Saken gjelder dette i følge en som har sendt det på en mail til meg:
Pr. i dag dekkes dette av et kommunalt meget velfungerende førstelinjetilbud,
nemlig «Avdeling for Migrasjonshelse». Det er del av Helseetaten i
Oslo, men er lokalisert på Ullevål sykehus. Den enkelte får her utført
en grundig helseundersøkelse. De fleste konsultasjonene må skje ved
hjelp av tolk. Det blir skrevet en fyldig epikrise, som med den enkeltes
samtykke, kan sendes til neste ledd i helsetjenesten for evt.
oppfølging, der det er nødvendig. De fleste overføres direkte til
bydelene som dermed har et godt, faglig fundert utgangspunkt å bygge
videre på.
Avdelingen
for Migrasjonshelse ble opprettet i 1996 og har ved evalueringer siden
fått meget gode tilbakemeldinger fra fastleger og helsesøstre. (Jf.
uttalelsene i vedlagt brev fra NSF’s faggruppe av helsesøstre i Oslo, av
7.02.06. Brevet ble skrevet noen år tilbake da det var fare for at
Migrasjonshelse-avdelingens virksomhet ville bli nedbygget):
«Kompetansen
innenfor AMF er stor og mange setter pris på den jobben de gjør. Vi i
bydelene sparer masse tid og får detaljerte epikriser hvor det står
anbefalt oppfølging. … Vi ute i bydelene får et godt grunnlag å jobbe
videre med. ….vi er redd for at bydelene etter hvert blir sittende med
førstegangsundersøkelsen av innvandrere selv, noe som vil medføre
dårligere undersøkelse da fagpersonene sitter mer spredt og derfor har
vanskeligere for å samarbeide. For fastlegene vil det også være
vanskelig å avsette så mye tid som trengs til disse personene. I tillegg
er det vanskelig å dyrt å skaffe tolk. Mange av pasientene er hardt
traumatiserte. … Ved å overføre denne jobben til bydelene, noe som man
har hatt dårlig erfaring med tidligere, vil tilbudet bli atskillig
dårligere, og konsekvensene bli alvorlige….»
Dette
har sammenheng med et prosjekt som er på gang, nemlig
«Samhandlingsarena Aker». Det planlegges å bygge opp ny virksomhet i de
«frigjorte lokalene» i Aker sykehus, et samarbeid mellom Oslo kommune og
Helse Sør-øst : «Samhandling Aker er et prosjekt for å etablere
viktige samhandlingstiltak og nye helsetjenester i de frigjorte lokalene
ved Aker sykehus i perioden 2011-2014. Oslo kommune og Helse Sør-Øst er
enige om at Oslo skal være et pilotområde for samhandling og
Samhandlingsarena Aker er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette.»
Migrasjonshelse er et av de innsatsområdene det her skal satses på, men det som planlegges er et «kunnskapssenter/kompetansesenter», dvs. det gjelder kun den «teoretiske» delen av migrasjonshelsefeltet: …
etablere idebank…, ha oversikt over…, øke kompetanse (verktøy metode)…,
kilde for informasjon…, utvikle informasjonsmateriell…, mulighet for
synergieffekter… osv. Det sies samme sted: «I denne
utredningen velger man å ikke vektlegge pasient- og brukerrettede tiltak
da det ikke er i tråd med Oslo kommunes tjenestestruktur. Det er
bydelene som har ansvar for helsetjenester til befolkningen.»
Dette
skjer samtidig med at Helseetaten i Oslo i budsjettet for 2013 er blitt
pålagt store innsparingstiltak. Det er i den sammenheng vedtatt at den kliniske virksomheten
ved dagens Avdeling for migrasjonshelse skal nedlegges og resten av
stillingene overføres til det nye kompetansesenteret for Migrasjonshelse
på Aker! Dvs. man bygger opp et kunnskaps/kompetansesenter, men bygger
samtidig ned den kliniske virksomheten.
Hva oppnår man med dette? Det saken egentlig dreier seg om: å gi et godt helsetilbud til den enkelte, blir svekket! Tilsynelatende
glemmer man det som er hovedsaken – å utvikle selve tjenestetilbudet, å
sørge for at det fungerer tilfredsstillende. Så langt jeg kan se er
ikke konsekvensene av disse endringene mht. behandlingstilbudet til den
enkelte verken utredet eller omtalt. Bydelene vil få overlatt oppgavene
som avd. for migrasjonshelse hittil har dekket og de må bruke mer av
sine fra før knappe ressurser (penger og personell) på dette
tjenestefeltet. Er bydelene forberedt på dette? Har de ressurser og
kapasitet til det?
Hva
har man oppnådd? Jeg stiller spørsmål ved det hele. Et kompetansesenter
er vel og bra, men prosjektet virker inkonsekvent og ikke vel
gjennomtenkt på meg. Vil bydelen få økte ressurser til dette
tjenestefeltet? Er det som skjer en villet og vel planlagt endring i
dette tjenestetilbudet? Er dette en endring til det bedre for den
enkelte tjenestebruker?
Jeg ber om at saken og problemstillingen blir tatt opp, belyst og avklart, - og jeg håper at mine bange anelser ikke slår til!
Derfor sendte jeg følgende sprøsmål til byråden:
Spørsmålsstiller: | Gülay Kutal (SV) , |
---|---|
Spørsmålsstiller gruppe: | |
Til: | Byråd Anniken Hauglie |
Utvalg: | HSK |
Tittel: | Ang. nedleggelse av dagens Migrasjonshelse-senter |
Vedrørende: |
1. Hva slags saksbehandling har det vært på beslutningen om å legge ned dagens Migrasjonshelse-senter?
2. Foreligger det noe nytt bystyrevedtak om nedleggelsen (dvs. som opphever vedtaket fra 23.10.1996)?
3. Vedr. nedleggelsen: Hvorfor endre noe som fungerer bra både for bydelshelsetjenesten og målgruppen?
4. Når skal dagens virksomhet ved dagens Migrasjonshelse-senter opphøre?
5. Hva skal skje med personalet ved dagens Migrasjonshelse-senter?
6. Når skal Samhandlingsarena Akers Ressurssenter for Migrasjonshelse starte opp?
7. Hvor mange stillingshjemler vil bli lagt til det nye Ressurssenteret for Migrasjonshelse på Aker?
8. Skal helsesøstrene få utvidet sine oppgaver når førstegangs helseundersøkelse nå blir lagt til bydelene?
9. Vil bydelene få økte ressurser i sammenheng med endringer?
10. Mener man det blir billigere/mindre ressurskrevende for kommunen å
bygge opp et tilsvarende helsetilbud i alle bydelene, enn å beholde,
evt. styrke, dagens ordning?
11. Er fastlegene villige til å yte sin del av helseundersøkelsen gratis?
(OBS! De får ikke trygderefusjon for pasienter uten personnummer)
12. Vil fastlegekontorene betjene slike som ikke har fått tildelt fastlege eller som ikke har fått personnummer?
Vil de få et tilbud, eller må de vente til de har fått personnummer? (Det kan ta mange måneder.)
13. Er det uproblematisk for fastlegene å bruke nødvendig tid (ca. 1 time) pr. enkeltpasient?
(Gj.nitt konsultasjonstid på dagens Migrasjonshelse-senter er 1 time. Mange i pasientgruppen har komplekse, sammensatte problem. Det passer dårlig for fastlegenes kjappe konsultasjoner, og bruk av tolk er tidkrevende.)
14. Hvilken helsepolitisk føring ligger bak nedleggelsen av dagens Migrasjonshelse-senters kliniske virksomhet?
15. Er nedleggelsen av den kliniske virksomheten ved dagens
Migrasjonshelse-senter i tråd med Samhandlings-reformens målsetning om å
forebygge mer, behandle tidligere og samarbeide bedre?
16. Er nedleggelsen i tråd med helselovgivningens prinsipp om likeverdige helsetjenester?
(Det er kommunens ansvar å sikre kvalitativt gode og likeverdige helsetjenester også til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar