çıkardığı yolsuzluklardan, hükümetin Cemaatle giriştiği kapışmadan ve hukukun devamlı birilerinin çıkarı için alet edilmeye başlamasından sonra, Türkiye şiddet ve otoritenin hüküm sürdüğü, hukukun olmadığı bir ülke olarak görünüyor,” diye ekliyorum.

Ancak bir de dışardan görmesi zor olan, sadece Türkiye’nin içine girince görülenler var ki bunlar duygular ve toplumsal atmosferle ilgili. Bu atmosferi hükümet ve RTE karşıtı duruşu temsil edenler, hükümeti ve RTE’yi destekleyenler ve genel olarak tüm toplumda yaygın olan duygular olarak üçe ayırıp önce toplumun hükümet ve RTE karşıtı kesimine bakacak olursak, bu grupta yaygın duygular hiddet ve güvensizlik olarak görünüyor. Bu da kuşkusuz kaçınılmaz. (…)

Devami ortakhaber.com'da: http://www.ortakhaber.com/gulay-kutal-turkiye-disaridan-nasil-gorunuyor.html