Visjonen for integrering bør være at ingen snakker om integrering og rasisme om 30 år!

Visjonen for integrering bør være at ingen snakker om integrering og rasisme om 30 år!

SVs mål er et solidarisk og inkluderende samfunn – et samfunn der alle har like muligheter og frihet til å leve sine liv slik de selv ønsker… Et flerkulturelt samfunn uten diskriminering og med stort rom for mangfold… Fordi mangfold er en styrke, og gjør det norske samfunnet rikere på kunnskap, kulturuttrykk, meninger og livssyn.

SVs inkluderingspolitikk baserer seg på tre prinsipper:

1.     respekt for ett sett med grunnleggende verdier,

2.     bekjempelse av klasseforskjeller og

3.     kamp mot diskriminering og rasisme.

I integreringsdebatten finner man de som mener at minoritetene skal bli mest mulig like majoriteten og dermed må gi slipp på sin identitet. Vi mener at vi skal ha et samfunn med felles verdier, rettigheter og plikter i bunn, og samtidig rom for store forskjeller i måten man lever, kulturen man har, religionen man tilhører.

Vi ønsker et samfunn bygd på felles verdier. Hvilke verdier snakker vi om da? Vi snakker ikke om norske verdier, som er utrolig vanskelig å definere eller vite hva er. Nei, vi snakker om verdier som demokrati, likestilling, antirasisme, menneskerettigheter, ytringsfrihet og rettferdig fordeling. Vi vil ikke la religiøse eller kulturelle begrunnelser gå foran disse fellesverdiene.

Hva er nøkkelen til vellykket integrering? Jo, det er å sikre at alle mennesker som lever i Norge har arbeid, utdanning og mulighet til å delta i samfunnet, og  en sterk velferdsstat. Det er nøkkelen til vellykket integrering.

Minoritetsbefolkningen har generelt dårligere levekår sammenlignet med resten av befolkningen. Vi må ha målrettede tiltak som språkopplæring og kvalifisering til arbeidsmarkedet, og vi må ha universelle ordninger som å bekjempe frafall i videregående skole og skaffe billige barnehageplasser til alle. Dette er viktige virkemidler i integreringspolitikken.

Vi må passe oss for arbeidsløshet. Vi må passe oss for store sosiale forskjeller. Fordi arbeidsledighet og store sosiale forskjeller skaper grobunn for økende sosiale problemer, for segregering, for fremmedhat og rasisme. Bekjempelse av klasseforskjeller er derfor helt sentralt for å skape et tolerant samfunn og for å lykkes med integrering.

SV er et parti for ulike mennesker, like muligheter. Og da er det viktig å ikke se ”minoritetsbefolkningen” som en ensartet gruppe. De er også ulike; de består av mennesker med svært ulike erfaringer, bakgrunner og rettigheter, og de har rett til å bli behandlet som enkeltindivider. Asylsøkere, flyktninger, arbeidsinnvandrere, ekteskapsinnvandrere… med mye eller lite utdanningsbakgrunn… De har ulike utfordringer og ulike forutsetninger for å trives og tilpasse seg til det norske samfunn. Dette mangfoldet må integreringspolitikken ta inn over seg, samtidig som den må ta opp i seg de felles utfordringene innvandrere står overfor.

Til slutt: Kunnskap må ligge til grunn for integreringspolitikk. Og kunnskapen vi allerede har om integrering viser oss to ting:

1.     For det første at det går bedre med integreringen enn det de fleste tror. Andelen innvandrere i arbeid øker, og det er flere ungdom med minoritetsbakgrunn som tar høyere utdanning enn i befolkningen for øvrig.

2.     Det finnes reelle problemer som krever politisk mobilisering og handling, og som venstresiden må ta på alvor. SV ønsker en integreringspolitikk som sikrer alles frihet til å ta selvstendige valg og å få delta i samfunnet gjennom utdanning og arbeid.

"Taksim-manifestet" fra opposisjonspartiet CHP i Tyrkia

10-punkts ”Taksim-manifest” fra det sosialdemokratiske, største opposisjonspartiet CHP. Lansert av partiets leder, Kiliclaroglu, ca kl. 18, 24. juli 2016, i Taksim / Istanbul, Tyrkia:

1. 15. juli har det blitt gjort et kuppforsøk mot vårt parlamentariske demokrati. Parlamentet ble bombet, men parlamentets medlemmer fortsatte å gjøre jobben sin under bombene og blåste bort forsøket. Vi fordømmer de ansvarlige for dette kuppet, og deres eventuelle interne og eksterne støttespillere.

