Ordfører,
«Kommunen skal ikke drive med underholdning,» sa Carl I. Hagen i bystyresalen sist. Dette sa han for å begrunne salg av Oslo kino. Jeg skal være enig i at jeg går ofte på kino for å bli underholdt, men ikke bare derfor. Film er kunst, ordfører. Film er kultur. Filmens kunstneriske uttrykksform og dens estetiske kvaliteter utvider vår horisont, gjør oss mindre overfladiske, til reflekterende og berikede mennesker. Det hender at jeg ser på film av denne grunn også.
Jeg mener at det er minst 8 gode grunner til for hvorfor kommunen fortsatt skal eie Oslo Kino:
1. Som alle andre kulturtilbud, skal kommunens primære oppgave være å formidle kultur til alle byens innbyggere med best mulig kvalitet, til minst mulig penger og nærmest mulig til folket. Oslo kino fyller disse funksjonene utmerket: den har jevnt god kvalitet i filmene, den tilbyr film til et bredt publikum, billettprisene er fortsatt spiselige og den har mange filialer rundt omkring i byen.
2. Oslo Kino eier en fjerdedel av markedet i Norge og sånn sett er den fortsatt den største filmaktoren i Norge. Den er lønnsom. Den har klart 14 millioner i årsresultat. Den har gitt kommunekassen 7,1 millioner tilbake i 2011.
3. «Kinoene har ikke samme betydning som kulturelt nav i Oslo som i andre steder,» er et annet argument. Men så sier byråden seg selv imot allerede i neste omgang: «Som sosial møteplass er kinoene imidlertid viktige, særlig for ungdom som er de som benytter kinotilbudet i Oslo mest.»
4. Med en kommersiell hensyn, blir økonomisk lønnsomhet det mest avgørende hensyn. Ingen vil vise små, "ulønnsomme" filmer og filmtilbudet vil derfor bli smalere.
5. Oslo Kino gir rom for alternative visningsarenaer deriblant festivaler som Film fra Sør, Skeive Filmer og Oslo Dokumentarkino. Det er ikke sikkert, ikke i det hele tatt, at et kommersielt monopol eller beinhard konkurranse mellom to store kinogiganter gir mulighet for slike festivaler.
6. Oslomarkedet betyr enormt for filmimporten til Norge. Den film som ikke er vist i Oslo, er ikke mulig å importere. Oslo har derfor et stort ansvar overfor resten av landet. Dersom kommersielle hensyn overtar i Oslo, vil mindre filmer ikke bare ikke bli importert til Oslo, men til hele landet. Hele landet vil da gå glipp av ikke kommersielle eller små filmer
7. SV mener at det er norskproduserte filmer må kunne nå sin publikum. Markedsandelen av norsk film har vært høy de siste årene. Støtte til filmskapere gis dersom de får en garanti fra distributoren. Svensk og finsk kinomarkedet er privatisert og ført til mindre produksjon av svenske filmer. SV mener derfor ar en privatisering vil føre til smalere filmproduksjon i Norge.
8. "Fremtiden vil bli annerledes.". Dette er SV enig i. Men i motsetning til byråden, er SV ikke redd for at kommunen ikke vil kunne gi Oslo kino det nødvendige spillerom, slik at det kan henge med på teknologiutviklingen og samfunnsutviklingen. SV mener at en eier som ikke driver sin butikk for profitt er den beste garantisten for at man kan eksperimentere, satse på nye formidlingsformer og bruke ressurser til å forsts samfunnsutviklingen.
Til tross for alt dette, er kommunen er en dårlig eier av Oslo Kino i følge byråden: Den har ikke den nødvendige omstillingsevnen; den er ikke sterk nok på kapital, kompetanse og teknologiforståelse; den har ikke vilje og evne til å investere, å være en profesjonell eier og ha gode og raske beslutningsprosesser. Og så kommer oppsummeringen: «Et godt selskap bør ha en eier som evner å løfte selskapet videre og har de rette eierkvalitetene.»
Jeg vet ikke hva man kan si ordfører, til et byråd som til tross for gode resultater, til tross for et fornøyd publikum, til tross for en fornøyd filmbransje… stoler så lite på sine egne styringsevner og kvaliteter på dette område! De klarer ikke å si hvor mye investering som skal til heller. Å avslutte en snart 90-års filmkultur i Oslo av ymse grunner er, ordøfrer, er ikke berettiget, urettferdig og veldig, veldig trist!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar