Alle enslige mindreårige skal vurderes av barnevernet i Oslo

Her er en av de mange gode tiltakene i Oslo kommunes innsats knyttet til mottak av flyktninger og integrering av nyankomne flyktninger:

Alle enslige mindreårige skal vurderes av barnevernet. For den enkelte enslige mindreårige over 15 år skal det deretter gjøres en vurdering av omfanget og bruk av ulike tjenester under barnevern og NAV-kontor ut fra hva som anses mest hensiktsmessig for den enkeltes integrering i det norske samfunnet. Til grunn for vurderingen legges at barn som trenger særskilte tiltak skal ivaretas av barnevernet.

"Mangelfull undervisning og segregering fra resten av elevmassen er hverdagen til altfor mange mottakselever. Det er unødvendig at elever i mottaksklassene blir adskilt fra de andre klassene i fag der språk ikke spiller en avgjørende rolle for å henge med i undervisningen, som for eksempel gym. En viktig del av å integrere nylig ankomne elever er at de får muligheten til å sosialisere seg med norske elever, og dette er umulig hvis det ikke finnes arenaer der mottaksklasseelever kan møte og omgås andre elever, som Ungdommens bystyre tidligere har påpekt. Derfor er det viktig at skoletilbudene virker integrerende og ikke segregerende. Mottaksklasser må integreres i skolens vanlige drift på en måte som sikrer tettere kontakt med de andre elevene på skolen." heter det også i merknadene fra A, H, MDG, V og SV i bystyresaken.

Les hele Flyktningmeldingen her

Barnevern må få større tillit hos minoriteter slik at flere barn som trenger hjelp, får det

«Ikke reis til Norge, der tar de barna dine», sier folk i Tsjekkia, Litauen, Polen og Russland, sto det i Aftenposten forrige uke.

– Det er mange, ikke bare minoritetsforeldre, som har et vanskelig forhold til barnevernet. Men jeg tror kanskje barnevernet i enda større grad har et dårlig rykte blant minoritetsforeldre. De er ikke klar over hvilken hjelpeinstans barnevernet faktisk er. Derfor er det mange barn som burde hatt hjelp, som ikke får det. Dette må barnevernet jobbe med og åpne seg mot disse miljøene, sier Athar Ali, leder av Norsk Innvandrerforum.

40 prosent av de Oslo-barn som er plassert i fosterhjem i eller utenfor kommunen, har innvandrerbakgrunn. Av de fosterhjem Oslos bydeler skaffet i fjor, var drøyt 20 prosent ikke-norske. I kommunens sentrale fosterhjemsbase var andelen 10 prosent ved årsskiftet, i følge avisen.

Når barn plasseres i fosterhjem, skal det «tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn», sier FNs barnekonvensjon, artikkel 20.

I 2003 fikk barnevernet beskjed om å ta større hensyn til barns bakgrunn. Dette skal likevel ikke gis avgjørende vekt, sa Barne- og familiedepartementet. I praksis har lite skjedd, ifølge Redd Barna.

Jeg har derfor stilt følgende spørsmål skriftlig til Byråd Søreide den 20. mai:

1. Hva gjør byråden for å skape tillit hos minoritetene for barnevern slik at flere barn som burde hatt hjelp, får det?
2. Hva gjør byråden for å skaffe flere fosterhjem med minoritetsbakgrunn?

Her er forøvrig SVs politikk om barnevern og minoriteter som er vedtatt 25. januar 2014 der det bl.a. står at SV vil:

• Videreføre strategien “Barndommen kommer ikke i reprise”

• Styrke kompetansen hos de ansatte som skal jobbe med familier med minoritetsbakgrunn

• Gi god informasjon til foreldre på deres morsmål om barnevernet som hjelpeinstans

• Gi informasjon og tilpasset veiledning til foreldre i oppdragerspørsmål

• Styrke minoritetsfamiliers økonomi

• Jobbe for at ved omsorgsovertagelse, deltar sakkyndige med kjennskap til barnets kulturbakgrunn

• Jobbe for å få barn være forberedt til å komme tilbake sin kulturell opprinnelse ved å få hjelp til å opprettholde sine kulturelle kontakter, nettverk, morsmål og religionen sin

• Rekruttere flere fosterhjem blant minoriteter fra ulike kulturer