Audun Lysbakkens innlegg ang. Stortingets beklagelse for fornorskningspolitikken

"I stedet står vi opp for en idé om at mangfold gjør oss sterkere, og at når alle innbyggere i dette landet får puste friereog står med ryggen rak, blir Norge et sterkere land"

Her er min favoritt eks. partileder Audun Lysbakken sin tale den 12.november 2024 om Stortingets offisielle beklagelse for fornorskningslitpoikken som ble ført mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Videoarkiv - stortinget.no

I dag har vi kommet til en milepæl – vedtaket om en unnskyldning. Samtidig er det sånn – og det kan egentlig ikke gjentas for ofte i dag – at unnskyldningens verdi avgjøres av hvor konkrete tiltak vi gjennomfører etter at Stortinget har sagt unnskyld for sin rolle i fornorskingspolitikken. Det er det konkrete som gir unnskyldningen verdi, og det er de tiltakene vi gjennomfører, som vil være målestokken for om Stortinget og regjeringen mener alvor med forsoningspolitikken.

Da er det viktig å holde fast ved at flere av de vedtakene vi skal gjøre i dag, kommer til å bli milepæler. Vi får på plass et nasjonalt senter for forsoning. Vi får på plass en struktur som vil bety fast rapportering fra regjeringen til Stortinget, som skal sikre at forsoning ikke er noe vi kan si at vi har blitt ferdig med og satt punktum for, men noe som skal være en pågående prosess. Stortinget gir en veldig tydelig marsjordre til regjeringen om å intensivere arbeidet for språklig gjenreisning.

Det er fire partier som vil gå raskere fram. Vi ønsker å vedta en rekke mer konkrete forslag, nettopp fordi historien har vist oss at det er så mange gode intensjoner som ikke har blitt fulgt opp. Derfor burde Stortinget vært enda mer konkret. Det er derfor vi fremmer alle disse forslagene som ville sørget for at vi gikk raskere fram. Det er derfor vi sier at vi står ved milepæler i dag, men at det også er skuffelser.

Fornorskingen var ikke drevet fram av gode hensikter. Den var drevet fram av en forfeilet ideologi og en idé om hva Norge skulle være, som var feil. Det var en idé om at hvis vi alle er like, gjør det Norge sterkere. Det gjorde ikke det. Det skapte lidelse og splittelse istedenfor, og det er det vi tar et oppgjør med i dag. I stedet står vi opp for en idé om at mangfold gjør oss sterkere, og at når alle innbyggere i dette landet får puste friere og står med ryggen rak, blir Norge et sterkere land.

Videoarkiv - stortinget.no

Nei til utvisning av langtidsboende innvandrere. Barnets beste må være avgjørende!

Det er en kald og grå dag i Oslo. Regnet pisker mot vindusrutene, og i gatene går folk med nedbøyde hoder. Men inne i en liten leilighet på Kløfta i Ullensaker, der Rukhsana Husseini bor, er det en annen type storm som raser. En storm av frykt, usikkerhet og tårer.

Rukhsana har bodd i Norge i 12 år. Hun har bygget et liv her – et liv med kjærlighet, arbeid og to vakre barn. Hun har deltatt i lokalsamfunnet, bidratt til fellesskapet og skapt sterke bånd med naboene. Men nå står hun overfor en trussel som river i hjertet hennes: utvisning!

Det er en praksis som rammer familier og barn hardt. Langtidsboende innvandrere, som har satt sine røtter dypt i norsk jord, blir plutselig kastet ut på grunn av feil informasjon de har gitt eller skal ha gitt til myndighetene for lenge siden. Rukhsana er et eksempel på hvordan denne politikken kan rive familier fra hverandre. Hun er gift, har to barn, gravid med det tredje og er godt etablert med jobb og hus. Likevel står hun på kanten av avgrunnen, med utvisningens mørke skygge hengende over seg. 

Det er på tide å rette søkelyset mot denne praksisen. Vi trenger en foreldelsesfrist i saker om tilbakekall av opphold og statsborgerskap. I budsjettforliket med SV i 2023, ble det også enighet om at barnets beste skal telle i slike saker og alternative sanksjoner skal vurderes som ikke river familier fra hverandre. Og dette ble man enige også om at skal skje allerede i løpet av 2024! Da bør vi avslutte med denne inhumane praksisen nå og sørge for at saker som Rukhsana Husseini sin blir satt på ro til den nye forskriften er på plass. 

