Jeg skriver i Flyktningbloggen i dag
:
"Apartheid / rasisme, diskriminering og ekstrem fattigdom. Ingen av
dette skjer i dag hos oss, tenker du?" Les mer her:
Nelson Mandela og dagens Norge
Nelson Mandela sa: “Etter å ha gjennomlevd en uhyrlig og stor
menneskelig katastrofe som har vart altfor lenge, skal vi skape et
samfunn som hele menneskeheten kommer til å være stolt av. Vi har
endelig vunnet politisk frigjøring.”
Apartheid, diskriminering av mennesker med annen hudfarge, fattigdom,
uten tilgang til bolig, utdanning… Alt dette grusomme skjer ikke hos
oss, tenker du?
Men noe skjer også i Norge i dag: Omfanget og grovheten i
utnyttelsen av utenlandsk arbeidskraft blir bare verre og verre. Beatriz
Gutierres Salgado og kjæresten Petar «Pepe» Parashkevov hadde kommet
til Norge i fjor, i følge Dagsavisen 30. april og de jobbet sju dager i
uka, ti timer om dagen, for 9000 kroner i måneden.
Ja, noe skjer også i Norge i dag: Asylbarn
sendes ut av Norge etter ti år i landet. Norske politikere kjører en
hard retorikk overfor mennesker som søker asyl og ønsker å løse
situasjonen ved økt retur. Men alle mennesker kan ikke returneres og
alle internasjonale konvensjoner kan ikke brytes.
Vi lever et ”trygt” liv i Norge, tenker du? Ikke alle. Hva med
asylsøkere som settes inn på flyet og sendes ut av landet hvor de
risikerer livet i landene de returneres?
Vi lever ”fritt” i Norge, tenker du? Hva med lukkete mottak som
skaper hos flere desperasjon og psykiske problemer? Det er ingen
forbrytelse å ha søkt om asyl, selv om søknaden er blitt avslått. Derfor
er det grovt urimelig at mennesker skal settes i lukkete
fengselspregete mottak.
Vi lever et godt liv med ”små forskjeller” i Norge, tenker du? Hva
med tigerne og uteliggerne i store byer som Oslo? De bor og sover i
gate. De handler ett eneste brød fra samme butikk som deg mens du fyller
både en og to poser med mat. De jages av politiet. De forbys. Forbud
mot tigging er ingen vei å gå. Det må være en prioritert oppgave for
offentlige myndigheter å sikre at færrest mulig skal havne i den
nødspraksis at de på grunn av en vanskelig livssituasjon tigger på gata.
Vi er heldige med lav arbeidsledighet, sier du? Ja, arbeidsledighet
er svært lav i Norge sammenliknet med mange andre land både i Europa og
ellers. Den ligger på 2,1%. Samtidig er arbeidsledigheten blant nordmenn
med afrikansk bakgrunn på hele 14 prosent! Deltakelse i arbeidslivet er
en av nøklene for å sikre inkludering. Derfor bør vi styrke innsatsen
innenfor kvalifisering til arbeidsmarkedet og bekjempe diskriminering i
arbeidslivet.
Det er ingen apartheidtilstander; det er slutt med hvite og svarte på
egne utesteder, tenker du? Men det er kjent at mange unge med
innvandrerbakgrunn opplever fortsatt diskriminering på utesteder. De
slippes ikke inn. Kontrollen med at utesteder overholder forbudet mot
etnisk diskriminering må styrkes.
Det var enorm stor hat bak apartheidsideologien. Slik kan det ikke
være hos oss, sier du? Hva med den ideologien som dukker opp i Europa
med jevne mellomrom og framstiller situasjonen i samfunnet som at man
har en etnisk/religiøs minoritet som er i ferd med å ta over landet,
hjulpet av venstreorienterte forrædere? Hva med tilhengerne av denne
ideologien som drar det ut til voldelig ekstremisme? Hva med 22. juli?
Nelson Mandela sa: ”Vi forplikter oss til å frigjøre hele folket vårt
fra fortsatt trelldom under fattigdom, forsakelser, lidelser,
kjønnsdiskriminering og andre former for diskriminering. Aldri, aldri,
aldri mer skal dette vakre landet oppleve at den ene undertrykker den
andre.»
Og så er det vår oppgave i dag å mobilisere alle gode krefter og
bygge en bred allianse av alle som ønsker et annet samfunn. Vårt samfunn
skal være bygget på tillit, fellesskap, antirasisme og solidaritet –
med hverandre og med dem som kommer etter oss.