2. Alle politiske partier har satt seg mot kuppet; demokratiet har vært fellesnevneren for alle partier i Tyrkia. Politikken er nå forpliktet til å bidra til styrkingen av forsoningskulturen.

3- Det er en æresgjeld for vårt land å være mot all form for kupp og enhver form for styreforsøk annet enn demokrati. Vi må alltid og sammen si nei til kupp og diktatur, og heie for fullt demokrati.

4- Kuppforsøket har fått en annen betydning ved at folket har brukt sin rett til å motstå. Motstand har vist seg å være en legitim måte å forsvare demokratiet på.

5- Prinsippene for en demokratisk, sekulær og sosial rettsstat, som garanterer vårt demokrati, har vist seg å være livsviktig for Tyrkia nok en gang.

6. Konstitusjonell maktfordelingsprinsippet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt, har vist seg å garantien for balanse og kontroll i demokratiet nok en gang.

7- Å gi verdigheten og rettighetene tilbake til ofrene i ”Balyoz”, Ergenekon og spionasjerettsakene bør være på dagsorden i alle politiske partier.

8. Dette kuppet har vist nødvendigheten med å basere statsstyre på fortjeneste. I statsstyre bør kunnskap, bakgrunn og erfaring, ikke politisk partiskhet eller religiøs tilhørighet. være avgjørende. Vi må begrave begrepet statsovertagelse. Gjenoppbyggingen av staten er nødvendig.

9. Dette landets flotte folk bør kunne gå rundt i landets gater fritt uavhengig av deres tro, identitet og livsstil. Kuppforsøket 15. juli er et bilde avslørt av tredje rangs demokrati. Folket i dette landet fortjener et frihetsdemokrati, ikke et tredje rangs demokrati. Tyrkia bør være fullstendig fritt for kupplovgivning.

10. Staten kan ikke styres av hat, sinne eller fordommer. De som har vært med på kuppforsøket bør dømmes innenfor jussens rammer. Statens verdighet krever det. Tortur, mishandling, trusler reduserer staten til kuppforsøkernes nivå. Dette må ikke tillattes.

Bystyret vedtar en ambisiøs klimastrategi for Oslo

Klimatiltak er ikke noe som skal gjennomføres et annet sted, til en annen tid, av noen andre. Vi skal selv ta ansvar i Oslo og bruke alle virkemidlene kommunen har.

Strategien oppsummert:

• Vi setter opp farten fra det forrige byrådet
• Vi prioriterer fotgjengere, syklister og kollektivreisende over privatbiler
• Vi sørge for at gjennomføring av klimapolitikken er forpliktende for alle byråder og virksomheter i kommunen, gjennom klimabudsjetter.

SV i byråd forsøker å redde gratis kjernetid i barnehager i Groruddalen

I vårt reviderte budsjett for Oslo, vil vi bruke 30 millioner mer enn opposisjonen til kommunal bostøtte. Bostøtte gjør det mulig for de med lave inntekter og høye boutgifter å leie kommunal bolig i

Oslo. Boligmarkedet er i galopp, å ha et sted å bo til en rimelig penge kan være noe av det viktigste vi kan gjøre.

Regjeringen gir gratis kjernetid til familier som tjener under 417.000 kr. og mener dette er et godt svar på utfordringene i Groruddalen. Men svært mange familier kommer til å falle utenfor regjeringens ordning. Konsekvensen kan være at de som trenger barnehagen aller mest holdes utenfor barnehagefellesskapet. Det er dårlig integreringspolitikk og dårlig utdanningspolitikk.

Vi foreslår derfor tiltak som vil i det minst legge til rette for at lavinntektsfamilier ikke trenger å velge bort barnehageplass til sine barn.

Godt å se at det nye byrådet i Oslo snur seg rundt på kort varsel og forsøker å redde litt av stumpene når høyresidas reviderte budsjett ikke går barnas vei.

                                                                                       

Kvinnekamp er for ALLE jenter og kvinner i Norge

SV tar opp kampen mot æreskultur og sosial kontroll! 

Kvinnekamp er for ALLE jenter og kvinner i Norge.  Frihet og likestilling kan ikke gjelde noen jenter og kvinner, men også de med minoritetsbakgrunn og også de fra ”overklassen” - for der er det også mye sosialkontroll skjer!

Jeg er allikevel opptatt av at vi ikke tar problem som æreskultur og sosial kontroll ut av en total sammenheng hvor man ser på migrasjon, utelukkelse og identitetssøken i en sammenheng. Bare å kalle noen som "minotitetsjente", handler om "overkommunisert etnisitet". Dette er våre jenter. Dette er jenter med flerkulturell bakgrunn og flerkulturell kompetanse!

Husk at disse jenter vil ha Empowerment - ikke Charity, ikke veldedighet  og ikke stakkarsliggjøring!

Vi anerkjenner at sosialkontroll er et alvorlig problem for noen. Men vi vil ikke stigmatisere ALLE jenter eller ALLE innvandrere.

Vi må trene opp ansvarlig fag- og helsepersonell til å få en bedre forståelse. Det må være en del av almenntilbudet. Det må ikke være et seperat tilbud. Må ikke fremstilles / markedsføres som "er du minoritetsungdom og har problemer hjemme, kom til oss, minoritetsrådgivere." Da føler du  deg i hvert fall ikke som en del av felleskapet! Det blir litt som å sjekke Somaliske kvinner på gata og spørre om de er omskjært. Vi må se om dette er en  god nok praksis eller om vi heller skal foreslå økt rådgiverressurser på skolene.

Det er et problem at psykologer ikke kan gi et godt nok tilbud - som er preget av en vestlig tanke om individualisme. Med økt kulturell forståelse, vil jenter med flerkulturell bakgrunn føle seg forstått og respektert.

Empowerment handler om å gi makt og verktøy til jentene til å omvende hele familien. De må ikke nødvendigvis bryte med familien, men må være utstyrt slik at de kan ta ansvar for sitt eget liv. Hvis det ikke går, så må de ha verktøy for en vei ut.

Ja til en solidarisk Oslo med SV i byrådet!

Min tale i Oslo SVs årsmøte i debatten om vår politiske plan for byrådsperioden

Tusen takk til Inga-Marte og Audun for engasjerende innledninger, og fordi at de står på og kjemper for verdiene SV står for, en sosialisme med tillit, rettferdighet, demokrati og deltagelse.

Så til den politiske planen for byrådsperioden. I tillegg til de gode forslagene som allerede foreligger i planen, mener jeg at SV i byrådet bør prioritere å jobbe med:

•      Arbeid for økt tillit til barnevernet
•      Tillitsreform i skolen
•      Innvandrerbefolkning
•      Utsatte grupper

Det er et felt innen barnevern som krever en spesiell fokus: det er nemlig forholdet mellom folk med flerkulturell bakgrunn eller innvandrere, og barnevern. Det står i Aftenposten i  dag at 93% av tilfeller med vold mot barn kommer fra folk med minoritetsbakgrunn!

Riktig nok snakker man totalt sett 80 personer til sammen, men det er surt å måtte lese det. Det er også bare å innrømme at det er en tillitskrise mellom minoritetsbakgrunn og barnevern.  Dette er det bare vi, SV, et parti for et demokratisk og flerkulturelt samfunn, kan gjøre noe med! Og MÅ gjøre noe med. J For ellers vil det ikke gå utover noen andre enn våre barn. Våre barn med minoritets bakgrunn som utgjør 40% av Oslos barn! 

Vi har lovet våre velgere en Osloskole fri for konkurranse, testing, rangering og stykkprisfinansiering. Vi har lovet en skole med tillit, respekt, og et større rom for møte mellom lærere og elever på de enkelte barns premisser. Vi MÅ prioritere det vi har lovet våre velgere i valgkampen.

Så er det å huske det grunnleggende som Audun sa: det er mennesker som flykter, som er i krise – ikke vi. Vi må jobbe for arbeid, språk og likestilling for mennesker som kommer til landet vårt. For vi skal skape håp der regjeringen skaper frykt!