Og vi må gå enda lenger. Hensynet til barn er etter loven et grunnleggende hensyn og derfor viktig i vurderingene. I de aller fleste sakene mener forvaltningen at det er til barnas beste at en forelder ikke blir utvist. Ved alvorlige lovovertredelser slår hensynet til barnas beste likevel ikke alltid igjennom. Det er på tide å endre dette. Barnets beste må veie tyngst når ulike hensyn skal veies opp mot hverandre også ved alvorlige lovovertredelser.

Nå skal Rukhsana sendes til Pakistan. Men hun har afghanske papirer, og som om det ikke var nok, tilhører hun hazara-minoriteten. Vi vet jo at hazaraer blir undertrykt i Pakistan, spesielt i Quetta-området hvor Rukhsana og hennes familie har bodd. Landinfo har dokumentert hvordan hazaraer blir angrepet og utsatt for hatangrep. I Pakistan vil hun være i reell fare. Og hva med familien? Rukhsana har ingen garanti for at hun vil kunne få kontakt med dem.

Hvis vi ikke endrer loven og når vi ser tilbake på vår tid, vil vi kanskje skamme oss. Skamme oss over at vi tillot at familier ble revet fra hverandre, at barn ble fratatt sine trygge omgivelser, og at mennesker ble sendt ut i en uviss fremtid. Vi vil kanskje spørre oss selv hvordan vi kunne være så blinde, så likegyldige. 

Jeg forestiller meg at Rukshana har kanskje lagd ferdig kofferten sin som allerede har ventet ved døren i flere dager. Sammen med mannen hennes, Arif, har de kanskje prøvd å putte ting i kofferten som skulle minne henne om hjemmet, barna, naboene og hans fredelige og trygge liv i Oslo. Ting som vil gi henne mot og håp uansett hvor hun går: En lusekofte genser, svart med hvitt mønster, strikket av naboen Randi. Et fotoalbum fylt med smilende ansikter og gode minner - den yngste sønnen lager pepperkaker i barnehagen eller den eldste bærer flagget til skolen på Kløfta som han går i, den 17.mai! Et par håndstrikket babysokker til babyen som hun bærer i magen. Jeg prøver å forestille meg hvordan guttene hennes har det. Hva tenker de at skal skje med moren, med dem? Når skal de få sett henne igjen?

La oss ikke glemme at bak tall og papirer er det mennesker – med drømmer, håp og kjærlighet – som lider. For når vi ser tilbake, vil vi ikke at skammen skal veie tungt på våre hjerter. Vi vil at historien skal huske oss som de som sa nei til urettferdighet og ja til medmenneskelighet.

La Rukshana bli! La barnets beste veie tyngst når ulike hensyn skal veies opp mot hverandre!

Kunstig intelligens og sosialisme: En fremtid med muligheter!

Vårt sosialistiske verdenssyn står stadig overfor nye utfordringer. Allerede på 1970- og 1980-tallet var vi blant de første partiene som løftet miljøspørsmål til den politiske dagsordenen. Vi kjempet for vern av naturen, mot atomkraft og for en mer bærekraftig økonomi. I dag er vi både et rødt og grønt parti, med sterkt engasjement for miljø, klima og bærekraft.

Nå står vi overfor en ny, spennende utfordring: Kunstig Intelligens (KI). KI kan virke både skummelt og fascinerende. Vi kan møte det med skepsis og pessimisme, eller vi kan se det som en mulighet. Uansett må vi ha stort fokus på digitalisering og KI, ellers vil andre ta ledelsen.

Her er fem viktige punkter:

1. Demokratisk og etisk implementering av KI: Vi må sikre at KI brukes på en måte som tjener fellesskapet og ivaretar våre verdier.

2. Løse klimakrisen og redusere ulikheter: KI kan være en kraftig alliert i kampen mot klimaendringer og sosiale forskjeller.

3. Data er det nye gullet: Staten eier løsninger og data som produseres av offentligheten. Vi må forvalte disse ressursene nøye og ikke la teknologigiganter dominere utviklingen.

