Begrepsavklaring
Førstespråk er det språket barnet har lært først, faller
ofte sammen med morsmål
Andrespråk er det neste språket barnet lærer, et språk som
barnet har bruk for i et miljø det tilhører, kan ofte være majoritetskulturens
språk
Morsmål er det språket barnet lærer først, det språket
barnet forstår best eller det språket barnet identifiserer seg med.
Simultant tospråklighet er når barnet lærer to eller flere
språk fra fødselen av.
Suksessiv tospråklig er når barnet begynner å lære det andre
språket på et seinere tidspunkt
Før ble begrepet fremmedspråklige barn brukt, det begrepet
har en gått vekk fra. Fremmedspråk er et uttrykk forbeholdt de andre språkene
en lærer i skolen (B – og C språk)
I følge Psychology Today, er mer enn hav parten av verdens
befolkning er tospråklig. Det betyr at mer enn 3,5 milliarder mennesker
kommuniserer i mer enn et språk daglig. Man mener at tospråklighet øker evnen
til å fokusere og takle multiprosessering, men å beherske flere språk gir også
helt konkrete, hverdagslige fordeler.
“Living in globalized and multicultural society, it has
become critical more than ever that we have the ability and willingness to
interact with many different kinds people, all bringing their diverse languages
and subtle nuances.” sier engelsk-spansk språklig Gabriel fra Los Angeles.
Ved å beherske flere språk, kan man forstå bedre og sette
pris på kulturelle referanser og forskjeller. Fleste former for kunst og
populær kultur, er best i deres originale språk. De som behersker flere språk
på samme nivå som sitt morsmål, får muligheten til å erfare sangene, bøkene,
filmene… på en helt ”ekte” måte i sitt opprinnelige språk.
Når man behersker sitt morsmål på en best mulig måte, kan
man beherske det andre, tredje og enda flere språk lettere. I tillegg, skaper
flerspråklighet jobbmuligheter og muligheten til å navigere seg i hele kloden.
"Personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en
berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt
morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige
kompetanse."
(Kunnskapsdepartementet 2017)
Som FUB Oslo framhever
er ”flerspråklig personale viktig for barnehagebarn. Flerspråklige ansatte
bringer med seg verdifull kompetanse om flerspråklige praksiser som kan berike
barnehagens språkmiljø, de kan synge sanger på barnets morsmål og gjøre
barnehagestarten tryggere for barnet, de kan være gode språklige rollemodeller
for flerspråklige barn og lære enspråklige barn at det finnes flere språk, de
kan støtte barnas morsmålsutvikling, se og forstå barnas behov og utfordringer
med å lære seg norsk, i tillegg til at de er viktige aktører for å etablere
godt foreldresamarbeid med minoritetsforeldre. Også majoritetsspråklige barn
har stor nytte av å bli kjent med at det finnes andre språk, andre
språkpraksiser og andre kulturelle bakgrunner enn deres egne.” Forslagsstilleren
mener at dette er gjeldende for skoleansatte også.
Enda en fordel med to- eller flerspråklighet, er at en som
kan språket til sin mor, føler en form for forbindelse til sitt arv, historie
og familie. Å ikke kjenne til sitt språk, ergo sine røtter, kan skape store
konflikter i familier. ”The biggest benefit is being able to communicate with
my parents. As simple as that sounds, I’ve seen many first generation immigrant
families struggle with this -– the parents never fully assimilate and the
children grow up ‘Americanized,’ resulting in almost an internal culture clash
within families.” sier engelsk-koreansk språklig Cindy fra New York.
Ikke minst, med flerspråklighet lærer barn å uttrykke seg
selv på ulike, spennende former. Noen til og med mener at flerspråklige har
flere personligheter og oppfører seg ulikt i ulike språk. Ved å ha
språkkompetanse, kan skolen også fungere som en integreringsarena hvor barn med
asyl- og flyktningbakgrunn.
Ved å ta utgangspunkt i fortellinger fra ulike kulturer på
ulike språk kan vi gi alle barn både identitetsbekreftelse og
perspektivutvidelse. Målet vil være at barnehagene blir flerspråklighet
fellesskap til glede for hele barnegruppa.
Undersøkelser viser at mens fransktalende barn kan være
stolte over sitt morsmål i Osloskolen, vil barn med arabisk kunne ønske å
skjule. Er det slik at flerspråklighet er en ressurs bare dersom du har det
“riktige” morsmålet? To femte deler av Oslos barn er flerspråklig og det kan
ikke være ”riktig” eller ”galt” språk i flerspråklighet . Dette er en enorm
ressurs for byen vår som bør styrkes.
I dagens internasjonale samfunn og ikke minst i framtiden
vil flerspråklige barn kunne bruke sin kompetanse i form av studier eller i
arbeidslivet. Derfor er det vårt ansvar å stimulere og holde den tospråklige
”døren” åpen.
På bakgrunn av dette foreslår jeg at:
- Osloskolen intensiverer samarbeidet med ”Senter for flerspråklighet” ved Universitetet i Oslo og NAFO - nasjonalt senter for flerkulturell opplæring for å styrke flerspråklighet hos barn i Oslo.
- International Mother Language Day den 21. februar markeres i barnehagen og skolen
- Barnehagens og skolens ulike morsmål blir synlige og anerkjent ved å bruke dem i sanger, historier og tospråklige bøker
- Der det finnes tospråklig undervisningsopplegg, oppmuntres flerspråklige elever, også de som behersker norsk, til å bruke dette opplegget i tillegg til opplegget i norsk. For et eksempel, se tospråklige undervisningsopplegg om ”Hjertet og lungene” for elever i 4. trinn eller tospråklige undervisningsopplegg om ”Det gamle Hellas” for elever i 5.-7. trinn
- Det jobbes med flerspråklige fortellinger i barnehagen etter blant annet en film og et hefte med tips og ideer til hvordan en kan arbeide med flerspråklige fortellinger laget av veilederkorpset for barnehagene i kommunen sammen med basen for flerspråklige assistenter og fortelleren Marianne Stenerud i Johannes Læringssenter i Stavanger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar