Finansieringssystemet i Oslo-skolen

I 2005 innførte høyrebyrådet mot SVs og As stemmer det gjeldende finansieringssystemet for videregående skoler i Oslo. To år før det var det samme prinsippet vedtatt for grunnskoler. Prinsippet heter "pengene følger eleven". I 2012 mottok en vgs i Oslo 64 000 kroner for hver elev de tar inn på studiespesialiserende program. I grunnskolen er det 50 000 per elev. Budsjettet justeres senere per 1. oktober og 1. mai. I videregående skoler er dette ment å fungere som en intensiv for å få elevene til å fullføre og bestå. Frafall av en elev i løpet av skoleåret får innvirkning på skolens budsjetter.

Men finansieringssystemet i Osloskolen holder ikke mål. Den holder ikke mål i og for seg, og når den kommer i tillegg til konkurransen som er skapt vha karaketrbasert opptak, får den fatale konsekvenser for enkelte skoler. Kombinasjonen fører til stor uforutsigbarhet og urettferdighet mellom skolene. Takk til innbyggerinitiativet som gir oss en mulighet til å behandle dette politisk.

Hovedulempene med modellen kan oppsummeres slik:

• Den er uforutsigbar 
• Den slår fullstendig feil for skoler som har lav elevtall
• Den tar ikke hensyn til lærernes lønnsnivå

Den er uforutsigbar fordi: Midt i året skjer endringer. Man får plutselig et inskjerpingskrav. Det får konsekvenser.

For det første: Stadige økonomiske kriser sliter på personalets motivasjon. Over halvparten av lærerne ved Seterbråten skole har sluttet siden 2008 og skolen har hatt 3 rektorer på 4 år! I fjor vinter måtte skolen melde kompetente medarbeidere overtallige midt i skoleåret. 

For det andre: Endringer midt i skoleåret forårsaker omrokkering, timeplanendring, endring av planer, usammenhengende undervisning og dårligere oppfølging, bytte av lærere, sur og rot… 

For det tredje: Elever med spesielle behov får ikke det de trenger pga dårlig økonomi Har skolen "feil elevtall", holder ikke pengene for dem som trenger mest hjelp. 

For det fjerde: Tilbudet på skolen blir generelt dårligere når skolen ikke har nok elever. Skolebibliotekstilbudet reduseres. Leksehjelp, fysisk aktivitet amputeres. Når man ikke har mye penger, bruker man ikke mye penger på innkjøp og vedlikehold av materiell heller.

Mindre populære skoler eller skoler som ligger langt unna dypt inn i skogen sliter med lav elevtall. For disse skoler fører dårlig økonomisk utganspunkt til tap av elever. Flere tellepunkter i skoleåret og tap av elever gir enda mindre penger til skolekassa, anstrengt økonomisk situasjon sliter ut personalet, personalet slutter, undervisningen blir dårligere, elevene dropper ut, nye elever velger andre skoler, det blir mindre elever, mindre elever gir mindre penger, dårlig økonomisk utgangspunkt fører til tap av elever. Tap av elever gir enda mindre penger til skolekassa, annstrengt økonomisk situasjon sliter ut personalet, personaøet slutter, undervisningen blir dårligere, elevene dropper ut lettere, nye elever velger andre skoler, det blir mindre elever, mindre elever gir mindre penger…

Dette er en ond sirkel, ordfører. Initiativtagerne ber oss snu denne onde sirkelen. Utdanningsforbundet bekrefter at modellen har negative virkninger for mange skoler.  Vi folkevalgte kan da bare ikke late som om modellen ikke har negative konsekvenser noen gang, for ingen elev, for ingen skole. La oss ta et ansvarlig skritt og bli enige om å utrede virkningene av modellen.


Her er SV, AP og R sitt forslag som vi fikk gjennomslag for :-)
"Bystyret ber byrådet om å fremme en sak som utreder virkninger av finansieringsmodellen i Osloskolen, Saken skal inneholde en evaluering av hvordan finansieringsmodellen har slått ut for de ulike skolene, og en konsekvensanalyse som er på langsiktige effekter av å holde på den nåværende modellen, Saken sendes ut på høring til alle berørte paretr, som skolenes driftsstyrer, FAU og bydelene. Saken fremmes innen utgangen av 2013."