lørdag 21. mai 2016

Kvinnekamp er for ALLE jenter og kvinner i Norge


SV tar opp kampen mot æreskultur og sosial kontroll! 

Kvinnekamp er for ALLE jenter og kvinner i Norge.  Frihet og likestilling kan ikke gjelde noen jenter og kvinner, men også de med minoritetsbakgrunn og også de fra ”overklassen” - for der er det også mye sosialkontroll skjer!

Jeg er allikevel opptatt av at vi ikke tar problem som æreskultur og sosial kontroll ut av en total sammenheng hvor man ser på migrasjon, utelukkelse og identitetssøken i en sammenheng. Bare å kalle noen som "minotitetsjente", handler om "overkommunisert etnisitet". Dette er våre jenter. Dette er jenter med flerkulturell bakgrunn og flerkulturell kompetanse!

Husk at disse jenter vil ha Empowerment - ikke Charity, ikke veldedighet  og ikke stakkarsliggjøring!

Vi anerkjenner at sosialkontroll er et alvorlig problem for noen. Men vi vil ikke stigmatisere ALLE jenter eller ALLE innvandrere.

Vi må trene opp ansvarlig fag- og helsepersonell til å få en bedre forståelse. Det må være en del av almenntilbudet. Det må ikke være et seperat tilbud. Må ikke fremstilles / markedsføres som "er du minoritetsungdom og har problemer hjemme, kom til oss, minoritetsrådgivere." Da føler du  deg i hvert fall ikke som en del av felleskapet! Det blir litt som å sjekke Somaliske kvinner på gata og spørre om de er omskjært. Vi må se om dette er en  god nok praksis eller om vi heller skal foreslå økt rådgiverressurser på skolene.

Det er et problem at psykologer ikke kan gi et godt nok tilbud - som er preget av en vestlig tanke om individualisme. Med økt kulturell forståelse, vil jenter med flerkulturell bakgrunn føle seg forstått og respektert.

Empowerment handler om å gi makt og verktøy til jentene til å omvende hele familien. De må ikke nødvendigvis bryte med familien, men må være utstyrt slik at de kan ta ansvar for sitt eget liv. Hvis det ikke går, så må de ha verktøy for en vei ut.

lørdag 5. mars 2016

Ja til en solidarisk Oslo med SV i byrådet!

Min tale i Oslo SVs årsmøte i debatten om vår politiske plan for byrådsperioden

Tusen takk til Inga-Marte og Audun for engasjerende innledninger, og fordi at de står på og kjemper for verdiene SV står for, en sosialisme med tillit, rettferdighet, demokrati og deltagelse.

Så til den politiske planen for byrådsperioden. I tillegg til de gode forslagene som allerede foreligger i planen, mener jeg at SV i byrådet bør prioritere å jobbe med:

  •      Arbeid for økt tillit til barnevernet
  •      Tillitsreform i skolen
  •      Innvandrerbefolkning
  •      Utsatte grupper


Det er et felt innen barnevern som krever en spesiell fokus: det er nemlig forholdet mellom folk med flerkulturell bakgrunn eller innvandrere, og barnevern. Det står i Aftenposten i  dag at 93% av tilfeller med vold mot barn kommer fra folk med minoritetsbakgrunn!

Riktig nok snakker man totalt sett 80 personer til sammen, men det er surt å måtte lese det. Det er også bare å innrømme at det er en tillitskrise mellom minoritetsbakgrunn og barnevern.  Dette er det bare vi, SV, et parti for et demokratisk og flerkulturelt samfunn, kan gjøre noe med! Og MÅ gjøre noe med. J For ellers vil det ikke gå utover noen andre enn våre barn. Våre barn med minoritets bakgrunn som utgjør 40% av Oslos barn! 

Vi har lovet våre velgere en Osloskole fri for konkurranse, testing, rangering og stykkprisfinansiering. Vi har lovet en skole med tillit, respekt, og et større rom for møte mellom lærere og elever på de enkelte barns premisser. Vi MÅ prioritere det vi har lovet våre velgere i valgkampen.

Så er det å huske det grunnleggende som Audun sa: det er mennesker som flykter, som er i krise – ikke vi. Vi må jobbe for arbeid, språk og likestilling for mennesker som kommer til landet vårt. For vi skal skape håp der regjeringen skaper frykt!

lørdag 13. februar 2016

Stopp krigen i Syria



Det er forferdelig å se at krigen i Syria fortsetter.

Den opprinnelige kampen i Syria for demokrati, frihet og ny regime er blitt revet fra disse idealene. Det foregår en krig i Syria hvor sivile blir drept, torturert, rømmer bort… 11 % av det syriske folket er enten død eller såret. Landet rives opp bit for bit! 

Venner!
Dette er ingen vanlig imperialistisk kamp heller. Stormakter fortsetter å egge opp sekteriske, underimperialistiske krefter i landet, slik at voldsspiralen fortsetter. Noen av de sekteriske kreftene ønsker ikke fred fordi det er nettopp på grunn av krig at de finnes og kan vokse. 

USA og Russland på hver sin side kjemper for sine interesser. Russlands støtte til det brutale Assad-regimet har bidratt til å øke de sivile lidelsene den siste tida. Samtidig kommer vestlig dobbeltmoral til syne både gjennom at vestlige allierte uten reaksjoner fortsetter å støtte noen av de mest ytterliggående kreftene i Syria. Økonomiske og militære interesser får Vesten til å vende blikket bort fra udemokratiske landenes støtte til noen av de mest avskyelige aktørene i krigen.

Fredsvenner!
Som vanlig i krig, er det kvinner, barn og minoriteter som lider mest! De uhyrlige overgrepene mot yezidiene er en direkte følge av samfunnskollapsen i Syria. Landet hadde en gang en av Midt-Østens mest progressive kvinnesyn, men knust av krigen er det blitt et lovløst, patriarkalsk helvete.

Religiøse vrangforestillinger, en fascisme som utgir seg for å være islam, bidrar til å legitimere at den seksuelle volden mot minoriteter er blitt en vare. De voldelige salafistenes dobbeltmoral er grell, der de på den ene siden fordømmer vestlig dekadanse, mens de på den andre siden selger barn som leketøy.

Og folk legger på flukt. Hva skulle de ellers gjøre? Fanget i kryssilden mellom voldelige fanatikere og en brutal despot, hva skal de leve av? Hvor skal de gjøre av seg?

Mer en 1 million flyktninger bor i Libanon og Jordan, mer enn 2 millioner i Tyrkia. Så langt har omtrent 400 000 kommet til Europa. Det utgjør knapt en promille av folketallet i Europa, mens Libanons befolkning har økt med 25 %!

10 000 flyktningbarn er forsvunnet i Europa!

I denne situasjonen sier Høyre og FrP at Norge må stenge sine grenser. Vi må bryte menneskerettigheter og Folkeretten, sier de, fordi det kommer så mange.

Men da må de ta ansvar. Vil de ta ansvar og legge press på våre allierte for å få dem til å slutte å bære ved til bålet? Nei.

- Vil de peke på deres ansvar? Nei.

- Vil de stanse våpensalget til dem? Nei.

- Høyre og FrP kan kanskje hjelpe dem ”der de er” hvis de kan slippe at folk kommer hit og blir behandlet skikkelig!

Takk og pris, har vi i Norge ikke ennå bidratt til at det regner enda flere bomber over syriske sivile. Men lidelsene deres må nå ta slutt!

Nå kreves det enda mer solidaritet av oss. Enkeltskjebnene krever det. Hver enkelt familie på flukt krever det. De fortvilte menneskene som stanger mot europeiske gjerder eller risikerer livet i Middelhavet krever det. De overfylte flyktningleirene i Syrias naboland krever det. Flyktningene i vårt land, flytningene i Oslo krever vår solidaritet.

Sammen for mennesker i flykt!
Sammen for folk som fortsatt lider i Syria!
Sammen for solidaritet!

Takk for meg.




Takk til Benjamin Larsen og Firuz Kutal for stort bidrag til appellen.

mandag 25. januar 2016

Det handler om mer tillit og mindre byråkrati i velferdstjenester

Det handler om tillit i velferdstjenester hvor den enkelte som mottar tjenester skal i større grad involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. Medarbeidernes faglig stolthet, arbeidsglede og kreativitet skal verdsettes. Tillitsmodellen i Oslo skal implementere nyere tilnærmingsmåter som legger vekt på den enkeltes ressurser, egenmestring og kontroll over eget liv.

Byråd Inga Marte Thorkildsen har sendt fram dette notatet til bystyret vedrørende tillitsreform i hjemmetjenesten. Jeg gleder meg til erfaringene fra forsøket!






