torsdag 6. november 2014

En appell for små skolebarn på Etterstad

Kjære alle sammen,

Det er flott å se så mange engasjerte foreldre her i dag . Her står man sammen og vil unngå  at flere titalls 5- og 6-åringer skal tas ut av sitt trygge nærmiljø på Etterstad. For å unngå at de først skal busses til en nyetablert skole, så skal de igjen bli flytta på, for å være med på en nok nyetablert skole! Når fem år gamle Lamin som har gledet seg til å begynne på Vålerenga skole, der storebroren går, må busses to kilometer til en ny skole på Hasle, er jeg glad for at flere foreldre står sammen og sier at det vil de ikke være med på! De sier tydelig at: ”Man må ta hensyn til lokalmiljøet og barnas mulighet til å gå på skole der de faktisk bor. Man må ta hensyn til at dette er sårbare skolestartere på fem og seks år, som på ingen måte bør kastes ut i en allerede skummel skolestartsituasjon med å busses, eller på annen måte fraktes, ut av sitt kjente og trygge miljø. ”

Kjære alle sammen,
Jeg vet at skolen og dere har varslet etaten allerede i 2011-2012. Jeg vet at man allerede da har bedt om å få flere klasserom i paviljongen. Men man fikk bare 7 klasserom da på grunn  av økonomi. Hadde den politiske ledelsen tatt ansvar og investert litt mer for fremtiden da, hadde vi unngått denne situasjonen i dag.
Vålerenga skole er dessverre ikke den eneste. Foran skolestart neste år foreslår etaten å endre inntaksområdet for 18 skoler. I så fall vil 315 førsteklassinger i byen sogne til en annen skole enn de gjør I dag.
Men dette har SV advart mot lenge. Da vi behandlet skolebehovsplanen ble det flertall for SVs og Arbeiderpartiets forslag i komiteen som sa at: Bystyret ber byrådet vurdere tiltak for å unngå hyppige endringer av skolegrenser. Det bør etterstrebes mest mulig forutsigbarhet, og at informasjonen til berørte elever og foresatte må være god.

Forstår det slik at prosessen her har vært altfor dårlig. Man har fått korte tidsfrister og forslaget er kommet uten en ordentlig dialog mellom partene! Slik kan vi ikke ha det. Byrådet må involvere foreldre og skoler i langt større grad på beslutninger som berører våre barn – særlig små barn.

Da vi behandlet skolebehovsplanen, så vi at det var stor uenighet mellom lokale krefter og byrådet om hvordan elevtallet skulle framstilles. Mens lokale krefter påstod at bosetningsmønsteret hadde endret seg permanent, noe som ville gi grunnlag for stor elevtallsvekst de nærmeste årene, lå skolebehovsplanen til grunn at småbarn fortsatt i stor grad ville flytte ut av nærområdet før skolealder. Derfor sa SV fra at det var viktig at byrådet hadde et særlig fokus på dette i Hasle-området fordi her var det uenighet mellom elevtallsvekst.

Fordi SV vil ha større forutsigbarhet og mener at byen vår og våre barn er fortjent med en slik forutsigbarhet. Man må kunne planlegge for sitt barn, for hvilken skole barna skal gå og hvordan familien skal organisere hverdagen.

Kjære alle
Dette er et politisk ansvar og det ansvaret ligger hos Høyre-byråden. Når de hele tiden planlegger etter kortsiktige økonomiske hensyn, ender barn og foreldre i slike situasjoner hvor man må betale en meget høy pris for de kortsiktige sparingene!

Kjære alle sammen, til slutt:
Jeg på vegne av SV har stilt byråden to spørsmål:
1.    En mulig løsning for disse to skoleårene kan være å utvide den allerede eksisterende paviljongen på Vålerenga skole, foreslår foreldrene. Ser byråden dette som en mulig løsning?
2.    Hvilke andre løsninger har vært vurdert eller kan bli vurdert for at disse barna fortsatt kan få gå sammen med venner og søsken på Vålerenga i påvente av at den nye skolen ferdigstilles?

Vi følger opp saken og gir oss ikke før vi har fått et ordentlig svar.

Lykke til med fakkeltoget og lykke til med saken! J

mandag 3. november 2014

Kulturbyråden svarer på spørsmål om bibliotek som antirasistisk arena


Kulturbyråden svarer på mine spørsmål om bibliotek som antirasistisk arena. Du kan lese spørsmålene og svarene her.

Det beste er at Deicmanske bibliotek tar initiativ til et seminar som skal belyse bibliotekenes rolle. Seminaret vil finne sted den 24.11 og blant deltagere i debattpanellet finner vi leder for Antirasistisk senter. Det er bra! 

Takk til Deichmanske bibliotek for et viktig seminar og takk til det store antirasistiske engasjementet.

onsdag 22. oktober 2014

En god milertidig skoleløsning for barna fra Etterstad bør være mulig

SPØRSMÅLSSTILLER:Gülay Kutal (SV) ,
SPØRSMÅLSSTILLER GRUPPE:
TIL:
UTVALG:KOUK
TITTEL:En god milertidig skoleløsning for barna fra Etterstad bør være mulig
VEDRØRENDE:Nye Brynsengfaret skole skal stå klar til skolestart 2017, og barna fra Etterstad kommer til å høre til den skolen, men i mellomtiden mener Utdanningsetaten at skolestarterne fra Etterstad i skoleårene 2015 (for øyeblikket 25 barn) og 2016 (for øyeblikket 22 barn) skal transporteres til nye Teglverket skole på Hasle fordi det ikke er kapasitet på Vålerenga.

"Dette er problematisk av flere grunner," skriver Foreldreaksjonen Etterstad i oppropet sitt påhttp://www.opprop.net/foreldreaksjonetterstad, "men det viktigste er:

- Hensynet til lokalmiljøet og barnas mulighet til å gå på skole der de faktisk bor, sammen med nabogutten eller -jenta tvers over gata.
- Hensynet til at dette er sårbare skolestartere på fem og seks år, som på ingen måte bør kastes ut i en allerede skummel skolestartsituasjon med å busses, eller på annen måte fraktes, ut av sitt kjente og trygge miljø. En utrygg skolestart for disse barna kan få følger for resten av deres skoleløp."
  1. En mulig løsning for disse to skoleårene kan være å utvide den allerede eksisterende paviljongen på Vålerenga skole, foreslår foreldrene. Ser byråden dette som en muiig løsning?
  2. Hvilke andre løsninger har vært vurdert eller kan bli vurdert for at disse barna fortsatt kan få gå sammen med venner og søsken på Vålerenga i påvente av at den nye skolen ferdigstilles?

Ingen ekte likestilling for alenemødre som må jobbe i skift og turnus uten kveldsåpne barnehage

Rekk opp hånda alle de som mener at de har bruk for en kveldsåpen barnehage i Oslo! 

SV mener at det er viktig å legge til rette for at folk kan være i arbeid samtidig som barna har et trygt og tilrettelagt tilbud. Det er viktig at barna er på et trygt og godt sted når foreldrene/ foresatte ikke har mulighet til å være tilstede for dem. Det blir ikke ekte likestilling for alenemødre som må jobbe i skift og turnus uten kveldsåpne barnehager.

Men byråden Anniken Hauglie sier i bystyret i dag at det ikke er nok forepørsel etter en kveldsåpen barnehage all den tid når heldøgns barnepass vært lovfestet i f.eks. Sverige i flere tiår. Stemmer det? Er det ikke nok forespørsel blant folk eller er det fordi man ikke har fått muligheten til å vurdere det som et alternativ ennå?

Noen som har lyst til å støtte SV, A og MDGs forslag om ny kveldsåpen barnehage i Oslo med et innbyggerinitiativ? :-)


tirsdag 21. oktober 2014

Gratis kjernetid til alle barn


Bystyreinnlegg, 22.10.2014


Ordfører,

Om gratis kjernetid skal være en universell ordning eller om den skal gjelde bare de som har svake økonomiske ressurser, er en kjempe viktig sak. Men vi må aller først løfte blikket og huske visjonen og målene til ”gratis kjernetid”:

"Gratis kjernetid" ordningen inneholder flere elementer enn å dekke kommunens tapte inntekter for 20 gratis barnehagetimer per uke per barn, ordfører. Her har det vært noen flere viktige mål. Mål som:

1.     Rekruttering av barn til barnehage for å øke antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage.
2.     Systematisk språkstimulering i barnehagene.
3.     Kompetanseheving av de ansatte i barnehagene.
4.     Og sist ikke minst, tiltak rettet mot foresatte med innvandrerbakgrunn, særlig mødre. Tilbud om gratis kjernetid skal ses i sammenheng med kommunens norskundervisning for foresatte.

Siden 2007 har vi hatt gratis kjernetid i bydelene i Groruddalen og i Søndre Nordstrand for alle 4-5 åringer. I 2010 har man utvidet ordningen til å også gjelde 3-åringer. Målet var å forsøke med tidligere barnehagestart og se effekten av det. Forsøksordningen med 3-åringer gjaldt kun Gamle Oslo. Og tilbudet i Gamle Oslo har aldri vært likt tilbudet i resten av bydelene; her har den gjeldt kun en aldersgruppe av gangen– først kun 3-åringer, så 4-åringer og så kun 5-åringer.

Den rød-grønne regjeringen har bedt om evaluering av forsøket med gratis kjernetid i barnehage. Evalueringen skulle gå over mer enn 3 år. Sluttrapport skal leveres i november 2014. Evalueringen skal gi kunnskap om hvilke effekter forsøket med gratis kjernetid i barnehage har i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Effekten man skal undersøke er barnas senere skoleferdigheter, særlig leseferdigheter, og foreldremedvirkning og holdningsendringer hos foreldrene knyttet til bruk av barnehage.

Ordfører,
De foreløpige resultatene fra evalueringen av forsøket med gratis kjernetid, som også byrådet påpeker i saksnotatet, viser at forsøket både har bidratt til at flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og at de klarer seg bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage.  En undersøkelse fra 2010 slo også fast at gratis kjernetid i barnehage hadde god effekt på jenter med flerkulturell bakgrunn sine karakterer i ungdomsskolen.  Rapporten viser at i Oslokommune er foreldrenes holdninger til bruk av barnehage blitt mer positive, og at de i større grad anerkjenner betydningen av norskkunnskaper før skolestart.

Bystyret 5. mars 2013 vedtok dette, ordfører:
”Byrådet utvikler en felles strategi og struktur for økt rekruttering til Oslobarnehagen. På bakgrunn av evalueringene av gratis kjernetid så bør ordningen utvides og omfatte alle treåringer og utvides til flere bydeler.”

Det byrådet foreslår nå er et brudd med dette vedtaket. For de vil verken utvide ordningen slik at den omfatter alle treåringer eller til flere bydeler. Tilbudet skal de ikke gi til alle barn i Gamle Oslo, men kun til de familier som har en samlet inntekt under 300 000 kroner!

SV vil at byrådet skal følge bystyrevedtaket og ikke bryte med det.

SV jobber for at gratis kjernetid skal være en universell ordning og skal gjelde i alle bydeler. Stigmatisering av folk og misnøye med at noen får goder andre ikke får, er svært mulige konsekvenser av å gjøre ordningen behovsprøvd.

Hva tror byrådet, ordfører? Skal familier juble over muligheten til å sende barna sine gratis halvdag til barnehagen og vite at det får de gjort fordi de tjener så mye mindre enn de andre? Hvordan skal nabofamilien som har en samleinntekt på 350 000 forholde seg til dette? Vil ikke de føle sinne eller være misunnelig på sin nabo? Skal ikke den som får lov til å sende sitt barn gratis til barnehagen, føle en viss skam over å nyttiggjøre seg av velferdsgoder mens andre ikke kan?

Store forskjeller mellom folk er som gift for et samfunn, ordfører. Derfor er SV alltid forsvarer av gode velferdsordninger som er for alle. Derfor jobber SV for å få barnehager til å bli gratis på sikt og foreslår i denne saken at gratis kjernetid ordning i Gamle Oslo skal gjelde alle 3-, 4- og 5-åringer!

