onsdag 18. juni 2014

Byrådet svikter bystyret - De vil ikke innføre to hoved barnehageopptak slik bystyret vedtok!


Våren 2013 vedtok Oslo bystyre to barnehageopptak i året, og på sikt fire årlige opptak, men i budsjettet før jul gikk byrådet tilbake på det. Byråd Anniken Hauglie fra Høyre sier det er et spørsmål om økonomi, for SV er det et spørsmål om prioritering og om å holde det man lover.

FrP på sin side har støttet to hoved barnehageopptak i bystyret, men ikke i regjering. Det er beklagelig at de ikke er konsistente i regjering og i bystyret, og til å stole på.

Det er beklagelig at vi har et byråd som ikke holder det de lover. Utrolig frekt av byrådet å ikke gjennomføre bystyrevedtak om to hovedopttak i barnehager!

Vi har et blå-blå flertall som ikke prioriterer barnehageplass til alle 1-åringer.

SV har stått for tidenes største barnehagereform og vil fortsette å jobbe med forutsigbarhet og garantert barnehageplass for alle barn som trenger det. 

Se nyheten om to hovedopptak i Osloby i fjor.

Ungdommen må få muligheten til å delta i politisk aktivitet inntil 10 dager pr skoleår


Ungdommens deltagelse i politisk arbeid er viktig. Hva slags fremtid kunne vi håpe på, dersom ungdommen hadde sluttet å engasjere seg i politikken?

SV støtter derfor Ungdommens bystyremøtes forslag om at elever i ungdomsskolen får muligheten til å føre politisk fravær på samme måte som elever i videregående skole kan gjøre det. Både samfunnet, skolen og elevene har glede av at elevene er engasjerte samfunnsborgere.

SV mener ellers generelt sett at praksisen ved flere skoler har blitt for streng. Det er ikke rimelig at elever ikke skal få fri til feiringer i familien som forutsetter at man er borte en dag eller to. Byrådets reglement har skapt unødvendig mye frustrasjon. Skolene har oppfattet det som en beskjed om å legge seg på en streng tolkning.

Men, svaret på dette kan ikke være å endre permisjonsreglene slik MDG foreslår. Hvis vi gjør det, vil det fort kunne oppfattes som en rettighet elev har til å være borte 10 dager fra skolen, og gjøre det vanskelig for skolene å si nei til søknader.

SV mener at skolene må heller foreta skjønnsmessige vurderinger av hver søknad, med en tydelig praksis som begrenser fraværet. Permisjon for å delta i bryllupet til en nær slekt, bør opplagt veie like mye som permisjon for å delta i begravelse i denne skjønnsmessige vurderingen. Så har vi en større utfordring med hensyn til barn og unge med flerkulturell bakgrunn der denne type deltagelser vil kreve lengre permisjon når slike skjer i eksempelvis Tyrkia eller Pakistan, men vi forventer at skolen foretar skjønnsmessige vurderinger også når det gjelder slike forhold.

SV støtter altså ungdommens bystyrets forslag om å tilpasse regelverket for fravær slik at ungdomsskoleelever får mulighet til å delta i politisk aktivitet inntil 10 dager pr skoleår. Men vi støtter ikke å endre permisjonsreglene på generell basis slik MDG foreslår.

Å kunne svømme er livsviktig - Vi trenger mer innsats i Osloskolen


Byrådet i bademeldinga skriver at det er først og fremst foreldrenes ansvar at barna lærer å svømme. Byrådet tar feil, ordfører, og de undergraver de lovfestede rettighetene til eleven. Det er satt opp kompetansemål i lesing og i regning. Og på akkurat samme måte er det satt opp detaljerte kompetansemål for svømming i nasjonal læreplan for kroppsøving. Er det først og fremst foreldrenes ansvar at barna lærer å lese eller å regne? Hvorfor skal det først og fremst være foreldrenes ansvar at barna lærer å svømme?

Orfører,
Byrådet må ta ansvar. SV mener at det er først og fremst skolens ansvar at barna lærer å svømme!

Kompetansemålene sier at etter 4. trinn skal elevene være trygge i vann og være svømmedyktig. Etter 7. trinn skal de utføre grunnleggende teknikker i svømming, på mage, på ryggen og under vann. Etter 10. trinn skal de svømme på mage, på ryggen og dukke. De skal kunne forklare og utføre å berge liv i vann.

Ordfører,
Hvordan kan det først og fremst være foreldrenes ansvar at barn skal oppnå kompetansemål i et fag?

I tillegg er det mange barn i Oslo som har foreldre som ikke kan svømme! Man skal ikke pålegges ansvar på noe som man ikke har forutsetninger for!

Ordfører,
Norges Svømmeforbund sier at det er behov for minimum 40 timer frem til 4. trinnet for å bli svømmedyktig. Oslo-elevene får kun en fjerdedel av dette og en stor andel av Oslo-elevene kan ikke svømme. Ordfører, dette handler om liv og sånn sett er mer kritisk kunnskap enn bade lesing og regning.

Det er ikke nok å fordoble antall undervisningstimer. Verken 10 og 20 timer er ikke nok.  SV foreslår minimum 40 timer svømmeopplæring fra 1.-4. trinn, og i tillegg minimum 10 timer på 7. trinn og minimum 10 timer på 10. trinn. Så må det lages en opptrappingsplan som tar sikte på at elevene får minimum 110 timer.

Ordfører,
Da, først da, kommer vi på nivået som Tromsø kommune er. Livet er verdifult. En så livsviktig undervisning bør være like viktig for Oslo som i Tromsø!


onsdag 11. juni 2014

SV mener at byrådet ikke satser nok i Oslobarnehagen og Osloskolen!




Vi har ikke råd til å la være å tenke stort når det gjelder de minste, barna våre. Kvalitet er avhengig av innsats. Kvalitet avhenger av å bruke nok penger for å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte i barnehage og skole. Kvalitet er å satse på videreutdanning og  fagutdanning.  Kvalitet er også avhengig av å sette inn vikar når det settes inn vikar.


Færre ansatte i barnehager

MEN, med Høyre-byråd har det tvert imot blitt færre ansatte i barnehager, det tas ikke inn vikar ved sykdom, vi har for mange ikke faglærte og det er lite midler til etter- og videreutdanning. Oslobarnehagen mangler 48 millioner i år. Og byråden har ingen B-plan for å skaffe dem!


Storskala privatisering og konkurranseutsetting

Barnehagepolitikken i Oslo er privatisering og konkurranseutsetting. Salg og konkurranseutsetting av kommunens gode barnehager har naturlig nok møtt store protester fra ansatte og foreldre. Fordi, ordfører, foreldrene var fornøyde med barnehagene sine og de visste at private barnehager ikke er pålagt samme krav som offentlige barnehager – verken til bemanningsnorm eller til kvalitet. Og de var bekymret for det. SV foreslår derfor at Oslo kommune innfører krav ved konkurranseutsetting eller salg til private barnehager for å få kommunalt tilskudd:

1.    At de skal følge den kommunale grunnbemanningsavtalen,

2.    At de skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold

3.    At de skal følge kvalitetskrav som er satt i ”Oslo-barnehagen”.


To barnehageopptak i året
Våren 2013 vedtok Oslo bystyre to barnehageopptak i året, og på sikt fire årlige opptak, men i budsjettet før jul gikk byrådet tilbake på det. Byråd Anniken Hauglie fra Høyre sier det er et spørsmål om økonomi, for SV er det et spørsmål om prioritering og om å holde det man lover.



Tøyen skole - gratis AKS
De som går på aktivitetsskolen i Tøyen skole har 5-doblet seg med en økning fra 40 til 200 i løpet av ett år. Dette skjedde med at aktivitetsskolen ble gratis som en følge av Tøyen-avtalen – noe SV er stolt av å stå bak. Dette har fått ringvirkninger i form av at antall 1. klassinger som velger skolen har doblet seg fra 45 i fjor til 100 i år! Dette er tiltak som virker for språkutvikling og mot segregering av skolene. SV mener at gratis kjernetid bør utvides og mener også at aktivitetsskolen bør være gratis på sikt.



Tillitsreform

Lærere og elever i Oslo skolen sliter med måling og detaljstyring. SV er for en tillitsreform i skolen, hvor man tar pengene som brukes til prøver og rapporteringer, og bruke dem til å ha flere lærere, styrke innhold og kvalitet i skolen, styrke voksenopplæringen, redusere frafallet i videregående skole, gjøre aktivitetsskolen gratis og ja, også tilby morsmålsopplæring for flerspråklige barn. Fordi forskningen også støtter, ordfører, mot det Venstre-representanten Odd Einar Dørum tror, at er man sterk på sitt morsmål, blir man bedre på norsk!



SV står for en tillitsreform i skolen ordfører, fordi måling og detaljstyring kan være bra, men tillit gir folk til å utøve skjønn i sitt fagområde, det gjør folk stoltere, tillit er bedre og billigere.



Urettferdig og uforutsigbar finansieringsmodell 
SV vil ha flere lærere og mer penger til Osloskolen og en rettferdig ressursfordelingsmodell. Elevombudet påpeker også de negative virkningene av finansieringsmodellen til videregående skoler ut fra en elevrettighetsperspektiv. Flere lærere og mer penger vil styrke Osloskolen og forhindre den store skillen og segregeringen som i dag finnes mellom A og B skoler.



SV har store ambisjoner og mener at det trengs en storstilt satsning i Oslobarnehagen og skole, og at de nedskjæringer og innsparinger nå gjøres i barnehagene og i Osloskolen må stanses!




Lite penger til Osloskolen

Det har blitt færre lærere i Osloskolen sett i forhold til elevtallsveksten.
 
Jeg har nylig hørt at Bestum skole slår 4 klasser til 3 i 3. trinn, med hver klasse på 29 elever. Bestum skole er dessverre langt fra å være den eneste skolen som må føre tøffe sparingstiltak på bekostning av større antall elever per lærer og nødvendigvis redusert individuell oppfølging av elevene!

Da jeg spurte om skolebyråden ikke var enig i det i bystyredebatten i dag, så svarte hun:
- ”Skoler er som andre virksomheter. De må forholde seg til rammene som alle andre skoler."

SV mener at kvalitet i Oslobarnehagen og -skolen er avhengig av innsats. Kvalitet avhenger av å bruke nok penger for å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte i barnehage og skole. Kvalitet er å satse på videreutdanning og fagutdanning. Kvalitet er også avhengig av å sette inn vikar når det settes inn vikar.

Men svaret jeg fikk i dag forteller meg dessverre at Høyre-byrådet tar for lett på de store utfordringene Osloskolen sliter med.

søndag 18. mai 2014

Gruveulykken i Soma og behov for forsoning i Tyrkia


Antall døde i gruveulykken i Soma, Tyrkia er blitt 301. De pårørte i nært hold og hele Tyrkia fra TV har fulgt med redningsarbeidet i flere dager. De har etter hvert forstått at ulykken ikke var uunngåelig, at man kunne ha tatt sikkerheten på alvor og man kunne ha spart så mange menneskeliv. Folk har derfor reagert i protestaksjoner; sorg og sinne har gått parallelt og blitt større og større. 

Det er mange viktige ting å si om denne hendelsen. Først, viser det at det ikke har vært god nok arbeidssikkerhet i en av verdens mest farlige arbeidssteder, nemlig gruvearbeid. Hensynet til å tjene mest mulig, økt profitt med reduserte kostnader hos private underleverandører, har vært årsaken til gammeldags og usikker drift.

For det andre, her er det også snakk om uaktsomhet fra regjeringens side. Opposisjonen i fjor hadde faktisk fremmet forslag om å undersøke sikkerhetsforholdene i gruvene i Soma, og kommet med forslag for økt sikkerhet, men regjeringspartiet hadde nedstemt forslaget. Man fikk altså advarsel om det som ville komme, men valgte å ikke gjøre noe med det. Ikke tok faren på alvor.  De som protesterer, roper: "Soma er ikke en ulykke, det er et drap ," og det samme har også fagforeningen for elektriske ingeniører sagt. Det er nettopp forsømmelsen som ligger bak det sterke utsagnet.

Folk reagerer og protesterer mot forsømmelsene, mot utnyttelsen av arbeidere og tap av så mange menneskeliv på en meningsløs måte. Dette er selvsagt meget forståelig, men det er vanskelig å forstå responsen fra statsministeren Erdogan.

Umiddelbart etter hendelsen i sin tale, i stedet for å love å finne de ansvarlige og sørge for at noe sånt aldri ville skje igjen, i stedet for å fokusere på rettferdighet og sorg, sa han nærmest at man måtte regne med denne typen hendelser i gruvebransjen. Hans forsøk på å normalisere ulykken ved å vise til et annet eksempel, en ulykke som var skjedd i England i 1866 provoserte sterkt. Erdogan forsøkte til og med å fremstille protestene som et komplott for han og hans regjering. Hans sinte talemåte, truende retorikk hjalp ikke til noe annet enn å endre sorg til sinne etter den tragiske hendelsen.