1 Tillitsmodell i hjemmetjenesten
1.1 Bakgrunn for prosjektet
De hjemmebaserte tjenestene har vært basert på en bestiller / utførermodell med
sterke kontrollrutiner og rapporteringskrav. Detaljerte vedtak og stramt definerte
tidsrammer er lagt til grunn for tjenester den enkelte mottar. Fagpersoner har hatt
liten mulighet for fleksibilitet og faglige vurdering ved endring av behov og tilstand.
Det er behov for å prøve ut nye modeller for tjenestetildeling og utførelse. Den
enkelte som mottar tjenester skal i større grad involveres med utgangspunkt i hva
som er viktig for dem. Medarbeidernes faglig stolthet, arbeidsglede og kreativitet
skal verdsettes. Tillitsmodellen i Oslo skal implementere nyere tilnærmingsmåter
som legger vekt på den enkeltes ressurser, egenmestring og kontroll over eget liv.
I tillegg skal Oslomodellen hente inspirasjon fra tjenesteinovasjon i ande land.
1.2 Finansiering
Det er overført tre millioner kroner i prosjektmidler.
1.3 Oppdraget
Bydelene skal prøve ut en modell for hjemmetjenesten hvor fagpersonene
myndiggjøres og gis større ansvar for tjenestene til den enkelte. Tjenestene til den
enkelte må være helhetlige og sees i en sammenheng uten detaljstyring.
 Modellen skal utvikles i samarbeid med andre bydeler
 Modellen skal utvikles i samarbeid med brukerrepresentanter,
representanter for aktuelle fagorganisasjoner og medarbeidere i bydelene.
 Prosjektet skal prøve ut en ny(e) forvaltningsmodell(er) for definering av
tjenestebehov
 Redusere unødig rapporterings- og kontrollkrav
 Tillitsbasert ledelse på alle nivå
 Tilstrebe heltidsstillinger og redusere behov for vikarbruk
1.4 Organisering
Det utpekes en prosjektledende bydel med ansvar for at det etableres et prosjekt
og nedsettes en styringsgruppe. Styringsgruppen skal bestå av representanter fra
deltagende bydeler, ansattes representanter samt en kontaktperson fra EST som
observatør. Leder for styringsgruppen har ansvar for informasjonsoverføring og
dialog mellom prosjektet og EST.
 Det skal være bred tverrfaglig deltagelse fra medarbeiderne i prosjektarbeidet
 Prosjektet inkluderer interne og eksterne samarbeidspartnere når
hensiktsmessig. Valg av samarbeidspartnere gjøres i samarbeid med EST
Oslo kommune EST
2
 Prosjektene skal evalueres, og bydelene skal tilrettelegge for forskning.
Organisering av evalueringen og forskningen skal skje i regi av EST
1.5 Fremdrift
Tidsplan er 1. juni 2015 - 31. mai 2017. Bydelene etablerer styringsgruppe og
konkretiserer mandat med milepæler innen 15. juni 2015. Styringsgruppens leder
har ansvar for rapportering til og dialog med EST. Statusrapport skal leveres EST
etter avtale. I samarbeid med EST avtales sluttrapportering og evaluering av
prosjektet.

tirsdag 19. januar 2016

Hvorfor dobbelt statsborgerskap?

Tyrkiske foreningers hovedorganisasjon* presenterte denne teksten i komitehøringen på Stortinget:

Dobbelt statsborgerskap er etter hvert utbredt i Europa. Dette gjelder for eksempel Sverige, Finland, Storbritannia, Italia, Sveits, Canada, USA, Australia og nå Danmark også! I disse landene taper man ikke statsborgerskap ved erverv av statsborgerskap i annet land.

I Norge ser vi at det derimot er en uvilje mot dobbelt statsborgerskap. Det er vanskelig å forstå denne uviljen. Man forstår ikke hvorfor det skal være forbudt å ha dobbelt statsborgerskap når land vi ønsker å sammenlikne oss med tillater det.

Vi har signert oppropet for dobbelt statsborgerskap. Vi satser stor pris på å få lov til å være fullverdige medlemmer av vårt nye land, Norge. Vi vil kunne stemme i Stortingsvalget i Norge. Når vi har bodd i Norge i hele vårt liv, må vi også kunne bestemme hvem som skal representere oss. Vi må kunne stemme og påvirke hvordan og i hvilken retning landet vårt skal styres.

