onsdag 13. juni 2012

Takk til Oslo Konserthus. Vi ønsker dem en lang fremtid med kommunal eierskap!


Ordfører,

SV mener kunst og kultur er en prioritert kommunal oppgave. Vi er derfor glad for at en viktig kulturinstitusjon, Oslo Konserthus som kommunen heleier, har lagt et godt år bak seg. SV er fornøyd med at Oslo konserthus har i 2011 gitt et bredt tilbud til publikum, holdt et godt nivå med antall besøkende og de har hatt mange publikumsrettede arrangement. 

Ordfører,

SV er opptatt av at kommunale kulturorganisasjoner ikke skal drives av et profitthensyn. Men det er selvfølgelig positivt at Oslo Konserthus, i en tøff konkurransesituasjon, har økt omsetningen med nesten 3 millioner og har oppnådd et positivt resultat på 1,5 millioner.

Oslo Filharmonien og Oslo Konserthus har hatt godt samarbeid i mange år. Vi ønsker dem et fortsatt godt samarbeid, og økte synergier. De har hatt tanker om hvordan konserthuset kan rustes opp og bygges om for å fremstå som et mer attraktivt og åpent hus. Dette prosjektet kaller de "Det Nye Oslo Konserthus". Det virker som man har stoppet opp litt i dette prosjektet. Vi vil at byråden skal bidra til at deler eller hele planen kan gjenopprettes. 

Og så, ordfører, vi ønsker Oslo Konserthus en lang fremtid uten privatisering og med kommunalt eierskap! 

Ingen bystyreflertall for toalett og dusj til bostedsløse. Hvor kaldt går det an å være?

Ordfører,

SV vil at alle skal ha muligheten til å gjøre fra seg på en do.
Vi vil at alle skal ha muligheten til å ta en dusj.
Hvis det er flere enn romfolket som trenger disse grunnleggende mulighetene, fint, la dem også bruke disse toalettene.
Som min partikollega Marianne Borgen sier, ingen kommer til Norge for å gå på do. Ingen kommer til Norge for å ta en dusj. Norge er et altfor kaldt land til det.

Ordfører,
Er Norge et altfor kaldt land?

Spesialundervisning er en rettighet. Vi kan ikke tillate avvik i Oslo-skolen!!


Ordfører,

Retten til spesialundervisning er den mest sentrale rettighetsbestemmelsen i opplæringsloven. Den er en individuell rettighet knyttet til den enkelte elev. For å sikre at elevene nyter godt av rettighetene, er det gitt detaljerte regler om saksbehandlingen. Det er en kravende saksbehandling, ordfører, men jeg tror prosessen kan oppsummeres slik:
  1. Sakskyndige vurderer om eleven krav til spesialundervisning. Foreldrene må samtykke dette.
  2. Det tas vedtak om spesialundervisning. Hvis foreldrene samtykker.
  3. Så lager man en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven.
  4. Så rapporterer skolen hvordan opplegget fungerer etter et halvt år.
Kommunerevisjonen søker svar på et viktig spørsmål, ordfører: Klarer Oslo-skolen å levere i henhold til loven? Etterlever skolen formelle krav til saksbehandlingen? Ivaretas elevenes faglige behov i påvente av saksbehandlingen? 