4. Mulighetsrommet i KI: Fra tidlig deteksjon av hjertefeil til tidlig deteksjon av kreft – KI gir oss nye verktøy for å forbedre folks helse.

5. Veiledninger som reflekterer våre verdier: Vi må jobbe for å utvikle veiledninger i offentlig sektor som er i tråd med våre prinsipper.

Kamerater, la oss være et parti som ikke frykter kunstig intelligens, men som tar førersetet – akkurat som vi gjorde med miljøspørsmål. La oss være begeistret for hva KI kan gjøre for å løse klimakrisen, fremme rettferdighet og redusere ulikheter!

Muratpaşa Belediyesi’ne ziyaret

Muratpaşa, Türkiye'nin büyük şehri Antalya'nın yarım milyondan fazla nüfuslu bir ilçesidir. Bugün Muratpaşa Belediye Başkanı Ümit Uysal'ı ziyaret ettim ve aylık Belediye Meclisi toplantılarına gözlemci olarak katıldım. Son derece eğitici oldu bu benim için!

Toplantının Oslo'daki meclis toplantılariyla bazı benzerlikleri olduğu kadar farklılıkları da vardı. Benzerliklerin arasında şunları sayabiliriz:

• Toplantı halka açık
• Toplantıyı belediye başkanı yönetiyor 
• Iktidar ve muhalefet partisinin üyeleri, sağda ve solda karşı taraflarda oturuyor
• Gruplar, meclis toplantısından önce grup toplantıları düzenleyip hangi konuda nasıl oy vereceklerini önceden belirliyorlar

Farklılıklar konusunda da şunları söyleyebiliriz:

• Toplantı bir dakikalık saygı duruşu ve İstiklal Marşı'nın okunmasıyla başlıyor.
• İlk olarak tüm partilerin sözcüleri dünyadaki, ülkedeki, şehirdeki ve bölgedeki siyasi durum hakkında konuşma yapıyorlar. Konuşmanın içeriği de süresi de sınırsız görünüyor.
• Her konuda oylama yapılmadan önce belediye başkanı dışında bir kişi tarafindan konunun özeti okunuyor
• Konular üzerinde tartışma yapılmıyor, hemen oylamaya geçiliyor. Ümit Uysal, bunun, her mecliste değişebileceğini ve konudan konuya da değişebileceğini, ancak Muratpaşa belediyesinde çoğunlukla mutabakata varıldığını belirtiyor

Antalya ve muhtemelen Türkiye'nin tüm büyük şehirlerinde ilçeler, başkanlığın yürütme organı, ilçe belediye meclisinin ise en üst siyasi organ olduğu bir tür başkanlık modeline göre yönetiliyor gibi görünüyor. Bu modelde ilçeyi yöneten bir parlamento organı bulunmamakta olup, ilçede Belediye’nin yetkisindeki tüm kamusal faaliyetler ve yetki kullanımı, yetki devri yoluyla Başkan tarafından gerçekleştiriliyor. Bu, Oslo'daki bölgelerin yönetilme şekline oldukça benziyor. Ancak buradaki ilçelerdeki yetki alanı, Oslo'daki ilçelere göre biraz daha sınırlı görünüyor. Yetki alanlarına ilişkin açıklamayı belediyenin internet sitesinde bulabilirsiniz: https://muratpasa-bld.gov.tr/icerik/belediyenin-yetki-ve-gorevleri

Antalya'da belediye meclisi, muhtemelen Türkiye'nin genel olarak tüm büyük şehirleri gibi “başkanlık modeli" ile yönetilirken, Oslo'da belediye meclisi, parlamento organı ve parlamento organı olan şehir-parlamenter yönetim sistemine göre yönetiliyor. Bu modelde belediye meclisi, belediye yönetiminin yürütme organı ve en yüksek lideridir. Ancak bilindiği gibi Oslo, Norveç'te şehir-parlamenter yönetim sistemine sahip tek şehirdir. Bergen gibi diğer şehirlerde ise başkanlık modeli vardır.

