Ungdommer med minoritetsbakgrunn studerer mest. Det må vi lære av

Ungdommer med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i frafallsstatistikken på skolen. MEN På den andre siden er ungdommer med minoritetsbakgrunn overrepresentert i høyere utdanning. Hvordan er det mulig? Hva forteller det oss? Skal vi føle synd på minoritetsungdommer og underestimere dem fordi de er mindre flinke til å gjennomføre utdanningen sin? Eller skal vi være stolte over at de tar høyere utdanning i større grad enn befolkningen i alt?

Vi som kunnskapsparti skal alltid basere våre standpunkt på fakta i integreringspolitikk – ikke fordommer og følelser. Det er ofte strukturer, økonomiske forutsetninger, lav utdanning og andre sosioøkonomiske årsaker som er problemet.

Minoritetsungdommer faller fra i større grad ikke på grunn av deres religion eller kultur, men fordi utdanningssystemet vårt klarer ikke å utjevne sosiale forskjeller mellom elever. Årsaken til at flere innvandrere dropper ut av videregående skole, skyldes nok i stor grad at foreldrene til ikke-vestlige innvandrere gjennomsnittlig har lavere utdanningsnivå og inntekt enn de norske.

Det som derimot ser ut til å spille en rolle, er når man flyttet til Norge. I Asker, Kristiansand og Trondheim er andelen som fullfører videregående blant innvandrerne 20 prosent lavere enn for kommunen under ett, mens for eksempel i Lørenskog, er det kun 6. Dette er nok langt på vei resultat av at Lørenskog har mange innvandrere med lang botid, de er veletablerte og deres barn vil trolig ha muligheter i norsk skole som ikke ligger for langt unna de mulighetene som andre ungdommer i Norge har.

Språkkunnskaper henger også sammen med botid i Norge. Jo mer norsk eleven behersker, jo større sjanser får han eller henne til å lykkes på skolen.

Det er trolig enda flere grunner til høyere frafall blant elever med minoritetsbakgrunn. MEN dersom norskfødte med innvandrerforeldre studerer mest, som statistikkene viser, klarer de også å fullføre utdanningen sin i videregående skole. Vi må derfor stole på våre innvandrere, vi må stole på våre ungdommer med innvandrerforeldre. Vi må derfor fokusere på konkrete tiltak for å forebygge frafall enn å spekulere på abstrakte årsaker som ”kulturer” eller ”miljøer”.

De mest konkrete tiltakene vil være å intensivere norsk opplæring for nyankomne, skaffe lærlingplasser til alle elever, forhindre diskriminering på vei til lærlingplasser og arbeid, bygge opp selvtillit hos elever med svakere utgangspunkt og jobbe for et skolesystem som frikobler elevenes prestasjoner fra deres foreldres utdanning og sosioøkonomiske bakgrunn.