  • Revisjonen viser at på de utvalgte skolene går det fra 1,5 til 3 måneder fra sakkyndig vurdering til vedtak altså fra steg 1 til steg 2 i prosessen. Og det går og fra 3uker til nesten 8 måneder fra vedtak til individuell opplæringsplan, dvs. fra steg 2 til 3.
I en skole ble steg 3, altspå IOP, i noen tilfeller ikke utarbeidet. I en annen skole ble det ikke fattet vedtak, altså steg 2 manglet. 
Dette er alvorlige avvik, ordfører. Det kan rett og slett ikke tillates at det går 8 måneder fra man sier at eleven skal få et tilbud, til den virkelig får den! 8 måneder er jo et skoleår, ordfører!
Men, ordfører, heldigvis har vi flinke lære, veldig flinke skolefolk! Revisjonen viser at de har klart å ivareta faglige behov i påvente av saksbehandlingen. Men vi kan ikke lukke øynene for at tilpasset opplæring i påvente av IOP ikke fullt ut er likeverdig med spesialundervisning. 
Skole-hjem samarbeid er veldig viktig, mye viktigere enn ellers når et barn trenger ekstra drahjelp. Derfor at det er svært uheldig at på to skoler innhentet ikke skolen samtykke fra foresatte før vedtak. 
SV er fornøyd med tiltak UDE har satt i gang etter kommunerevisjonensrapport med bla opplæring for rektore. SV ønsker at byråden presenterer resultatet og erfaringene fra disse tiltakene i høsten 2013.
Ordfører, SV er opptatt av at ulike elever skal ha like muligheter på skolen. Dette innebærer også at elever med spesielle behov skal få den spesialundervisningen de trenger og de har rett til, til riktig tid og med riktig innhold. Byråden må tillatte null avvik i dette feltet. Elevene våre som har behov for spesialundervisning er for verdifulle til å bli svekket av mangler i saksbehandlingen og lange ventetider!

Takk til Oslo Nye Teater. Vi ønsker dem en lang fremtid med kommunalt eierskap!


(Takk til Nora Krogh for gode merknader for SV. Det er disse merknader som utgjør essensen i min tale. Kun det som står i kursiv er mine personlige meninger)

Ordfører,

Oslo Nye Teater er heleid av Kommunen. Gjennom dette sikrer vi at byen har et eget teater som både spiller teater for alle aldersgrupper og som tør å sette opp nyskrevet norsk dramatikk. Dette er viktig, ikke bare fordi det er vesentlig at ny norsk dramatikk settes opp på større scener i etablerte teatere, men også fordi nyere norsk dramatikk speiler den sammensatte byen vi lever i. Kultur er en dynamisk størrelse. De som tror kulturen er noe statisk, den norske kulturen er noe bestemt og uendrelig, tar feil. Da er det viktig at kulturtilbudet gjenspeiler disse endringene og appelerer til alle som bor i byen.

SV setter pris på Trikkestallen på Torshov. De produserer figurteater av høy kvalitet til et stort antall barn og unge i byen. Nærkontakten barna får med scenen og det som skjer der gir opplevelser som varer lenge. 

Vi mener også at det er god politikk at noen scener ligger ute i bydelene der folk bor, fordi kulturtilbud må være lett tilgjengelig for hele byen.

Ordfører, 
Gledelig er det også å registrere at Oslo Nye Teater nå er teater på hele fem scener, der det ulike formatet er egnet til helt forskjellige
produksjoner som når veldig ulike publikumsgrupper. Detter er viktig.

Vi merker at teateret nå har begynt å bruke Cafescenen, blant annet med det viktige stykket " Leve på kode 6". Denne forestillingen nådde et publikum som ofte ikke går i teater. 

Ordfører,
Tankevekkende og vanskelige forestillinger som "Natta Mamma", er et godt eksempel på at teateret gjennom samrbeidet med
Riksteateret har kunnet sette opp forestillinger som ikke nødvendigvis gir store billettinntekter. 

Teateret har hatt en økning i antall publikummere og i egeninntekter. Dette er bra. Teaterets strategi om å produsere flere forestillinger for å kunne bytte ut på plakaten ettersom responsen daler eller øker, virker som en god strategi. 

Ordfører,
Det er særs viktig at vi har et teater i byen som etter teatersjefens egne ord skal være: Oslosk, morsomt og mangfoldig! Så ønsker jeg meg litt fritid, ordfører, noe som vi fritidspolitikere ikke har. Litt fritid slik at jeg selv kan bekrefte om teateret er Oslosk, morsomt og mangfoldig, om det er sant. 

Og så, ordfører, vi ønsker Oslo Nye Teater en lang fremtid uten privatisering og med kommunalt eierskap! 

Nei til narkotikahunder på skolen. Ja til gode forebygende tiltak!