Misafirperverliği ve dostluğu için Belediye Başkanı @Umit Uysal'a, güzel açıklamaları ve sıcak karşılaması için Belediye Başkan Yardımcısı @Oya Kansu'ya, diğer belediye başkan yardımcıları @Hüseyin Sarı ve @Cebrail Odak, belediye meclis üyesi ve @CHP grup sözcüsü @Canan Keleş, CHP'li meclis üyeleri @Deniz Filiz, @Serpil Üstün ile @AKP'li meclis üyesi Mukaddes Aksoy ve diğer meclis üyelerine güzel sohbetleri için ve yerel demokrasiye büyük katkılarından dolayı teşekkür ediyorum!

Besøk til Muratpaşa-bydel i Antalya

Muratpaşa er en bydel i storbyen Antalya i Tyrkia med over halv million mennesker. Jeg besøkte borgermesteren i Muratpaşa, Ümit Uysal i dag og deltok i deres månedlige styremøte som observatør. Det var svært lærerikt! 

Møtet hadde en del likheter, men også ulikheter med tilsvarende møter hos oss i Oslo. På likhetssiden:

• Møtet er åpent for publikum
• Borgermesteren styrer ordet 
• Posisjon- og opposisjonsgruppene sitter på hver sin side av ordtyrerbordet
• Gruppene holder gruppemøter før selve styremøte og vet derfor hvordan de skal stemme på hver enkel sak

På ulikhetssiden:

• Møtet starter med ett minutts stillhet og synging av nasjonalsangen 
• Talspersoner fra alle partier får innledningsvis taletid til å snakke om den politiske situasjonen - i verden, i landet, i byen og bydelen. Hva de tar opp er helt ubegrenset og taletiden virker også å være ubegrenset. 
• En annen person enn ordfører leser oppsummeringen før man går over til votering på hver sak 
• Ingen diskusjon på sakene, kun votering. Dette kan variere fra styre til styre og sak til sak, men hos oss er det stort sett enighet om sakene, forklarer Ümit Uysal.

Ellers ser det ut som om bydelene i Antalya, mulig ellers i alle andre storbyer i Tyrkia, styres etter en slags formannskapsmodell hvor formannskapet er det utøvende organet og bydelsstyre er det øverste politiske organet. I denne modellen er det ikke et parlamentarisk organ som styrer bydelen, og all offentlig virksomhet og myndighetsutøvelse i bydelen skjer på vegne av formannskapet gjennom delegert fullmakt. Dette er ganske likt måten bydelene styres i Oslo. Myndighetsområdet i bydelene her, virker dog være noe mer begrenset enn i bydelene i Oslo. Man finner en beskrivelse av myndighetsområdene deres i bydelens hjemmeside: https://muratpasa-bld.gov.tr/icerik/belediyenin-yetki-ve-gorevleri

Mens bystyre i Antalya, muligens generelt i alle storbyer i Tyrkia, også styres etter den samme «formannskapsmodellen», styres Oslo etter et byparlamentarisk styresett hvor bystyret er det parlamentariske organet og byrådet er den utøvende myndigheten og øverste lederen av kommunens administrasjon. Men som kjent, er Oslo den eneste byen i Norge som har et byparlamentarisk styresett. I andre byer, som for eksempel Bergen, har man igjen et formannskapsmodell.

Tusen takk til borgermester @Umit Uysal for vertskap og vennskap, til viseborgermester @Oya Kansu for gode forklaringer og varm mottakelse, andre viseborgermestere @Hüseyin Sarı og @Cebrail Odak, styremedlem og @CHP sin talsperson i styret @Canan Keleş, andre styremedlemmer fra CHP @Deniz Filiz og @Serpil Ustun og styremedlem fra @AKP Mukaddes Aksoy for gode samtaler! 

Jeg takker dem og andre i Muratpaşa-styret for deres innsats for lokaldemokratiet i Tyrkia!

Livsviktige helsetilbud må være tilpasset alle, også demente som ikke snakker norsk!

