Oslo Kino må fortsatt eies av kommunen!

Klassekampen, 12. jun 2012

---

Klikk på bildet for en større versjon

Kunst og kultur bidrar til å danne et helt menneske. Det offentlige skal være garantisten for at alle, uavhengig av sin sosioøkonomiske bakgrunn, har tilgang til kunst og kultur.

Oslo Kino har jevnt god kvalitet på filmene, den tilbyr film til et bredt publikum, billettprisene er greie og den har mange filialer rundt omkring i byen.

SV er svært kritisk til privatiseringen av Oslo Kino. Et eventuelt salg til en stor internasjonal kinomonopol vil gi økt konkurranse. Økt konkurranse vil igjen gi mindre spillerom: Kommersielle hensyn vil bli det viktigste når flere film­selskap kjemper om seteplassene. Ingen vil vise små, «ulønnsomme» filmer, og filmtilbudet vil derfor bli smalere.

Kommunen kan ikke gi bort sitt ansvar på dette området og håpe på at konsesjoner alene kan erstatte dette eierskapet - et eierskap som den unike, snart 90 år lange kulturtradisjonen med Oslo Kino i spissen, er en del av.

Oslo Kino gir også rom for alternative visningsarenaer, deriblant festivaler som Film fra Sør, Skeive Filmer og Oslo Dokumentarkino. Det er ikke sikkert at et kommersielt monopol eller beinhard konkurranse mellom to store kinogiganter gir mulighet for slike festivaler. Mangfoldet ivaretas av det kommunale monopolet. Vi må heller rendyrke dette enn å miste det.

Oslomarkedet betyr enormt mye for filmimporten til Norge. Den film som ikke er vist i Oslo, er ikke mulig å importere. Oslo er inngangsporten til all film til Norge, og har slik sett et stort ansvar overfor resten av landet.

Dersom kommersielle hensyn overtar i Oslo, vil mindre filmer ikke bare ikke bli importert til Oslo, men til hele landet. En privatisering vil føre til smalere filmproduksjon i Norge. Oslo Kino er en tradisjonsrik, solid, lønnsom og profesjonell kulturinstitusjon. Den bør fortsatt eies av kommunen.Gülay Kutal,Oslo SVs representant i bystyret, medlem av kultur- og utdanningskomiteen

kutgul@gmail.com

Kultur

Gülay Kutal

Nei til salg av Oslo Kino - Dagsavisen 11.6.2012

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread248242/#post_248242

«Kommunen skal ikke drive med underholdning,» sa Carl I. Hagen i bystyresalen. Dette sa han for å begrunne salg av Oslo kino. Jeg skal være enig i at jeg går ofte på kino for å bli underholdt, men ikke bare derfor. Filmens kunstneriske uttrykksform og dens estetiske kvaliteter utvider vår horisont, gjør oss mindre overfladiske, til reflekterende og berikede mennesker. Det hender at jeg ser på film av denne grunn også.

Kulturbyråden argumenterer langt mer seriøst for kinosalget. Et av hans argumenter er: «Et bedre skoletilbud og framveksten av informasjonssamfunnet gjør at kinoenes folkeopplysnings- og informasjonsfunksjoner er betydelig redusert.» Hva med all kunnskapen filmen gir oss om menneskers psykologi og natur, om å elske, å krige, om ulike samfunn, kulturer og subkulturer? Vi går kanskje ikke på kino for å lære noe, men akkurat som med andre kunstformer, blir vi bedre mennesker av å se på film: vi får selvinnsikt og refleksjonsevnen vår utvikles.

Hvorfor skal kommunen avvikle en snart 90-års eierskap til denne kulturformen? Som alle andre kulturtilbud, skal kommunens primære oppgave være å formidle kultur til alle byens innbyggere med best mulig kvalitet, til minst mulig penger og nærmest mulig til folket. Oslo kino fyller disse funksjonene utmerket: den har jevnt god kvalitet i filmene, den tilbyr film til et bredt publikum, billettprisene er fortsatt spiselige og den har mange filialer rundt omkring i byen.

Ingen av de begrunnelsene byråden kommer med holder: At Oslo Kinos monopol er brutt, er ikke noe grunn i seg selv til at kommunen ikke skal være med lenger. Oslo Kino eier en fjerdedel av markedet i Norge og sånn sett er den fortsatt den største filmaktoren i Norge. «Kinos informasjonsfunksjoner er redusert,» påstår byråden. Det kan stemme, men dette gjør ikke filmen mindre viktig i å utvikle menneskers estetisk sans og gi kunnskap om mennesker og kulturer. «Kinoene har ikke samme betydning som kulturelt nav i Oslo som i andre steder,» er et annet argument. Så sier byråden seg selv imot allerede i neste omgang: «Som sosial møteplass er kinoene imidlertid viktige, særlig for ungdom som er de som benytter kinotilbudet i Oslo mest.»

Ifølge byråden er det mange andre ting som tilsier at kommunen er en dårlig eier av Oslo Kino: Den har ikke den nødvendige omstillingsevnen; den er ikke sterk nok på kapital, kompetanse og teknologiforståelse; den har ikke vilje og evne til å investere, å være en profesjonell eier og ha gode og raske beslutningsprosesser. Og så kommer oppsummeringen: «Et godt selskap bør ha en eier som evner å løfte selskapet videre og har de rette eierkvalitetene.» 

Jeg vet ikke hva man kan si til et byråd som stoler så lite på sine egne styringsevner og kvaliteter på dette område. Å eie er ikke det samme som å måtte ha kompetanse selv. Det kan et selskap som Oslo Kino klare helt fint med god styring ellers fra kommunen.

Nei, det er triste greier. Trist er det også når Oslo Kinos posisjon som en nasjonal aktor dras inn som en ulempe det også. Er det naturlov at kinoene rundt omkring i verden skal eies av store internasjonale selskap? Hvorfor skal den svenske SF Kino, en av de potensielle kjøperne, være mer verdifull enn kommune som eier? At de er internasjonale?

Det er fullstendig meningsløst og trist at det borgerlige byrådet vil selge en så tradisjonsrik, solid, lønnsom og profesjonell kulturinstitusjon som Oslo kino er. Det er av og til utrolig frustrerende å måtte være i opposisjon som SV-er i byen: ikke kunne forhindre at kommunen, fordi den har et byråd som ikke har nok tro på seg selv som god eier for et kulturselskap og som ikke vil se at kommunens rolle er å gjøre god filmtilbud tilgjengelig til alle Oslos innbyggere uten å ha et stort profitt hensyn er en nødvendighet, selger noe som har tatt 90 år for Oslo kommunen å bygge opp.

Verdens beste kinosystem er i fare

Norsk filmforbund, Norsk skuespillerforbund, Norske Dramatikeres forbund og Norske filmregissører mener at privatisering av de folkeeiede kinoene i Norge setter verdens beste kinosystem i fare. De leverte sin innstilling til kultur- og utdanningsskomiteen i Oslo bystyre i går.

Borgen-kunstere og musikere må ivaretas!

Borgen (Bispegata 12), et praktbygg av sitt slag, har huset kunstnere, musikere og nisjehåndverkere i tyve år. Her har lav husleia mulgigjort flere kunstere holde på med arbeidet sitt og bidra til kulturlivet i Oslo. Her har ca 30 kunstere atelier. I tillegg   er det verksted, industriell design kontorer og øvingslokaler til msuikere. PÅ 19 år har 500 band vært innom Borgen, dvs. minst 2000 musikere. 25 band øver i dag; de yngste er 11-12 år og de eldtse er over 60. Borgen representerer i dag et unikt kulturhus, et produksjonssenter og arbeidssted for kunstnere, arkitekter, musikere og håndverkere. 

Nå ser det ut til at Borgen skal rives. "Dermed inngår kunsten", som Heidi Bergsli, stipendiat ved Storbyprogrammet på Høgskolen i Oslo, påpeker i Billedkunst no. 5, 2010, "i en konsumstrategi uten hensyn til at kunsten krever sin arbeidsprosess og et fast produksjonssted." 

Bygget skal rives for at det planlagte Follobanen skal realiseres. Men det er ennå ikke klart når arbeidet skal begynne. Kulturbyråd må sørge for at kunsterne kan være i Borgen til rivingsarbeidet begynner, og de får et likeverdig alternativ, et annet sted å være etterpå. 

Ateliersituasjonen for yrkesaktive kunstnere i Oslo er prekær. Bjørvika og Fjordbyen kan bli et sted der kunstnere får mulighet til å etablere arbeidssteder. Det må finnes flere produksjonssteder for kunstere slik at de fortsatt kan bidra til et blomsterende kulturliv i byen vår.