Ordfører,

Alkohol- og rusbruk blant ungdommen er et meget alvorlig problem. Vi må drive med en helheltlig innsats for å forebygge bruk av narkotika og andre rusmidler blant skoleelever. Byrådet, i samarbeid med skoler, organisasjoner og politiet, må utvikle helhetlige tiltak. Disse tiltakene må involvere lærere, helsepersonell på skolen og foreldre. Disse tiltakene må ha et hovedmål: det må være å utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol. Ungdom må få styrke holdningene og ferdighetene sine til å si nei til bruk av alkohol og rus.

Ordfører,

Vi er positive til at skolene samarbeider med politiet som har kunnskap og erfaringer fra å jobbe med narkotikaproblemer. Det er også positivt at politiet er synlig tilstede i skolen i forebyging av narkotikaomsetning og -misbruk. SV mener samtidig at det er problematisk å bruke  narkotikahunder i dette arbeidet. Vi deler Elev- og lærlingombudets refleksjoner:

  • For det første, kan man ikke vise til en sammenheng mellom inngripende virkemidler mot skolelever og lav forekomst av rusmisbruk. Land som opererer med inngripende kontrolltiltak rapporterer likevel om meget høyorekomst av narkotika på skoler og blant ungdom. 

  • Forbruket av rus blant ungdom i Norge har også gått ned gjennom hele 2000-tallet. 

  • Det er heller ikke umulig å se for seg at sterkt inngripende tiltak rettet mot ungdom vil bidra til å skyve ungdom med et rusproblem, vekk fra skolen. 

  • I tillegg stiller ombudet et riktig spørsmål, ordfører: Skal Oslo kommune være med på å utforske slike gråsoner for brudd på borgerrettigheter i det hele tatt? 

  • SV registrerer også at flere elever uttrykker at de føler ubehag og redsel når aksjonene er i gang, og at det er ubehagelig å tenke på at de kan komme når som helst. 

Ordfører,
SV støtter derfor forslaget om at den nåvarende avtalen med politiet sies opp og det utvikles en helheltlig tiltakspakke for forebygging, der tiltakene involverer kompetansemiljøe, lærere, politiet, helsevesenet og ikke minst elevorganisasjoner. 
Subsidiært mener vi at avtalen reforhandles på et punkt. Narkotikahunder bør da ikke brukes til søk i klasserommet, men begrenses til fellesarealene. Skolen må også legge til rette for at politiet kan gjennomføre ordinære etterforskningsskritt basert på mistanker om kriminalitet i skoletiden. 
Vi må basere forebyggende rus- og narkotikaarbeid mindre på redsel og ubehag, ordfører, men mer på fornuften!

Det er ikke antall barn som forhindrer intgerering; det er diskriminering i arbeid som holder damene utenfor!

Carl I Hagen sier på Oslo bystyre i dag at for mange barn hindrer integrering. Det er ikke antall barn som forhindrer intgerering; det er diskriminering i arbeid som holder damene utenfor! Mange damer som jeg har truffet, damer med blant annet tyrkisk, pakistansk, kurdisk og somalisk bakgrunn, forteller meg at de ikke får jobbene de er kvalifisert for. De diskrimineres på vei til arbeid og mens de er i arbeid.

Det er sosial, utdanningsmessig og økonomisk bakgrunn som er årsaken til fattigdom. Kvinner som vil jobbe men ikke har nok kvalifikasjoner, må få et ordentlig og gratis tilbud. Det må være slutt på at kvinner som har nok kvalifikasjoner, ikke får jobbene de er kvalifisert for.

Carl I Hagen må innse at det ikke er antall barn som er hinder for integrering; det er diskriminering, det er at ulike damer ikke har like muligheter. I stedet for å telle barna, må Carl I Hagen telle antall damer som står utenfor arbeidslivet fordi  de har "feil" etnisk eller religiøs bakgrunn, eller feil hudfarge!

Det er bare det borgerlige byrådet som ikke har nok tro på Oslo Kino


Ordfører,

«Kommunen skal ikke drive med underholdning,» sa Carl I. Hagen i bystyresalen sist. Dette sa han for å begrunne salg av Oslo kino. Jeg skal være enig i at jeg går ofte på kino for å bli underholdt, men ikke bare derfor. Film er kunst, ordfører. Film er kultur. Filmens kunstneriske uttrykksform og dens estetiske kvaliteter utvider vår horisont, gjør oss mindre overfladiske, til reflekterende og berikede mennesker. Det hender at jeg ser på film av denne grunn også.

Jeg mener at det er minst 8 gode grunner til for hvorfor kommunen fortsatt skal eie Oslo Kino:

1. Som alle andre kulturtilbud, skal kommunens primære oppgave være å formidle kultur til alle byens innbyggere med best mulig kvalitet, til minst mulig penger og nærmest mulig til folket. Oslo kino fyller disse funksjonene utmerket: den har jevnt god kvalitet i filmene, den tilbyr film til et bredt publikum, billettprisene er fortsatt spiselige og den har mange filialer rundt omkring i byen.

2. Oslo Kino eier en fjerdedel av markedet i Norge og sånn sett er den fortsatt den største filmaktoren i Norge. Den er lønnsom. Den har klart 14 millioner i årsresultat. Den har gitt kommunekassen 7,1 millioner tilbake i 2011. 

3. «Kinoene har ikke samme betydning som kulturelt nav i Oslo som i andre steder,» er et annet argument. Men så sier byråden seg selv imot allerede i neste omgang: «Som sosial møteplass er kinoene imidlertid viktige, særlig for ungdom som er de som benytter kinotilbudet i Oslo mest.»

4. Med en kommersiell hensyn, blir økonomisk lønnsomhet det mest avgørende hensyn. Ingen vil vise små, "ulønnsomme" filmer og filmtilbudet vil derfor bli smalere. 

5. Oslo Kino gir rom for alternative visningsarenaer deriblant festivaler som Film fra Sør, Skeive Filmer og Oslo Dokumentarkino. Det er ikke sikkert, ikke i det hele tatt, at et kommersielt monopol eller beinhard konkurranse mellom to store kinogiganter gir mulighet for slike festivaler. 

6. Oslomarkedet betyr enormt for filmimporten til Norge.  Den film som ikke er vist i Oslo, er ikke mulig å importere. Oslo har derfor et stort ansvar overfor resten av landet. Dersom kommersielle hensyn overtar i Oslo, vil mindre filmer ikke bare ikke bli importert til Oslo, men til hele landet. Hele landet vil da gå glipp av ikke kommersielle eller små  filmer

7. SV mener at det er norskproduserte filmer må kunne nå sin publikum. Markedsandelen av norsk film har vært høy de siste årene. Støtte til filmskapere gis dersom de får en garanti fra distributoren. Svensk og finsk kinomarkedet er privatisert og ført til mindre produksjon av svenske filmer. SV mener derfor ar en privatisering vil føre til smalere filmproduksjon i Norge.

8. "Fremtiden vil bli annerledes.". Dette er SV enig i. Men i motsetning til byråden, er SV ikke redd for at kommunen ikke vil kunne gi Oslo kino det nødvendige spillerom, slik at det kan henge med på teknologiutviklingen og samfunnsutviklingen. SV mener at en eier som ikke driver sin butikk for profitt er den beste garantisten for at man kan eksperimentere, satse på nye formidlingsformer og bruke ressurser til å forsts samfunnsutviklingen.

Til tross for alt dette, er kommunen er en dårlig eier av Oslo Kino i følge byråden: Den har ikke den nødvendige omstillingsevnen; den er ikke sterk nok på kapital, kompetanse og teknologiforståelse; den har ikke vilje og evne til å investere, å være en profesjonell eier og ha gode og raske beslutningsprosesser. Og så kommer oppsummeringen: «Et godt selskap bør ha en eier som evner å løfte selskapet videre og har de rette eierkvalitetene.» 

Jeg vet ikke hva man kan si ordfører, til et byråd som til tross for gode resultater, til tross for et fornøyd publikum, til tross for en fornøyd filmbransje… stoler så lite på sine egne styringsevner og kvaliteter på dette område! De klarer ikke å si hvor mye investering som skal til heller. Å avslutte en snart 90-års filmkultur i Oslo av ymse grunner er, ordøfrer, er ikke berettiget, urettferdig og veldig, veldig trist!