Her er byrådets fremstilling av saken og SVs merknader og forslag til saken.


torsdag 16. oktober 2014

Bibliotek som antirasistisk arena

SPØRSMÅLSSTILLER:Gülay Kutal(SV),
SPØRSMÅLSSTILLER GRUPPE:
TIL:Byråd Bjerke
UTVALG:KOUK
TITTEL:Bibliotek som antirasistisk arena
VEDRØRENDE:I følge Klassekampen onsdag 15.oktober, skal den omstridte kunstneren og kritikeren Lars Vilks holde foredrag om Dan Park, den svenske kunsteren som i sommer ble arrestert og dømt for rasistisk hets. Foredraget skal holdes på Deichmanske bibliotek neste uke. Det er klart at det vil være svært omstridt for Deichmanske bibliotek å være tilrettelegger for et slikt arrangement. Foredragsholderen selv også ”vakte også oppstanndelse i 2007 da han stilte ut en tegning som forestilte profeten Muhammed som en hund” i følge avisen.

I denne forbindelse lurer jeg på:

1. Hva mener byråden om at et foredrag som skal handle om en person som har vært arrestert og dømt for rasistisk hets, skal holdes i Deichmanse bibliotek?
2. Hva slags avtale har Deichmanske bibiotek med arrangøren Document.no? Er det en låne- / leieavtale eller lignende?
3. Hva slags betingelser og avtaler gjelder for å leie / låne bibliotek for ulike arangement? Kan byråden legge ved en avtaleeksempel?
4. Hvordan biblioteket bør forholde seg til rasismen og nazismen?
5. Hva slags grenser bør det være i bibliotekets nye rolle som offentlig arena?
SVAR:Ingen svar
STATUS:Stilt

Hurra! Vi redder Rommen bibliotek


Både Smestad og Rommen er flotte bibliotek. Begge er foreslått nedlagt av byrådet, med begrunnelse om at folkebiblioteksdelen ikke brukes. Men  det har jo aldri har vært skikkelig utprøvd! Publikum ikke engang kan finne Rommen bibliotek på Deichmanske hjemmesider. Da blir det vanskelig å vite at dette biblioteket i det hele tatt eksisterer, og er tilgjengelig for folk flest. Biblioteket har også korte åpningstider, og er stengt i helgene. Da man i 2005 vedtok å bygge Rommen skole stilte Bystyret som betingelse at den nye skolen skulle bygges slik at også bydelens innbyggere skulle ha nytte og glede av den.

Det daglige, praktiske samarbeidet mellom Rommen skole og Deichmanske bibliotek, har fungert utmerket og fornøyde brukere av kombinasjonsbiblioteket frykter nå at tilbudet blir rasert. Det er stor aktivitet på biblioteket på dagtid, skolebarna bruker det flittig, og naboer og foreldre som vet om tilbudet bruker det mye. I samarbeid med bydelen og andre aktører i lokalmiljøet har de arrangert forfatterbesøk og arrangementer, politisk debatter, norskkurs og datakurs for innvandrerforeldre på skolen, teaterforestillinger, for å nevne noe.

Selv om bibliotektilbudet har ikke vært markedsført, hverken på Deichmanske biblioteks hjemmesider eller i media ellers, men like vel har folk funnet frem til Rommen bibliotek. I stedet for å legge ned tilbudet må man heller bør satse mer og få til enda større aktivitet. Med økte midler vil de kunne få til et enda bedre tilbud. De forteller at de ser at mange barn og ungdommer ønsker å være på biblioteket utover åpningstid, og det er ikke mange tilbud til bydelens unge. 

På Rommen skole og kultursenter er det lagt til rette for stor aktivitet med stort, fint bibliotek med flere grupperom, musikkavdeling, kultursal, flerbrukshall, auditorier som kan brukes til filmfremvisning og et flott uteområde som er mye i bruk etter skoletid av både barn, unge og voksne.

I stedet for å legge ned et tilbud som er etablert vil SV heller styrke dette tilbudet. Det har så stort potensiale, og med små midler vil vi kunne gi et enda bedre tilbud til enda flere av bydelens – og også byens- befolkning.