Kan kommunen som arbeidsgiver kreve at ansatte skal snakke norsk i lunsjpausen sin?

Jeg har i dag stilt dette spørsmålet til helsebyråden i Oslo bystyret.

Spørsmålsstiller:	Gülay Kutal(SV),
Spørsmålsstiller gruppe:
Til:
Utvalg:	HSK
Tittel:	Hvor mye kan arbeidsgiveren kreve og hva slags metoder arbeidsgiveren kan pålegge på utvikling av norskkunnskaper før man blir omplassert?
Vedrørende:	«Den ansatte er inneforstått med at hun/han også må praktisere norsk hjemme og i det private området.» I følge oppslaget i fagbladet.no 22.oktober, lød et av punktene slik i kontrakten institusjonssjefen ved Midtåsenhjemmet i Oslo forela en assistent ved sykehjemmet i slutten av august. Avtalen krevde videre at: assistenten skulle snakke norsk på arbeidsplassen hun skulle ta språkprøver, og besto hun ikke, måtte hun betale de neste prøvene selv assistenten skulle omplasseres om hun ikke viste framgang i norskspråket skoledagen hennes ble lagt til de dagene hun var sykmeldt Det siste punktet tok utgangspunkt i at assistenten jobbet i en 80 prosent stilling, men var gradert sykmeldt, og at hun derfor kunne bruke av syketiden til å gå på norskkurs. På bakgrunn av dette, har jeg følgende spørsmål: Er denne type avtaler gjeldende for etaten eller er det en særpraksis i Midtåsenhjemmet? Kan eller må etaten pålegge snakke norsk hjemme og i lunsjpausen på arbeidsplassen? Mener byråden at man bør kunne omplasseres om man ikke viser framgang i norskspråket? Hvor lang frist bør den ansatte ha for å vise framgang? Hva bør kriterier for framgang i norskspråket være? Kan byråden orientere om noen har blitt satt til andre oppgaver eller blitt omplassert fordi de ikke behersket norsk godt nok? Hva mener byråden om forslaget som ligger i kontrakten og som lyder: “(..) ansatt i en 80% stilling, men er gradert sykemeldt. Vi anbefaler at sykemeldingsdagen blir lagt til skoledagen”? Hva mener byråden om arbeidsgiverens rett eller mulighet til å kontraktfeste en måldato for 100% friskmelding av en ansatt?