Kommunerevisjonens rapport 13/2023 «Tilbudet til hjemmeboende med demens og deres pårørende» var oppe i Oslo bystyre i dag. Rapporten peker på bl.a. at aktivitetstilbudet for personer med demens som ikke snakker norsk, som ikke fungerer i gruppe eller personer med pleiebehov, ikke alltid er tilfredsstillende. :( 

Jeg fortalte bystyret at jeg selv har opplevd å svare helsepersonell på mitt morsmål (!) etter en krevende natt i sykehuset! :) Forvirringen min varte bare et par minutter, men da fikk jeg en smakebit på hvordan det er å snakke uten å bli forstått.. Hvordan det er å ikke klare å kommunisere.. Det var rett og slett en skremmende opplevelse!  

Livsviktige helsetilbud må være tilpasset alle, også demente som ikke snakker norsk! 

Norveç’teki seçimlere dair bilmeniz gerekenler

Norveç’te yerel seçimler var. Aman oyunuz boşa gitmesin. Oy kullanip seçimlere katılarak demokratik hakkınızı kullanın! ❤️💚

Peki ne zaman oy veriyoruz? Nerede oy kullanabiliyoruz? Hangi yönetimler için oy kullanıyoruz ve nasıl oy kullanıyoruz?

Bu soruların cevabı için Türkçe olarak hazırlanmış broşüre bakabilirsiniz (valg.no) Ancak istek üzerine burada ben bu konulara kendi sözlerimle cevap vermeye çalışayım.

Seçimler ne zaman?

Norveç’teki mahalli seçimler bu sene 11 Eylül’de yapılıyor. Ancak 10 Ağustos tan itibaren ve 8 Eylül’e kadar önceden de oy kullanabilirsiniz.

Nerede oy kullanabilirim?

Esas seçim günü olan 11 Eylül değil, daha önce oy kullanmak istiyorsanız, bunu bulunduğunuz semtlerdeki metro girişlerinde, semt meydanlarında vs. kurulmuş olan seçim lokallerinde yapabilirsiniz. Tam 11 Eylül‘de oy kullanmak istiyorsanız, bunu herhangi bir seçim lokalinde yapabilirsiniz. En yakınınızdaki seçim lokalini ise şu adresten öğrenebilirsiniz: https://www.valg.no/valglokaler/valglokaler2/stemme-pa-valgdagen/ 

Hangi yönetimler için, nasıl oy kullanıyoruz?

Mahalli seçimlerde oylarımızla eyalet (fylke), il (by) ve ilçeleri (bydel) hangi partilerin yöneteceğine karar veriyoruz. Oslo hem eyalet hem de il olduğu için burada tek bir Oslo meclisine (Oslo bystyre) ve aynı zamanda Norveç’in diğer illerinde olduğu gibi ilçe meclislerine (bydelsutvalg) aday seçiyoruz. Dolayısıyla Oslo’da ve örneğin Alna ilçesinde ikamet ediyorsanız, hem Oslo meclisi hem de Alna meclisi için oy kullanabiliyorsunuz. Bunun için de iki ayrı oy pusulası kullanmanız gerekiyor. Örneğin hem Oslo hem de Alna meclisinde SV Partisi’nin çoğunlukta olmasını istiyorsanız, hem Oslo hem Alna yönetimi için SV’nin oy pusulalarını kullanmanız gerekiyor.

Yaşadığınız yerin hangi ilçeye ait olduğunuzu bilmiyorsanız (ki bu ayıp bir şey değil; mesela ilçenize yeni taşınmış olabilirsiniz) belediyenin aşağıdaki sayfasına gidip, adresinizi yazarak yaşadığınız yerin hangi ilçeye ait olduğunuzu öğrenebilirsiniz: https://www.oslo.kommune.no/bydeler/bydelsvelger/#gref

Tanıdığınız adayların meclise girme şansını nasıl arttırabilirsiniz?

Oy verdiğiniz partinin listesinde tanıdığınız ve güvendiğiniz bir aday varsa, o adayın adının yanına çarpı koyarak adayın seçilme şansını arttırabilirsiniz. Tanıdığınız ve güvendiğiniz aday, oy vermek istediğiniz parti değil de bir başka partiden adaysa, oy vermek istediğiniz partinin pusulasında, listenin altındaki boş satıra, o adayın ismini ekleyebilirsiniz.

Herhangi bir sorunuz varsa, yorum kısmına yazıp sorabilirsiniz.

Hepimize iyi seçimler! 😊