Vi er norske. Vi er en del av det norske arbeidslivet, borettslaget, idrettslaget… Vi deler den samme naturen, samme byen, samme skolen, samme været… gjennom hele året. Vi er en del av den samme virkeligheten, det samme felleskapet. Vi deler  de samme daglige utfordringene, de samme verdiene. Vi er stolte når Norge vinner i Melodi Grand Prix, vi er lei oss når en norsk soldat er drept i utlandet. Vi er lojale mot Norge og er klar til å forsvare norske interesser i enhver sammenheng. Vi er norske, men føler at vi ikke kan kalle oss norsk når vi ikke er norske statsborgere. 

MEN for å bli norsk statsborger må vi si fra oss vårt tyrkiske statsborgerskap. Vi mener at det ikke er fornuftig eller nødvendig å måtte gi fra oss vårt opprinnelige statsborgerskap fordi:

Vi blir ikke mindre lojale mot Norge fordi vi innehar to statsborgerskap. Det er ikke sånn at vi vil ha større muligheter til å motarbeide norske interesser dersom vi innehar to statsborgerskap.

Det er heller ikke sånn at min tilknytning til Tyrkia blir mindre ved å si fra mitt tyrkiske statsborgerskap. Jeg vil fortsatt feire tyrkiske høytider, jeg vil fortsatt høre tyrkisk musikk, jeg vil fortsatt være opptatt av tyrkisk politikk og heie på Besiktas-fotballag  J for eksempel.

Dagens forbud mot dobbelt statsborgerskap er på en måte også med på å hemme istedenfor å fremme integreringen i det norske samfunnet. Som en konsekvens av forbudet beholder mange av oss vårt tyrkiske statsborgerskap, for å beholde det symbolske og følelsesmessige båndet til hjemlandet vårt, selv om det innebærer at vi sier fra oss en del rettigheter i Norge, som for eksempel å stemme ved stortingsvalg og lignende. Det forhindrer vår integrering når vi må forsterke og understreke hvor vår egentlige tilhørighet ligger!


Vi håper at Stortingspolitikere sikrer at Norge følger andre lands eksempel og gir oss muligheten til å ha to tilhørigheter i en globalisert verden.




* Tyrkiske foreningers hovedorganisasjon i Norge er en organisasjon stiftet av Tyrkiske medlemsforeninger for å ta vare på de lokale, nasjonale, religiøse, sosiale og yrkesmessige rettigheter og videreføre disse verdiene til tyrkere som bor i Norge. Organisasjonen er demokratisk og uavhengig for å representere sine medlemmer hos de offentlige, private og samfunnsnyttige velforeninger og skal strebe for å oppnå disse formålene i rammen av vedtektene. De har ca 7000 medlemmer i forskjellige foreninger.

torsdag 12. november 2015

Arbeid med høyreekstremisme må tas på alvor

Vi kondolerer Sverige og alle som ble rammet i terroraksjonen i Kronans skole. Det som nå skjer i Sverige, er en påminnelse om at hat og rasisme kan føre til ekstreme forhold som terror og mord. Vi ser at det har vært en klar økning i antall voldelige uttalelser, så kom ildspåsettelsene og så skoledrap. Når dette skjer i Sverige, kan det fort skje liknende hendelser i Norge.

Mange blir redde nå. Ekstremisme kan være både politisk og religiøs motivert. Det er nå det er viktig at vi holder sammen, at vi klarer å inkludere de som er i risikosonen på begge sider.  Akkurat nå er det igjen høyreekstremisme som har slått til. 22. juli 2011 opplevde Norge også et massivt terrorangrep der rasisme og hat var motivene. I etterkant av dette er det kommet en rapport fra 22. juli-kommisjonen og en stortingsmelding for 2012-2013, men det ser ikke ut til å ha ført til en økt nasjonal satsing for å forebygge høyreekstremisme og hatkriminalitet.

Vi mener derfor at det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter til å arbeide mot alle former for ekstremisme og sivilsamfunnet må styrkes med flere stilinger, og det bør også lages en nasjonal plan for å jobbe med høyreekstremisme. PSTs arbeid med høyreekstremisme må intensiveres, og ikke minst det bør lages en nasjonal definisjon på hva hatkriminalitet er, og standarder og rutiner for hvordan slike saker skal håndteres, bør utarbeides. Hatkriminalitet bør også defineres som et arbeids- og satsningsområde i Politiet. Det er nå på høy tid at arbeidet med høyreekstremisme intensiveres!


Gülay Kutal

Leder for SVs etniske likestillingsutvalg