Avrupa Haber net
Ortak Haber
torsdag 4. desember 2014
onsdag 12. november 2014
Ja til et bedre bibliotektilbud. Ja til fortsatt Nordtvedt, Bjerke, Smestad og Rommen bibliotek!
SVs bystyregruppe har reist rundt på samtlige 18 bibliotekfilialer
i Oslo! Jeg er veldig glad for det. Det har vært lærerikt og
interessant. Mange steder har også våre lokallagsledere vært med. Overalt har
vi møtt dyktige og engasjerte bibliotekarer som er genuint opptatt av at Oslos
befolkning skal få gode bibliotekstjenester og vi skal ha en by med opplyste mennesker.
Vi er glade for byrådens bibliotekmelding og om ambisjonene
i den.
Vi mener at det er mange gode visjoner
og tanker for utviklingen av biblioteket i Oslo for de neste fire årene. Det er
vi glad for. Men vi må si at vi møter også frustrasjon over en sektor
som har vært kuttet, i en tid der byen vokser.
Bibliotek er en av de viktigste skattene demokratiet Norge
har. De må tas vare på, hylles og styrkes. Ikke svekkes systematisk, gjennom
mindre og mindre midler og nedleggelse av filialer. Når vi sammenlikner oss med
Stockholm, Helsinki, Reykjavik og København, så ligger Oslo på bånn! Oslo
kommer dårligst ut både når det gjelder antall ansatte, antall utlån per
innbygger, åpningstider, internettoppkobling og anskaffelser. Det kan vi ikke
være bekjent av!
Alle filialene SV
har vært om forteller om et mediebudsjett som har stått stille i åresvis, et
arrangementsbudsjett på rundt 20-30 000 kroner og ingen penger til
markedsføring! Kulturetaten mener at med en fortsatt stor kutt på over 2
millioner i budsjettet for neste år, må de fase ut stillinger og redusere åpningstider
”litt her og litt der”.
Oslo er forventet å vokse med 200 000 innen 2040. Også
disse menneskene skal ha tilgang på et bibliotek. Byrådet påpeker hvor viktig
det er med bibliotek, men i en by som vokser, foreslår de å nedlegge 4 gode
lokalfilialer. Hvem kan forstå det?
En lokal filial har stor betydning for befolkningen som bor
rundt, det ser vi på engasjementet hver gang man foreslår å legge ned en
filial. Både Bjerke, Nordtvet, Rommen og Smestad foreslås nedlagt. Man foreslår
bare å bygge én ny, på Økern. Nedleggelse vil alltid gå utover de svakeste
gruppene, de som ikke vil komme seg til filialene som ligger lengre unna. At
brukerne på Nordtvedt skal bruke Økern i stedet er en ønsketenkning! Det
gjelder blant annet barna. Nordtvet besøkes daglig av elever fra fem
nærliggende barneskoler, samt to ungdomsskoler, Bjerke filial brukes jevnlig av
elever fra minst fire skoler. Biblioteket er en institusjon der kommunen får
mange, mange ganger igjen for hver krone investert.
I svar til et spørsmål stilt i komitemøte, skriver byråden
at ” Drift av ny filial er tenkt finansiert av driftsmidler fra Bjerke og
Nordtvedt.” Målet til SV er at alle Oslos innbyggere får et godt bibliotektilbud.
Vi ønsker nytt bibliotek i Økern velkommen. Vi håper ikke vi kan tolke svaret
fra byråden dithen at byrådet ønsker å utsette byggestart på Økern før de har
fått igjennom et vedtak om nedleggelse av Nortvedt og Bjerke.
Ja, mer bibliotek koster mer penger. SV er villige til å
legge disse pengene på bordet..
SV takker for engasjementet som brukerne av
bibliotekene har vist. SV stemmer mot nedleggelse av
bibliotekfilialene Nordtvet, Romsås,
Bjerke og Smestad. Fordi vi vil at det skal være flere, ikke færre lokale
bibliotek. Vi foreslår derfor minst én bibliotekfilial i hver bydel. Vi vil i
tillegg ha utvidede åpningstider, og søndagsåpne og kveldsåpne bibliotek.
Kommunen må ta seg råd til dette hvis man ønsker en by med
opplyste mennesker!
Flere lærlingeplasser, mer yrkesfaglig utdanning og vinne tilbake 2 000 elever hvert år
Hvert år forsvinner mer enn 2000 elever fra yrkesfaglig utdanning. Manglende lærlingeplasser er en viktig faktor i frafallet. Byråden er fornøyd med å ta ”sin del av ansvaret” med å etablere
355 læreplasser årlig. Men hun skal ta ”helansvaret” for at alle får en læreplass, fordi det er en del av utdanningen!
Her er mitt bystyreinnlegg om lærlingeplasser og yrkesfaglig utdanning i dag.
Ordfører,
I dag kun 54% av yrkesfaglige elever fullfører utdanningen
sin. Det betyr at annen hver yrkesfaglig elev faller fra skolen, rett og slett. En sjapp hodeberegning
forteller meg at vi snakker om over 2 tusen elever.
Etter mine tre år i bystyret og i kultur- og
utdanningskomiteen, kan jeg dessverre ikke se at dette vekker nok uro og
bekymring hos byrådet. Jeg kan ikke huske at byråden noen gang snakket om minimum
2 000 elever hvert eneste år som forsvant fra utdanningssystemet. At man etter
snart 20 år med skolestyring i Oslo, fortsatt ikke roper varsko og fortsatt
ikke har en helhetlig og detaljert plan for å forhindre frafall fra yrkesfaglig
opplæring, er for meg helt uforståelig og uakseptabelt. At i løpet av de 18
årene Høyresiden har hatt ansvar, er det skapt en ungdomsmasse som ikke har
kommet i mål med utdanningen sin og som vi ikke vet hvor de havnet hen, en
nesten like stor masse som til sammen tre gjennomsnittlige kommuner i Norge,
ser ikke ut til å bekymre byrådet!
Dette kan vi ikke leve med. Byrådet må jobbe systematisk,
både kort- og langsiktig for å forebygge og forhindre frafall fra skolen. Det
må være en slutt på at hvert år det
forsvinner minimum 2000 ungdommer fra samfunnets radar. Og et av de viktige
tiltakene for å motarbeide frafall er nettopp å gi elevene gode lærlingplasser.
Ordfører,
Samtidig med det høye frafallet, blir det i tillegg stadig
færre elever som søker til yrkesfagene. Denne utviklingen er uheldig fordi vi
trenger flere fagarbeidere. Vi trenger flere helsearbeidere, byggteknikere,
elektrikere, dansere, kokker og flere typer fagarbeidere. Yrkesfagene og
yrkesfaglige linjer må derfor få høyere status. En stadig mindre andel av
Oslo-elevene velger yrkesfaglige utdanningsprogram. Den har falt fra 34 til 30%
prosent i løpet av siste tre år. For kommunen er særlig tilsøkningen til
helsearbeiderfaget bekymringsfull.
Ordfører,
Kommunens viktigste bidrag til å øke rekrutteringen til
yrkesfag er å øke antallet læreplasser i egne virksomheter.
I 2013 ble det godkjent 1440 nye lærekontrakter i Oslo. For
å oppfylle måltallet for
samfunnskontrakten, må antallet øke til 1684 godkjente
lærekontrakter i 2015.
Ordfører,
Sitter igjen med flere spørsmål som jeg mener byrådet ikke
gir noe godt svar for.
·
Er det nok med 1684 lærekontrakter for over 4000
yrkesfaglige elever?
·
Er 355 lærlinger som kommunen tar ansvar for,
med eller ikke med i 1684 lærekontrakter?
·
Hvordan skal kommunen helt konkret jobbe for å
nå målet om 355 læreplasser i kommunen?
·
Hvor er den alternative modellen de skulle komme
med i budsjettet?
·
Og til slutt hvordan skal kommunen klare å
skaffe disse plassene når de samtidig kutter i budsjettene til for eksempel
Utdanningsetaten som gjør at de mangler 11 millioner i sitt budsjett for å nå
målet med rekruttere 65 lærlinger neste år.
Ordfører,
Byrådet med denne saken ikke svarer på oppdraget de ved
flere anledninger har fått fra bystyret. De tar ikke den store utfordringen med
manglende lærlingeplasser og det store antall elever som faller fra utdanningen
innover seg! De viser ikke til tydelige strategier og tiltak.
SV vil fortsette å jobbe for at alle elever får garantert
lærlingplass og vi vinner 2000 elever tilbake til skolen hvert eneste år!
Har byråden sikret at alle barnehagene og skolene i Oslo har overgrep mot barn oppe som tema på foreldremøtene?
I bystyrets spørretime idag tok jeg opp vold og overgrep mot barn.
Da bystyret behandlet ”Privat forslag fra Marianne Borgen
(SV) av 11.01.2013 - Om bedre håndtering av mistanker om overgrep mot barn i
skolene og barnehagene” ble dette vedtatt av et enstemmig bystyre:
”Byrådet bes umiddelbart iverksette tiltak for å styrke
kompetansen om vold i nære relasjoner blant relevant personell i barnehager,
skoler, helsestasjon, skolehelsetjenesten og tannhelsetjenesten.”
Det var en enstemmig komité som uttalte:
”Komiteen mener det er viktig at håndtering av mistanke om
overgrep mot barn står høyt oppe i bevisstheten hos de ansatte i skoler og
barnehager. Dette er komplekse og vanskelige saker, og det trengs trening for å
håndtere slike saker godt.”
Mitt spørsmål til byråden var hvor langt en er kommet i dette
arbeidet.
Hvor mange skoler og barnehager er i gang med
trening for å håndtere slike saker?
Så minnet jeg byråden om at en enstemmig komite hadde sagt videre i denne saken:
”Komiteen mener også det er viktig at foresatte og barn får
kunnskap om overgrep, og informasjon om hvordan slike saker håndteres. Komiteen
ber derfor byrådet innarbeide i veilederne at skolene og barnehagene er
pliktige å ta dette opp som tema på foreldremøter.”
Mitt andre spørsmål var om byråden hadde sikret at alle
barnehagene i Oslo og skolene i Oslo hadde overgrep mot barn oppe som tema på
foreldremøtene?
Byråden kunne ikke svare konkret på spørsmålene mine, sa hun, men hun lovte å komme tilbake med skriftlig svar.
Jeg kommer til å følge opp dette for det er utrolg viktig at vi har kompetente folk som kan avsløre overgrep mot barn og kan håndtere en slik vanskelig situasjon.
Ingen inntektsgrense trengs. Ja til gratis kjernetid for ALLE 3-, 4- og 5- åringer!
Jeg er glad for at vi har bystyreflertallet med oss i å få byrådet be om forsøk på gratis kjernetid for ALLE 3-, 4- og 5- åringer i Gamle Oslo. Vi er glad for at bystyret forkastet forslaget fra byrådet om å gi gratis kjernetid for 3-, 4- og 5- åringer i Gamle Oslo kun til de familier som har en samlet inntekt under
353 000 kroner!
Her er saken i OsloBy: http://www.osloby.no/nyheter/Gratis-kjernetid-i-bydel-Gamle-Oslo-kan-ryke-7783920.html
Her er saken i OsloBy: http://www.osloby.no/nyheter/Gratis-kjernetid-i-bydel-Gamle-Oslo-kan-ryke-7783920.html
Siden 2007 har vi hatt gratis
kjernetid i bydelene i Groruddalen og i Søndre Nordstrand for alle 4-5 åringer. De foreløpige resultatene fra
evalueringen av forsøket med gratis kjernetid, som også byrådet påpeker i
saksnotatet, viser at forsøket både har bidratt til at flere barn med
innvandrerbakgrunn går i barnehage, og at de klarer seg bedre på skolen enn
barn som ikke har gått i barnehage. En
undersøkelse fra 2010 slo også fast at gratis kjernetid i barnehage hadde god
effekt på jenter med flerkulturell bakgrunn sine karakterer i
ungdomsskolen. Rapporten viser at i
Oslokommune er foreldrenes holdninger til bruk av barnehage blitt mer positive,
og at de i større grad anerkjenner betydningen av norskkunnskaper før
skolestart.
Bystyret 5. mars 2013 vedtok
dette, ordfører:
”Byrådet utvikler en felles
strategi og struktur for økt rekruttering til Oslobarnehagen. På bakgrunn av
evalueringene av gratis kjernetid så bør ordningen utvides og omfatte alle
treåringer og utvides til flere bydeler.”
Det byrådet foreslår nå er et
brudd med dette vedtaket. For de vil verken utvide ordningen slik at den
omfatter alle treåringer eller til flere bydeler. Tilbudet skal de ikke gi til
alle barn i Gamle Oslo, men kun til de familier som har en samlet inntekt under
300 000 kroner! SV vil at byrådet skal følge bystyrevedtaket og ikke bryte med
det.
SV jobber for at gratis kjernetid
skal være en universell ordning og skal gjelde i alle bydeler. Stigmatisering
av folk og misnøye med at noen får goder andre ikke får, er svært mulige
konsekvenser av å gjøre ordningen behovsprøvd.
Hva tror byrådet? Skal
familier juble over muligheten til å sende barna sine gratis halvdag til
barnehagen og vite at det får de gjort fordi de tjener så mye mindre enn de
andre? Hvordan skal nabofamilien som har en samleinntekt på 350 000 forholde
seg til dette? Vil ikke de føle sinne eller være misunnelig på sin nabo? Skal
ikke den som får lov til å sende sitt barn gratis til barnehagen, føle en viss
skam over å nyttiggjøre seg av velferdsgoder mens andre ikke kan?
Store forskjeller mellom folk er
som gift for et samfunn. Derfor er SV alltid forsvarer av gode
velferdsordninger som er for alle. Derfor jobber SV for å få barnehager til å
bli gratis på sikt og foreslår i denne saken at gratis kjernetid ordning i
Gamle Oslo skal gjelde alle 3-, 4- og 5-åringer!
tirsdag 11. november 2014
Ønsker en løsning for 2010-barna på Vålerenga skole
Byråden Anniken Hauglie svarer på SVs to spørsmål. Hun forteller hvorfor man ikke kan utvide Vålerenga skole! Lurer på hvordan skolen og foreldreaksjonen regaerer på begrunnelsen.
Byråden forteller videre at 2009-barna skal slippe å forlate sitt nærmiljø, men 2010-barna må fortsatt busses til en annen skole om ett og halvt år og da kun for ett år! Det synes jeg virkelig burde være unødvendig. Byråden bør jobbe for å finne en god midlertidig løsning for 2010-barna på Vålerenga skole.
Her er byrådens fullstendige svar:
https://drive.google.com/file/d/0B_1sX6V5CHdZX2JiYndxOVRVemM/view?usp=sharing
Her er appellen jeg fikk holde i fakkeltoget:
http://gulay-kutal.blogspot.no/2014/11/en-appell-for-sma-skolebarn-pa-etterstad.html
Byråden forteller videre at 2009-barna skal slippe å forlate sitt nærmiljø, men 2010-barna må fortsatt busses til en annen skole om ett og halvt år og da kun for ett år! Det synes jeg virkelig burde være unødvendig. Byråden bør jobbe for å finne en god midlertidig løsning for 2010-barna på Vålerenga skole.
Her er byrådens fullstendige svar:
https://drive.google.com/file/d/0B_1sX6V5CHdZX2JiYndxOVRVemM/view?usp=sharing
Her er appellen jeg fikk holde i fakkeltoget:
http://gulay-kutal.blogspot.no/2014/11/en-appell-for-sma-skolebarn-pa-etterstad.html
søndag 9. november 2014
Nei til den delte osloskolen
Takk til en flott politisk debatt arrangert av elever på Nydalen skole 7. november. Dette er mitt skrevne innlegg som jeg fikk hentet deler av i debatten.
Kjære elever på Nydalen skole
I dag etter snart to tiår med borgerlig styre er Oslo blitt
en klassedelt by. Det historiske skillet mellom øst og vest er langt fra
forsvunnet. Osloskolen er også delt!
Den delte Osloskolen henger sammen med såkalt fritt
skolevalg og stykkprisfinansiering. Det er ikke noe fritt skolevalg i Oslo. Det
er bare de som har gode karakterer, som kan velge fritt. De som kan velge
fritt, velger de populære skolene. Da får disse skolene flere elever. Ikke noe galt med det vel, kan man si. MEN så
er finansieringsmodellen slik at skolen får stykkpris per elev. Når de populære
skolene får flere elever, får de mer penger. Hva skolen har råd til og ikke har
råd til, er faktisk avhengig av antall elever. Upopulære skoler tiltrekker seg
mindre antall elever. Da får de mindre penger. Når de får mindre penger, blir
tilbudet deres dårligere. Da får de mindre antall elever. Så får de mindre
penger. … Det blir en ond sirkel for mange av Oslos skoler og så oppstår det
super skoler og dårlige skoler.
Så er vi bekymra for den test- og rangeringskulturen vi ser
i Oslo-skolen. Mye tyder på et ensidig fokus på resultater på nasjonale prøver
fra skolebyråden og utdanningsetaten i Oslo, og et sterkt press på skolene og
lærerne. Oslo-skolen har mye flere obligatoriske tester enn ellers i landet, og
mye tyder på at måten testene praktiseres er uheldig.
Dette lukker Høyre-siden øynene til. Hadde de ikke hatt
basert skolen på konkurranse men vilje til læring, hadde de vært opptatt av en
rettferdig og sosialt utjevnende skole i de tjue årene de har styrt Oslo, hadde
vi ikke hatt de store forskjellene mellom skoler og mellom elever i skolene.
SV er villig til å bruke mer penger til skolen og vil gjøre
noe med forskjellsskolen. Det skal vi gjøre ved å endre ressursfordelingsmodellen
og karakterbasert inntak til videregående skole. I tillegg:
·
Vi skal få flere lærere inn i skolen.
·
Lærere i alle fag skal få like gode tilbud om
etter- og videreutdanning
·
Vi skal utvide dagens leksehjelpordning
·
Vi skal styrke morsmålsundervisningen og legge
til rette for at man kan ta sitt eget morsmål som B- eller C-språk på
ungdomstrinnet
·
Vi skal bedre seksualundervisning i skolen med
vekt på kjønnsperspektiv, maktbalanse I seksuelle forhold og seksuelle minoriteter.
·
Vi skal gjeninnføre skolefruktordningen, og gi
et tilbud om god og næringsrik mat i løpet av skoledagen.
·
Elever på ungdomstrinnet skal sikres sterkere
rett til fravær i samband med politisk, kulturelt og sportslig engasjement.
·
Vi skal gå gjennom prøvesystemet, for å sikre at
obligatoriske prøver tjener pedagogiske formål og gir skolene større lokalt
handlingsrom.
·
Vi skal slutte å rangere skoler og arbeide for
en sterk offentlig skole, og begrense mulighetene for oppretting av privatskoler.
·
I dag kun 54% av yrkesfaglige elever fullfører
utdanningen sin og gutter med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i denne
gruppen. Vi skal jobbe systematisk for å forebygge og forhindre frafall fra
skolen.
·
Yrkesfagene og yrkesfaglige linjer skal få
høyere status. Stadig flere av elevene som kommer fra ungdomsskolen velger bort
yrkesutdanningene til fordel for utdanning som gir studiekompetanse, og stadig
flere yrkesfagelever hopper over til studieforberedende fag. Denne utviklingen
er uheldig fordi vi trenger flere fagarbeidere.
·
Vi kjemper for lovfestet lærlingplass; det er
skammelig at vi nedprioriterer en sikker fremtid for de som velger yrkesfag.
For SV handler det om å slutte med den konkurransepregede
Osloskolen, og heller satse på den gode og sterke fellesskolen. For oss handler
det om ulike elever, like muligheter!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
