Gratulerer med dagen!

Norges nasjonalsang begynner med ordene "Ja, vi elsker dette landet!". 17. mai er en festdag hvor vi feirer Norges første frie grunnlov basert på grunnleggende prinsipper som folkets suverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter. Tusenvis av mennesker strømmer vi ut ut i gatene for å feire felleskap, frihet og demokrati. Vi feirer oss selv som har skapt og ivaretar vårt frie samfunn. Ja, vi feirer faktisk oss selv som klarer å leve i fred.

Som norsk-tyrker får dagen meg til å tenke på Tyrkia: Hva er det folk ønsker i Tyrkia? I disse dager når folket er svært polarisert, er det fortsatt noe som man mener man har skapt sammen og og som alle deler, er det noe felles man ønsker å feire år etter år?

I en sterkt polarisert Tyrkia, kan en utvei,  et kompromiss, et lim være ”respekt”. Rett og slett. Kun respekt. Respekt som er hovedpremissen bak demokratiet og fred. Kan tilhengere av AKP, CHP, HDP, de høyreorienterte, venstreorienterte, religiøse, ikke-religiøse, sekulære, tyrkere, kurdere, sunnimuslimer, shiamuslimer... bli enige om "respekt" og ikke så mye mer?  Respekt for andres tro og tenkning, respekt for andres bidrag til samfunnet gjennom sitt arbeid, respekt for forskjeller og respekt for retten til å uttrykke sin tro og tanker?

Det som gjør Norge et demokratisk land, er nettopp det faktum at alle er frie til å ha sine meninger, uansett hvor motsigende de er, og de kan forsvare sine meninger. At alle respekterer denne friheten. Demokrati er ikke kun et styreform i Norge: Demokrati er en væremåte. Det er en atferd. Det er en del av kulturen. Vi feirer denne kulturen, dette felleskapet, friheten og demokratiet med ballonger, is og pølser og ikke med tanker og militærparader siden den tyske okkupasjonen og i de siste 70 årene.

For å kunne feire felles verdier i felleskap og med glede, må vi satse på enda mer på respekt, frihet og demokrati i dagens Tyrkia. Respekt må være limet som limer oss sammen. Og den politiske viljen må være garantisten for dette; politikken må tilrettelegge for felleskap og respekt i samfunnet. Bare at vi har respekt, kan vi leve med meningsforskjeller, ja, til og med polariseringen.

Det er ingen annen utvei: Tyrkias folk må lage en avtale seg i mellom. Uavhengig av politiske ledere og politikken. Denne avtalen må handle om respekt for hverandre med demokrati som hovedmålet. Så kan det tyrkiske folket feire felleskap på samme måte som vi gjør hver 17. mai.

Gratulerer med dagen alle verdens gode folk - med nordmenn og tyrkere!