Oslo kino må ikke selges

IT for folket

Ordfører,

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et stort og viktig verktøy for modernisering og effektivisering. Det blir stadig viktigere for næringsutviklingen i Norge. IKT er også helt sentralt for utviklingen av offentlig sektor. SV er glad for å tydelig kunne støtte denne utviklingen i forslaget om å tilby gode digitale tjenester til Oslos befolkning. 

SV mener, ordfører, at IT bør brukes for økt demokratisering og deltagelse, og for å utjevne forskjellene mellom folk når det gjelder erverving av kunnskap og informasjon. Min kollega, Ivar Johansens private forslag, en døgnåpen helautomatisk digital forvaltning, vil kunne brukes til elektronisk informasjon- og opplysningsarbeid. Kommunen og etatene skal kunne hente innspill direkte fra folket. Spørsmål og svar, debatter mellom folkevalgte og velgere skal kunne foregå åpent. Man skal kunne synliggjøre offentlige tjenester, lov og regler, plikter og rettigheter i en Livs IT struktur; folk vil kunne få muligheten til å abonnere på nyheter kategorisert på ulike interesseområder og til slutt man skal kunne bruke hele folket inkludere som høringsinstanser. Åpne for innlevering av innspill i form av kommentarer og med elektroniske skjema vil kunne bidra til større demokratisk deltagelse. 

Vi håper byrådet kan involvere bystyret i prosessen fremover. SV vil gjerne bidra på spesifikasjonen og implementeringen av en digital døgnåpen forvaltningsløsning for innbyggerne våre. 

(Bystyreinnlegg - 6.6.2012)

Høyrebyråden må høre mer på elev- og lærlingombudet!

Ordfører,

Elev- og lærlingombudets årsrapport begynner med et bilde fra en naturfagtime på Kalvskindet skole i Trondheim. Bildet er fra ca 1900-tallet. Tiden går, elevene står, ordfører. Tror kanskje man ikke var opptatt av dette i noe særlig grad i år 1900, men i dag er det en demokratisk nødvendighet at elevene kan om sine rettigheter og de kan regelverket på skolene.

Ombudet skal få ros fra SV for sin informasjonsstrategi på nettet og andre sosiale medier: Både elevombudet.no og ung.no gir masse informasjon til elevene. Navigasjonen er veldig bra gjennomtenkt slik at det virker som det ikke er en ting elevene ikke kan finne svar på. Alt fra "Slik setter du opp en CV", "Skader ved spiseforstyrrelser" til "Hvordan får du tak i kondomer?" og "Hjelp det er naken bilder av meg på nettet"! Ombudets nettsteder fungerer som en kjempeinformasjonkanal og det gledelige besøkstallet på 28 766 unike besøk forteller oss at ungdommen bruker nettstedet aktivt. Det hadde vært morsomt å sammenlikne dette med antallbesøkende på Oslo kommunenes hjemmeside, ordfører, men det tror jeg ikke vi har tall på. Det viser videre at sidene om rettigheter og klaging står for en høy prosentandel av brukerne, og statistikken viser at ombudets informasjon er lett tilgjengelig på mange viktige søkeord.

Ombudet skal også ha ros for sin informasjonsstrategi på nettet der de bruker sitt nettsted, Facebook, Twitter ogung.no helt bevisst: noe for å spre nyheter, noe for rettighetsinformasjon, noe for å spørre direkte og noe for diskjusjon.

SV er opptatt av at det skal finnes nok lærlingeplasser og lærlingene skal lykkes. Til sammen møter ombudet rundt l000 lærlinger per år. I løpet av en toårsperiode er dermed ombudet i direkte kontakt med de aller fleste av lærlingene i Oslo. Dette er svært viktig for lærlingenes medvirkning. Vi støtter, ordfører, ungdommens maktutredning og ombudets vurderinger, og går også inn for forsøk med lærlingråd, som paralleller til elevråd, slik ombudet anbefaler. 

En av henvendelsene ombudet har mottatt, har handlet om narkotikaaksjoner med hunder på skolene. SV har vært enig med ombudet i sine fleste argumenter for hvorfor dette ikke er en rettsikker praksis. Ordfører, jeg vil utfordre byråden og dermed skolene til i enda større grad å lytte til både ombudet og elevenes erfaringer med skolen - enn det de har gjort i denne saken.

SV ønsker ombudet lykke til videre i den viktige rollen de har for elevenes og lærlinbgenes rettigheter og medvirkning.

(Bystyreinnlegg - 6.6.2012)