Erdogans viktigste oppgave  bør nå være å ta tak i og implementere foreslåtte sikkerhetstiltak i alle landets gruvedrifter. Dette ville være en mager trøst til de som ønsker rettferdighet og respekt for menneskeliv. Dernest bør han akseptere og beklage feilene som er begått.  Til slutt, ville det ikke være dumt om han lagde en strategi på å gå inn i dialog med sine motstandere – både i forbindelse med denne hendelsen, men som et positivt fremskritt også i andre saker som betyr mye for landet. For landet ser ut til å ha kommet til et kritisk punkt hvor følelser fort overtar, også hos Erdogan, men dette må fortest erstattes med rasjonalitet, ro, respekt og toleranse som munner ut i en forsoning. Ellers kan vi heller bruke gruvene til å grave ned alt håp for en demokratisk og fredelig Tyrkia.

tirsdag 6. mai 2014

Nelson Mandela og dagens Norge

Jeg skriver i Flyktningbloggen i dag: "Apartheid / rasisme, diskriminering og ekstrem fattigdom. Ingen av dette skjer i dag hos oss, tenker du?" Les mer her: Nelson Mandela og dagens Norge


Nelson Mandela sa: “Etter å ha gjennomlevd en uhyrlig og stor menneskelig katastrofe som har vart altfor lenge, skal vi skape et samfunn som hele menneskeheten kommer til å være stolt av. Vi har endelig vunnet politisk frigjøring.”

Apartheid, diskriminering av mennesker med annen hudfarge, fattigdom, uten tilgang til bolig, utdanning… Alt dette grusomme skjer ikke hos oss, tenker du?

Men noe skjer også i Norge i dag:  Omfanget og grovheten i utnyttelsen av utenlandsk arbeidskraft blir bare verre og verre. Beatriz Gutierres Salgado og kjæresten Petar «Pepe» Parashkevov hadde kommet til Norge i fjor, i følge Dagsavisen 30. april og de jobbet sju dager i uka, ti timer om dagen, for 9000 kroner i måneden.


Ja, noe skjer også i Norge i dag: Asylbarn sendes ut av Norge etter ti år i landet. Norske politikere kjører en hard retorikk overfor mennesker som søker asyl og ønsker å løse situasjonen ved økt retur. Men alle mennesker kan ikke returneres og alle internasjonale konvensjoner kan ikke brytes.

Vi lever et ”trygt” liv i Norge, tenker du? Ikke alle. Hva med asylsøkere som settes inn på flyet og sendes ut av landet hvor de risikerer livet i landene de returneres?

Vi lever ”fritt” i Norge, tenker du? Hva med lukkete mottak som skaper hos flere desperasjon og psykiske problemer? Det er ingen forbrytelse å ha søkt om asyl, selv om søknaden er blitt avslått. Derfor er det grovt urimelig at mennesker skal settes i lukkete fengselspregete mottak.

Vi lever et godt liv med ”små forskjeller” i Norge, tenker du? Hva med tigerne og uteliggerne i store byer som Oslo? De bor og sover i gate. De handler ett eneste brød fra samme butikk som deg mens du fyller både en og to poser med mat. De jages av politiet. De forbys. Forbud mot tigging er ingen vei å gå. Det må være en prioritert oppgave for offentlige myndigheter å sikre at færrest mulig skal havne i den nødspraksis at de på grunn av en vanskelig livssituasjon tigger på gata.

Vi er heldige med lav arbeidsledighet, sier du? Ja, arbeidsledighet er svært lav i Norge sammenliknet med mange andre land både i Europa og ellers. Den ligger på 2,1%. Samtidig er arbeidsledigheten blant nordmenn med afrikansk bakgrunn på hele 14 prosent! Deltakelse i arbeidslivet er en av nøklene for å sikre inkludering. Derfor bør vi styrke innsatsen innenfor kvalifisering til arbeidsmarkedet og bekjempe diskriminering i arbeidslivet.

Det er ingen apartheidtilstander; det er slutt med hvite og svarte på egne utesteder, tenker du? Men det er kjent at mange unge med innvandrerbakgrunn opplever fortsatt diskriminering på utesteder. De slippes ikke inn. Kontrollen med at utesteder overholder forbudet mot etnisk diskriminering må styrkes.

Det var enorm stor hat bak apartheidsideologien. Slik kan det ikke være hos oss, sier du? Hva med den ideologien som dukker opp i Europa med jevne mellomrom og framstiller situasjonen i samfunnet som at man har en etnisk/religiøs minoritet som er i ferd med å ta over landet, hjulpet av venstreorienterte forrædere? Hva med tilhengerne av denne ideologien som drar det ut til voldelig ekstremisme? Hva med 22. juli?

Nelson Mandela sa: ”Vi forplikter oss til å frigjøre hele folket vårt fra fortsatt trelldom under fattigdom, forsakelser, lidelser, kjønnsdiskriminering og andre former for diskriminering. Aldri, aldri, aldri mer skal dette vakre landet oppleve at den ene undertrykker den andre.»

Og så er det vår oppgave i dag å mobilisere alle gode krefter og bygge en bred allianse av alle som ønsker et annet samfunn. Vårt samfunn skal være bygget på tillit, fellesskap, antirasisme og solidaritet  – med hverandre og med dem som kommer etter oss.